Frigjort og lykkelig.

Veiledning fra uklarhet og trelldom til et lykkelig liv i Kristus.

KAPITTEL 1

Av Jakob Traasdahl

2. Opplag.

Kristiania og Trondhjem.

C. Sarheim & Co's forlag. 1912

Den sanne frigjøring og lykke.

Denne boken er en samtale mellom en opplyst kristen som heter Johannes, og hans to venner Jakob og Elias.

De to venner er på hver sin måte kommet i uklarhet

Johannes: "Spørsmålet om en kristens frigjøring og lykke er både et interessant og vanskelig spørsmål. La oss derfor de Gud om nåde og lys til å få en fruktbar samtale over dette emne.

Jeg vil da begynne med å si at de kristne i alminnelig slett ikke bærer preg av å være så særlig frigjorte og lykkelige. Det syns som en hel del av dem sliter på en tung bør som de ikke kan kvitte seg med. Og jeg undres slett ikke på at verdens barn ser på dem som alt annet enn lykkelige. Hva synes du Elias?"

Elias: "Ja, det skal være sikkert. Største delen av dem som skulle være verdens lys, og i hele sitt liv og vesen vise sine medmennesker hva som er sann frigjøring og lykke, går her og sukker som om de var de mest trellbundne og ulykkelige mennesker på jorden. De kan være oppriktige, men de er dårlige anbefalingsbrev for kristendommen. Formaner ikke Paulus de kristne til alltid å være glade?"

Jakob: "Jeg for min del nærer stor mistanke til disse frie, glade kristne. Jeg er redd for at de er "lette veiløpere," som har laget seg en nokså bekvem vei ved siden av den trange. Ingenlunde er de kommet i gjennom den trange port. Sier ikke Frelseren selv: "Salige er de fattige i ånden, salige er de som sørger, salige er de som lider forfølgelse og videre."

Johannes: "Men hør nå mine kjære brødre, jeg synes virkelig at dere går til hver sin ytterlighet. Du Elias, velger gleden og Jakob velger bedrøvelsen. Men Paulus slår disse to sammen og sier om de kristne at de er som bedrøvet, dog alltid glade". Men nå snakker vi ikke mere om dette. Det var om de kristnes sanne frigjøring og lykke vi skulle tale. Nå sier skriften om de troende at de er frigjort fra lovens trelldom, fra syndens skyld, straff og herredømme. Fra samvittighetens dom, dødens frykt o.s.v. isteden for disse synder som holder trælene i trelldom, har de en full rettferdighet i Kristus. En bestandig og fullkommen forlatelse for all synd. Et urokkelig barnekår, en fred som overgår all forstand. Et Åndens vitnesbyrd i sitt indre om at de er Guds barn. Og et usigelig salig håp om herlighet hos Gud,

Må ikke dette være en overmåte salig tilstand? Men når vi nå ser oss omkring for å finne disse lykkelige og glade Kristne, hva oppdager vi da? Ååå, vi finder så få - så såre få, som i bekjennelse og liv legger en slik frigjøring og lykke for dagen.

Jeg vil først tale om de mange ulykkelige, som synes å være blant dem Paulus taler om. De som " alltid søker og ikke kommer til sannhetens erkjennelse." De er til en viss grad grepet av sannheten. De følger med hvor Guds ord forkynnes og deltar i åndelig virksomhet for Guds rike. Men tross alt dette, synes de fullkommen fremmede for "Livet i Guds Sønns tro". (Gammel bibeloversettelse fra 1884) De er til en viss grad grepet av sannheten, men ikke kraftig nok, så det kan bli en full omvendelse.