Grunnregler

for

Det Evangelisk-Lutherske Kirkesamfunn

Vedtatt i HS 13. febr. 1998.

1. INNLEDNING
2. GRUNNREGLER
3. BEKJENNELSE

INNLEDNING

Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK) ble stiftet i 1872, som konsekvens av en flerårig strid om grunnskolens innhold, konfirmantundervisningen og deler av forkynnelsen innenfor statskirken. På den ene siden stod det offentlige, som oftest representert ved soknepresten som talsmann for så vel skole som kirke. Motparten bestod av foreldre med tilhørighet i haugianske vennegrupper, som kjempet for å ta vare på arven fra pietismen. Foreldrene hevdet at barna etter flere endringer av skolens opplegg ikke lenger fikk den nødvendige og rette kristendomsundervisning.

I mai 1866 meldte 76 foreldrepar i Ramnes herred i Vestfold barna sine ut av den offentlige skolen og begynte å drive egne skoler. Innen kort tid ble det startet tilsvarende privat skoledrift i nabobygdene Våle, Botne, Andebu, Stokke og Sandar. Etter hvert kom det skoler i Oslo, Horten, Tønsberg, Porsgrunn, Skien og flere andre steder.

Stifterne hadde antagelig ikke tenkt seg å gå til et så drastisk skritt som å danne eget kirkesamfunn. Men striden med de offentlige myndigheter innen skole og kirke tilspisset seg, og dannelsen av et eget kirkesamfunn ble etter hvert den løsningen som ble valgt.

En av de som støttet dette standpunktet, var Elling Eielsen fra Voss, stifteren av den første norske, evangelisk-lutherske frikirken i Amerika. Han besøkte haugianerne og rådet dem til å benytte seg av den frihet som de hadde fått gjennom dissenterloven av 1845. Som kirkekonstitusjon valgte stifterne å benytte konstitusjonen som Eielsens hadde forfattet for den norske frikirken i Amerika.

Kirkekonstitusjonen av 1872 inneholdt svært lite av retningslinjer for styre, økonomi, eiendomsforhold osv. Dette har vært et savn, og det er en av grunnene til at arbeidet med grunnregler er tatt opp. Men kirkekonstitusjonen vitner om et våkent og troende lekfolks bankende hjerte for å bevare sann, levende kristendom i lære og liv, og bringe den videre til kommende slekter. I knappe vendinger blir det gjort rede for grunnen til stiftelsen, bekjennelsesgrunnlaget, forkynnelse og sakramentforvaltning, preste- og eldste-funksjonen, undervisning og oppdragelse, kall av skoleholdere mv.

Noe av det som en spesielt vil legge merke til, er hvordan konstitusjonen går direkte inn i det daglige kristenlivet hos den enkelte. Hele tre paragrafer (3-5) handler om det enkelte medlems vandel, om feiltrinn, formaning, rettledning og tilgivelse. Paragraf 14 handler om den praktiske oppfølging:

"De eldste skal ha tilsyn med alt i kirken, f eks. medlemmenes daglige forhold og omstendigheter og om skolen drives rett. Videre skal de passe på at de som taler til oppbyggelse, ikke går sine egne veier, og at de holder fast ved den sunne lære, samt ellers det som er nødvendig, - og endelig at de er hverandre underlagt i gudsfrykt."

Erfaring har vist at et så klart definert "tilsyns-ansvar" også lett kunne føre til uheldige forhold. Det er derfor ikke på tilsvarende måte fulgt opp i Grunnreglene. Men det betyr aldeles ikke at eldste og prester dermed er fritatt for det kristne tilsynsansvar som Guds Ord tillegger kallet.

Grunnreglene avløser nå kirkekonstitusjonen. Vi anbefaler fortsatt lesning av sistnevnte som en nyttig påminnelse om den omsorg som denne generasjonen hadde for det daglige, åndelige liv i menighetene. Det er vårt ønske at denne omsorgen og årvåkenheten fortsatt måtte få leve videre og funksjonere åndelig sunt.

