En gud i menneskets bilde?

De siste månedene har vi igjen blitt oppmerksomme på at mennesker forstår Bibelen forskjellig. Ekteskap og samliv har vært heftig debattert, og det samme har forkynnelsen om fortapelsen. Vi ser at det ikke eksisterer bare én forståelse av Bibelens veiledning.

Ingen av oss ser det hele og fulle bildet av hvem og hvordan Gud er. Det må vi bare innrømme. Samtidig tror vi at Gud gjennom Bibelens ord åpenbarer for oss alt det vi trenger for at vi skal lære Ham å kjenne. Gjennom det samme Ordet vil Han også lære oss å leve i fellesskap med Ham.

I Bibelens første bok står det at ”Gud skapte mennesket i sitt bilde” (1 Mos 1,27). Mye av gudsbildet i mennesket ble ødelagt av synden. Men vi som har tatt imot Kristus, er skapt på ny. Vi har blitt kledd i ”det nye mennesket, som er skapt i Guds bilde til et liv i sann rettferd og hellighet” (Ef 4,24). Nå er Guds bilde i oss gjenopprettet. Og som Guds barn mottar vi Hans veiledning til å formes videre etter Guds bilde. Da kan vi speile Guds karakter, og gjennom oss kan de som ikke kjenner Herren få et glimt av hvem Han er.

Men det finnes en risiko. I stedet for at vi blir formet etter Guds bilde og karakter, kan vi komme til å male en gud i menneskets bilde. Vi tegner et bilde av en gud slik som vi, eller samfunnet, ønsker at han skal være, for eksempel i forhold til spørsmålet om samliv og fortapelse.  Et slikt bilde av gud kan føles enklere å akseptere, forstå og tilbe. Problemet er at vi står i en åpenbar fare for å tilbe en gud som ikke eksisterer! Vi får et falskt bilde av den sanne Gud! Og verken vi eller andre kan da lære å kjenne Ham som skapte mennesket i sitt bilde.

Herren ønsker å kalle oss på ny til sitt Ord for å vise oss det sanne bildet av seg selv. Da kan også Hans karakter og vesen prege oss til et liv i sann rettferd og hellighet. Det er jo nettopp derfor bibelordet ble skrevet ned, «for at dere skal tro at Jesus er Messias Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha evig liv i hans navn» (Joh 20,31).

Bertil Andersson
Tilsynsmann

Vennskap

Det finnes fire urgamle kategorier for kjærlighet. På gresk kalles disse for storge (hengivenhet), filia (vennskap), eros (forelskelse) og agape (nestekjærlighet). C.S. Lewis skriver dette om vennskap i boken sin «Om kjærlighet»: «Den typiske åpningssetningen for et vennskap kan være noe slik som: «Hva? Du også? Jeg trodde jeg var den eneste.»»

Vennskap bindes sammen av felles interesser, ønsker og lengsler. Vennskapet er allikevel ikke bundet av vi må ha samme mening om alt. En muslim og en kristen kan være de beste venner. Vi er interessert i tro, ønsker det beste for den andre og lengter etter den ene sanne Gud. Konklusjonen vår om dette er allikevel ulik. Menighetsfelleskapet er er utmerket arena for vennskap å vokse. Det er sjelden alle i en menighet er enig om alt, det ville knapt være sunt, men kirkefolket vil allikevel ha noe felles som bare finnes i menigheten. Kjærligheten som finnes i vennskapet skiller seg ut fra eros på mange måter. En av dem er at den ikke er truet av andre mennesker. Det er alltid plass til flere i et vennskap. Man pleier kanskje det nære vennskapet best om det ikke er for mange tilstede til enhver tid, men vennskapet som bor i fellesskapet styrkes når flere kommer til.

Vennskap må pleies. Også utenfor kirketid og kirkekaffe. Kanskje du skal invitere en gammel, ny eller potensiell venn til å gå en tur eller ta en kaffe? Det er sjelden så skummelt som vi tror og gode ting kan skje.

Legg vinn på vennskapet i menigheten! Det er en form for kjærlighet der alle har sin plass, og oppgaven er enkel. La deg selv være en del av dette felleskapet! Og som alt annet i menigheten speiler vennskapet mellom søsken forholdet mellom Kristus og kirken. I vennefelleskapet i menigheten minner vi hverandre på alt vi har lært av vår Far i himmelen.

«Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far. Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer. Da skal Far gi dere alt dere ber om i mitt navn. Dette er mitt bud til dere: Elsk hverandre!»
Johannes 15:15-17

Erling Rantrud
Redaktør