DELK-skolene er 150 år

I disse dager er det 150 siden de første DELK-skolene så dagens lys. Dette er bare delvis sant, da det i 1866 ennå ikke fantes noen DELK-menighet, eller «Den evangeliske lutherske frikirkelige Menighet i Jarlsberg med flere steder».

 

Av Alf Henrik Engen

Artikkelen er forkortet. Hele artikkelen kommer i neste nr. av Underveis.

 

Det som seks år seinere (1872) skulle føre til dannelsen av det eldste lutherske kirkesamfunn i landet vårt, startet altså som en skolebevegelse. De historiske årsakene til dette var flere, og de første kapitlene i boka til Otto Gjerpe «Fedrearv og barnefostring» går grundig inn på dette.

Men vi skal se på én iøynefallende årsak: Skoleloven av 1860.

Ny skolelov

På midten av 1800-tallet var den unge norske nasjonen både kulturelt, økonomisk og organisatorisk kommet seg så langt at vi hadde en statsmakt som innså at det måtte gjøres et krafttak for hva vi kan kalle «folkeopplysningen». Dette innebar også å øke «sekularisert innflytelse» i det norske samfunnet, ikke minst i skolen.

Skoleloven av 1860 var en omfattende lov, men vi skal se på fire vesentlige momenter.

P.A. Jensens lesebok

Grundtvigianeren og prost i Kristiania, P.A. Jensen, gav i 1863 ut en lesebok som dekket mesteparten av lærestoffet etter den nye skoleloven. Men i boka var det tatt med eventyr, prøver på norrøn mytologi og annen skjønnlitteratur. Denne boka ble autorisert som lærebok, og ble «katalysatoren» for den skolestriden som fulgte over store deler av landet vårt.

Fra omgangsskole til faste skolehus

Da kirkesamfunnet ble stiftet i 1872, kom også denne omgangsskoledriften inn i mer ordnede og ensartede former.

Kirkesamfunnets ledere ble også skolens ledere, og kirkesamfunnet overtok ansvaret for skolenes økonomi og for å skaffe lærere til skolene.

1870 og 1880-årene var en ekspansjonstid for frimenigheten og skolene. Skolekretsene kunne flere steder ha opp mot 30 elever som var det meste som var lovlig når en dreiv omgangsskole. Rundt århundreskiftet begynte så overgangen til faste skolehus med pulter og annet skolemateriell på plass. Og fram mot 1915 var det stort sett slutt på omgangsskolene.

Nye krav fra skolemyndighetene

Samtidig opplevde kirkesamfunnet nytt press fra skolemyndighetene når det gjaldt utviklingen av skolene. Som følge av ny skolelov i 1889 kom det krav om økt timeantall og økt fagkrets, og det kom krav til kompetanse hos lærerne. Flere av førstegenerasjons lærere hadde eksamener eller kurs fra offentlige seminarer. Den neste generasjon lærere skaffet seg også kompetanse på forskjellige måter. Blant annet drev kirkesamfunnet kurs for lærerne i rettskrivning og regning.

Rundt 1920 begynte kirkesamfunnet også å utgi egne lærebøker (ABC og lesebøker), og foreta omskrivninger og fornorskning av bl.a. Pontoppidans forklaring.

Men fra midten av 20-årene fikk skolene nye pålegg og krav fra skolemyndighetene. Denne gangen dreide det seg først og fremst om «ferdighetsfagene»; musikk/sang, tegning og håndarbeid. Dette var – ikke minst av praktiske grunner – vanskelig å etterkomme, men i 1941 vedtok menighetsstyret en ny skoleplan som i hovedsak fulgte fagplanene i folkeskolen.

Ungdomsskoler etableres

I begynnelsen av 1960-årene var det flere av de erfarne lærerne i DELK-skolene som tok lærerskoleeksamen. Det var disse lærerne som var «motoren» i å gjennomføre «normalplanen av 1959» i DELK-skolene, og starte forberedelsene til å drive ungdomsskoler.

Først ute var menigheten i Oslo som startet opp ungdomsskole i 1968. Deretter fulgte Vestfold som startet i 1970, og Telemark i 79.

Revisjon av kristendomsundervisningen

Dette planarbeidet førte også til at undervisningen i kristendomskunnskap ble tatt opp til grundig gjennomtenkning og revisjon. Det første som skjedde var en fornorskning av Pontoppidans forklaring. Kravet om utenatlæring ble etter hvert lempet på. Barneskolen fikk nye emnehefter, og bibelkunnskap, kirkehistorie og aktuell etikkundervisning fikk større plass. Luthers katekisme er fortsatt basisboka i undervisningen, men «Forklaringa» ble etter hvert erstattet av andre lærebøker.

Skolene åpnes for andre

Fram til slutten av 1970-årene kom elevene ved DELK-skolene i hovedsak fra hjem knyttet til kirkesamfunnet. Men dette forandret seg ved at det fra da av stadig kom søknader om opptak av elever fra andre kristne familier. Ny revidert lov om friskoler satte som krav at skolene skulle være åpne for alle elever der foreldre ønsket at barna skulle gå på en kristen friskole.

Det som for 150 år siden begynte som små omgangsskoler i Vivestad og Ramnes er i dag blitt til 5 skoler som utgjør en betydelig del av den kristne friskolebevegelsen i Norge. Skolene er fortsatt kirkesamfunnets skoler som blant annet ivaretar dåpsundervisning i kirkesamfunnet, men skolene er også en del av kirkesamfunnets misjonsoppdrag. I en tid der kristendomsopplæringen i offentlige skoler er redusert til et minimum, kan DELK-skolene sørge for en solid kristendomsundervisning samtidig som elevene er del av et kristent miljø der forkynnelse, bønn og lovprisning hører med. Så skolene som egentlig startet som en protestaksjon, er i dag, med alt det positive skolene står for, mer aktuelle enn noen gang tidligere!

Derfor er det viktig at menighetene i kirkesamfunnet stadig har skolene oppe som et aktuelt tema. Ikke minst er det nødvendig med forbønn for skoledriften, for lærerstab og skoleledelse, og for at skolene fortsatt kan være et sted der elever kan få utvikle seg positivt både åndelig og menneskelig.


Artikkelen er publisert 3. juni 2016.