GRUNNREGLER

for

DET EVANGELISK-LUTHERSKE KIRKESAMFUNN

§1 BEKJENNELSE

Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (heretter kalt DELK) bekjenner Jesus Kristus som Frelser og Herre, og bygger på Bibelen som Guds inspirerte, ufeilbare og troverdige ord og den overordnede norm og kilde for tro, lære og liv.

DELK holder følgende bekjennelsesskrifter for å være uttrykk for den rette forståelse av hovedpunktene i Bibelen:

De tre oldkirkelige bekjennelser: den apostoliske, den nikenske og den athanasianske,

Den augsburgske konfesjon, og

Luthers lille katekisme

DELK’s bekjennelse forplikter alle menigheter, tillitsvalgte, ansatte og medarbeidere for øvrig i DELK.

§2 FORMÅL

DELK vil være menighet på den grunnvoll som er lagt - Herren Jesus Kristus selv - og som er forkynt av profeter, apostler og evangelister, og vil som menighet være med på å utbre evangeliet både i nærmiljøet og til jordens ender (1.Kor 3:10 og Ef. 2:20).

Dette tror vi skjer gjennom forkynnelse og annet oppbyggende menighetsarbeid, drift av kristne skoler og misjonsarbeid.

§3 STATUS

DELK er et registrert trossamfunn i samsvar med "Lov om trudomssamfunn og ymist anna" og består av selvstendige menigheter hver med sin egen organisasjon. DELK eier og disponerer eiendeler og rettigheter som ikke tilhører menighetene og hefter selv for sine forpliktelser og garantier.

Menighetenes navn skal inneholde et stedsnavn. Menighetene eier og disponerer selv sine eiendeler og rettigheter, herunder det som er hjemmelsført på menigheten, og hefter selv for sine forpliktelser og garantier.

Ved deling av en menighet, fordeles eiendeler, rettigheter og forpliktelser skjønnsmessig i forhold til antall stemmeberettigede medlemmer i de to nye menighetene.

Ved sammenslåing av to eller flere menigheter slås eiendeler, rettigheter og forpliktelser sammen.

Ved nedleggelse av en menighet overføres menighetens eiendeler, rettigheter og forpliktelser til DELK.

Grupper av medlemmer eller enkeltstående medlemmer har ikke krav på noen andel av eiendeler og/eller rettigheter som tilhører DELK eller en eller flere menigheter.

§4 ÅRSMØTE

Årsmøtet er DELK’ s øverste organ. Hovedhensikten med årsmøtet er å gi medlemmene i DELK innsikt i og medarbeideransvar for DELK’s virksomhet.

Representanter på årsmøtet er Hovedstyrets medlemmer og delegater valgt av menighetene. Antall delegater fastsettes ut fra antall stemmeberettigede medlemmer i den enkelte menighet. Delegatene velges for ett år om gangen. Hovedstyrets sekretær møter på årsmøtet med tale- og forslagsrett, men uten stemmerett.

Årsmøtet er åpent for alle medlemmer i DELK. Etter hovedstyrets bestemmelse kan årsmøtet også være åpent for andre enn medlemmer i DELK. Eventuell talerett for andre enn årsmøtets representanter bestemmes av årsmøtet.

Årsmøtet konstituerer seg under ledelse av hovedstyrets leder. Årsmøtet velger en dirigent, en visedirigent og to sekretærer. En av dirigentene og en av sekretærene velges blant representanter som ikke er medlemmer av hovedstyret.

Årsmøtet

godkjenner årsberetning og regnskap for DELK,

fastsetter regler for valg av tilsynsmann, prester, eldste og delegater til årsmøtet, og

behandler andre saker som hovedstyret legger fram for årsmøtet.

Årsberetningen skal inneholde en vurdering av DELK’s åndelige og administrative stilling og drift, og bør peke på utviklingstendenser, farer, problemer så vel som visjoner, håp, oppgaver, planer osv.

