Det lyser i stille grender …

Vinteren maner til innekos og hygge. Men i denne tiden når julen nærmer seg, får vi så mye mer å gjøre og tenke på. Vi forbereder oss grundig, men hvor godt forbereder vi oss på julens viktigste budskap?

 

ANDAKT

Av Sissel Bergan

Vi trenger en forankring til fortiden. Vi trenger å føre tradisjoner videre. Vi trenger freden og stillheten mer enn noen gang.

Prøv å ta deg tid i denne adventstiden – tid med barna, med familien, med dine nærmeste og andre du kan møte på din vei. Tid til samtale, samhørighet og ro.

Så tennes lysene inne og ute i by og bygd i vårt langstrakte land. Lysene inne, der mørket må vike for en eneste flamme. Lysene ute på juletrær og i gater. De vakre julestjernene med lys. Det skaper en stemning i oss. Vi lar tankene sveve videre til Bibelens ord, der Jesus selv sier: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» Joh.8,12. Mangler du lys over ting, finn ut om du er vendt mot lyset.

Vi kan se lysene rundt oss i kirken også. Lysgloben, lysene på alteret, dåpslys, og vi tenner lys for dem som er døde. På enkelte sykehjem praktiserer man lystenning. Da tennes et lys for hver enkelt ved navns nevnelse, noe som betyr mye for de gamle. Utenom rosetoget etter 22. juli markeringen var det en spesiell ting som gjorde stort inntrykk på meg. Inntil et gjerde hadde noen satt fra seg blomster, et lys og en eske fyrstikker. På en lapp var det skrevet: Hvis lyset slokner, vær snill og tenne det igjen!

I forrige uke var vi i Bjerkely kirke med 1., 2. og 3. kl. Elevene skulle blant annet tenne små lys fra det store lyset i lysgloben. De gikk så forsiktig fram mot alteret og var så redde for at lyset skulle slokke. For dem var lyset kanskje bare lys, men jeg satt og tenkte på de små som hentet sitt lys fra det store lyset, Kristuslyset, som sto høyt og fint og blafrende tilbake og ventet på å bli tent av flere.

Det lyser i stille grender
av tindrande ljos i kveld,
og tusener barnehender
mot himmelen ljosa held.

Gjennom generasjoner har vi sett lysene, fra maleri, fra bilder og minner vi selv bærer med oss, lys i sorg og lys i glede. Lysblusset i den mørke stallen der Jesus ble født, et lys i et fjøs der dyra står, et enslig lys i en slitt stake i et fattig hjem, lys fra en stolpe langs en mørk hjemvei, en fakkel ønsker velkommen til et gjestfritt hjem. I Bibelen kan vi også lese: «Dere er verdens lys. En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør, og prise sin Far i himmelen.» Matt. 5,14–16. Om vi bare kunne være et lys i verden og skinne for menneskene i våre omgivelser og kanskje tenne nye lys i vårt nærmiljø, på skolene, i kirkene og til misjonsmarkene. «Dere er verdens lys.»

God adventstid!

 

Artikkelen står i Underveis nr. 4-2017, og er publisert på delk.no 19. desember.