Menigheter, grupper av medlemmer i DELK og enkeltstående medlemmer i DELK kan sende forslag til saker som ønskes behandlet på årsmøtet til hovedstyret. Slike forslag må være hovedstyret i hende seinest 2 måneder før årsmøtet. Hovedstyret forbereder, prioriterer og avviser forslag til saker for årsmøtet. Spørsmål om hvor en bestemt sak som er til behandling i DELK’s organer står, om DELK’s stilling til et spesielt spørsmål eller eventuelle andre interpellasjoner må meldes til tilsynsmannen senest 2 uker før årsmøtet.
Saker på årsmøtet avgjøres med stemmeflertall. Ved stemmelikhet avgjør tilsynsmannens stemme. Endringer i grunnreglene vedtas med 2/3 flertall av de avgitte stemmer.
Ekstraordinært årsmøte kan sammenkalles når et flertall av hovedstyrets medlemmer eller tilsynsmannen ber om det. Årsmøtet kan vedta at et ekstraordinært møte skal holdes som lukket møte.
Årsmøtet fører protokoll over sine forhandlinger. Protokollen underskrives av årsmøtets valgte dirigent, visedirigent og sekretærer.

§5 HOVEDSTYRE

Medlemmer av hovedstyret er DELK’s prester og eldste.
Tilsynsmannen er leder av hovedstyret. Hovedstyret velger selv sin viseleder for en periode på 2 år, og ansetter selv sin sekretær. Sekretæren møter i hovedstyret med tale- og forslagsrett, men uten stemmerett.
Hovedstyret

behandler og avgjør eksklusivt tolking av Bibel og bekjennelsesskrifter med konsekvens for forkynnelse og praksis og andre saker vedrørende læremessige spørsmål,
kaller og ansetter prester, misjonærer og andre som skal være direkte underlagt hovedstyret og fastsetter lønns- og arbeids vilkår for disse,
konstituerer i spesielle tilfelle personer til tjeneste som tilsynsmann eller prest for en periode på inntil i år,
iverksetter vedtak som årsmøtet gjør, fremlegger for årsmøtet årsberetning og regnskap for DELK, et konsolidert regnskap for alle menighetene i DELK og forbereder forøvrig saker for årsmøtet,
beslutter opptak av nye menigheter og godkjenner vedtak i menighetsmøter om deling, sammenslåing eller nedleggelse av menigheter,
avgjør med bindende virkning fordelingen av eiendeler, rettigheter og forpliktelser ved deling av en menighet dersom det ikke oppnås enighet,
vedtar læreplaner for DELK’s skoler og godkjenner lærebøker til bruk i kristendomsfaget, fastsetter ansettelsesregler for personale og opptaksregler for elever i DELK’s skoler,
har ansvaret for føring av menighetsoversikt og medlemstortegnelse,
driver for øvrig DELK’s virksomhet etter de retningslinjer årsmøtet har fastsatt, herunder vedtar reglementer og instrukser som er nødvendige for virksomheten i DELK og i menighetene.

I viktigere saker skal menighetene gis anledning til å uttale seg.

Hovedstyret er vedtaksdyktig når minst 50 % av hovedstyrets medlemmer er til stede. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende.

Hovedstyret fører protokoll over sine forhandlinger. Protokollen undertegnes av hovedstyrets leder og ytterligere to av lederen utpekte medlemmer av hovedstyret.

Fullmakt til å undertegne på DELK’s vegne har tilsynsmannen sammen med to andre av hovedstyret valgte medlemmer av hovedstyret, to i fellesskap.

Hovedstyret kan selv beslutte å velge et arbeidsutvalg. Ansvar delegert til arbeidsutvalget skal fremgå av egen instruks gitt av hovedstyret.

§6 MENIGHET

Medlemskap i DELK gis ved dåp i DELK eller ved skriftlig inn melding i DELK fra person som er døpt og som gir sin tilslutning til DELK’s bekjennelse. Medlemskapet i DELK varer til det gis skriftlig utmelding. Stemmeberettigede er myndige medlemmer som er regelmessig nattverdssøkende.

Menigheten velger selv blant sine medlemmer de personer som skal ta seg av kirkelige og praktiske oppgaver, herunder eldste, personer til diakonitjeneste, skolestyrerepresentanter og delegater til årsmøtet.

Menigheten avholder et menighetsmøte minst en gang i året. Menighetsmøtet er menighetens øverste organ og fatter vedtak innenfor de rammer som følger av grunnreglene og vedtak på årsmøtet og i hovedstyret. Menighetsmøtet er åpent for alle medlemmer av menigheten. Alle medlemmene har tale- og forslagsrett. Menighetsmøtet velger selv sin møteleder.

Menighetsmøtet

godkjenner årsberetning og revisorgodkjent regnskap for menigheten,

behandler budsjett og andre saker som eldsterådet legger fram for menighetsmøtet,

fastsetter regler for valg av medlemmer til styret for menig hetens skoler innenfor de rammer som eventuelt er fastsatt av hovedstyret og/eller årsmøtet,

beslutter iverksetting eller nedleggelse av virksomhet drevet i samarbeid med en eller flere andre menigheter,

fatter vedtak om eventuell deling, sammenslåing eller nedleggelse av menigheten, og

behandler saker som tas opp av ett eller flere medlemmer. Saker som tas opp av ett eller flere medlemmer forelegges normalt eldsterådet på forhånd. Utkast til årsberetning skal inneholde en vurdering av menighetens åndelige og administrative stilling og drift og bør peke på utviklingstendenser, farer, problemer så vel som visjoner, håp, oppgaver, planer osv.

Saker på menighetsmøtet avgjøres med stemmeflertall. Menighetsmøtet fører protokoll over sine forhandlinger. Protokollen underskrives av menighetsmøtets valgte møteleder og ytterligere ett medlem valgt av menighetsmøtet.

Menighetens eldste og prest utgjør eldsterådet. Eldsterådet driver menighetens virksomhet etter de retningslinjer årsmøtet, hoved styret og menighetsmøtet har fastsatt. Eldsterådet kan utpeke en eller flere av de personer som er valgt av menigheten til å ta seg av kirkelige og praktiske oppgaver til helt eller delvis å ta del i menighetens ledelse.

Fullmakt til å undertegne på menighetens vegne har menighetens eldste i fellesskap. I menigheter med bare en eldst, har eldsten og et annet myndig medlem valgt av menighetsmøtet fullmakt til å undertegne i fellesskap. Ved transaksjoner til en verdi av mer enn 25 % av menighetens bokførte egenkapital i henhold til sist godkjente regnskap skal hovedstyret orienteres før transaksjonen bindende inngås.

Flere menigheter som ønsker å behandle saker i fellesskap kan inngå avtale om å opprette et felles styre. Slik avtale skal god kjennes av menighetsmøter i samtlige av de involverte menig heter. Det felles styre kan fatte vedtak i saker som ligger innenfor det menighetene har inngått avtale om.

§7 TILSYNSMANN

DELK velger en tilsynsmann blant sine prester.

Tilsynsmannens funksjonstid er 5 år med mulighet for gjenvalg en gang. Etter et opphold på en periode er han igjen valgbar.

Tilsynsmannens oppgaver er:

åndelig tilsynsansvar for DELK,

åndelig lederskap for prestene, de eldste og øvrige forkynnere og

administrativt lederansvar for DELK.

§8 PREST

Menighetene betjenes av kalte og ansatte prester.

Presten i den enkelte menighet har, sammen med de eldste, hyrde- og lederansvaret i menigheten.

Prestenes primære oppgaver er:

å forkynne Guds ord,

undervise i den kristne tro,

forvalte sakramentene og

øve sjelesorg i henhold til sin ordinasjonsforpliktelse.

§9 ELDSTE

Menighetene velger og kaller sine eldste blant menighetens stemmeberettigede menn.

Det velges 2 eldste i hver menighet. Unntak kan gjøres i små menigheter. Valgperioden er normalt 5 år.

De eldste har, sammen med menighetens prest, hyrde- og leder ansvaret i menigheten, og utgjør sammen med presten menighetens eldsteråd.

DELKs BEKJENNELSE OG GRUNNSYN

Utdypende kommentar og aktualisering

1. Fra trosbekjennelsen:

Gud Fader er himmelens og jordens skaper og oppholder.

Gud har skapt mennesket i sitt bilde - for at det skal tilbe, ære og tjene ham. Menneskelivet er derfor ukrenkelig fra unnfangelsen og til en naturlig død. Gud har betrodd menneskene ansvaret for å forvalte skaperverket.

Ved syndefallet ble mennesket en fallen skapning, og er dømt til evig fortapelse om det forblir i denne tilstand. Mennesket er uten mulighet til å frelse seg selv, og djevelen, Guds motstander, arbeider for å holde menneskene fast i denne fortapte tilstand.

Jesus Kristus er sann Gud og sant menneske.

Jesu stedfortredende forsoningsverk gjennom hans liv, død og oppstandelse er menneskets eneste frelsesgrunn.

Gjennom evangeliet kalles menneskene til å omvende seg og ta imot Jesus Kristus som sin Frelser og Herre. Ved troen på ham får de nåde, syndenes forlatelse og kraft til et nytt liv.

Den Hellige Ånd er sann Gud.

Åndens gjerning er å lede mennesket til tro på Jesus Kristus og til et liv i samfunn med ham. Åndens utrustning og nådegaver er en forutsetning for at det nye livet skal kunne leves etter Guds gode vilje både overfor Gud, blant våre medmennesker og i samfunnslivet.

2. Fra Bibelens dåps- og misjonsbefaling:

Kristen dåp forutsetter opplæring. Ansvaret for undervisningen i den kristne tro ligger hos kirken og foreldrene, og skal utøves i hjem og kirke. Vi ønsker å ta dette ansvaret på alvor gjennom å drive kristne grunnskoler, hvor all undervisning og oppdragelse er i samsvar med Guds Ord.

Befalingen om å bringe budskapet om frelse i Jesus Kristus ut i all verden ønsker vi å virkeliggjøre gjennom et aktivt evangeliserings- og misjonsarbeid for å nå de unådde både i vårt eget land og i andre deler av verden. Fordi vi er en del av den verdensvide kirke, og fordi de kristne utfordres av Guds Ord til å være ett, ønsker vi også å gjøre dette i et samarbeid med andre bibeltroende kristne, i den hensikt å nå flest mulig med evangeliet.

3. Fra den pietistiske og haugianske arv:

Guds Ord, dåpen og nattverden må føre til et nytt, hellig liv, og ikke bare til en forstandsmessig erkjennelse av troen.

De troende utfordres til en enkel livsførsel i hjem, arbeid og tjeneste i et samfunn preget av sterk materialisme.

Sammen med forkynnelsen av evangeliets frigjørende kraft må også Guds gode bud og vilje forkynnes som en god veiviser for det kristne livet.

En styrking av det åndelige fellesskap blant de troende er viktig i en tid preget av mye splittelse og oppløsning.

Et aktivt evangeliseringsansvar og et kristent samfunnsengasjement er begge deler en utfordring og et ansvar for de kristne enkeltvis og for den troende menighet. Det er viktig at de kristne bevisstgjøres på sitt ansvar for å ta vare på Bibelens lære. Kirken trenger et myndig lekfolk som kan gjenreise den kristne frimodighet i møte med tanker og holdninger i en sekularisert verden.

4. Om troskap mot Bibelens autoritet:

DELK vil ta avstand fra all lære som ikke holder fast ved Bibelens helhetlige budskap. Vi vil ikke skille mellom det i Bibelen som er Guds åpenbaringsord, og det som mange i dag anser som menneskelige tanker og tilføyelser.

Vi fastholder at alle skrifter i Det nye testamente, også apostlenes brev, har likeverdig autoritet når det gjelder undervisning i kristen tro og kristent liv.

Vi fastholder Bibelens undervisning om samliv og ekteskap, og avviser homofilt samliv.

Vi holder også fast ved den bibelske lære om en nådegavehusholdning hvor hyrde- og lærefunksjonen i menigheten er tillagt menn. Samtidig understrekes nødvendigheten av at både kvinners og menns nådegaver og utrustning tas i bruk i den kristne menighet.

En kirke som slik vil ivareta Bibelens autoritet, kan ikke inngå i frivillig samarbeid med dem som fornekter deler av Bibelen, eller på andre måter bryter ned tilliten til den.

Grunnreglene er vedtatt av kirkesamfunnets
hovedstyre 13. februar 1998