En radikal kirke

– Det er behov for en radikal kirke, sa Rolf Kjøde, som var en av de to innlederne under temamøtet i regi av Kirkeforum i DELK, som ble holdt i Ryenberget kirke 30. mai. Emnet var: «Hvor mye skal kirken blande seg inn i politikken?» Om kristentro, politikk og samfunnsansvar.

 

Kjøde, som er leder for strategisk utvikling på NLA, henviste til profetene i Det gamle testamente, som ikke sparte på kruttet. – De var ramsalte i sin kritikk og med sine formaninger inn i samfunnet.

– Vi har også i dag behov for en radikal kirke som taler Guds ord, selv om det svir og folk protesterer, sa Kjøde og pekte på menneskeverdet, klimaet og økologien som eksempler på dagens utfordringer.

Kjøde sa at vi ikke må la oss diktere av «privatdogmet», at kristen tro ikke har med samfunnet å gjøre. Vi lever i et samfunn, og skal ikke være utmeldt av det.

– Vi har ikke bare en stemme når vi taler, men også når vi handler, la han til.

Han påpekte også faren ved at vi preges av gnostisk tankegang, ved at vi skiller det indre og det ytre, og ikke tar hensyn til det ytre, som også tilhører Gud og hans verden.

Kjøde framholdt at mange kristne sover i forhold til statens oppgaver og grenser.

Vi må vokte oss for en totalitær stat. Staten må skape en sann liberalitet.

– Spørsmålet vi må stille er, hva gjør samfunnet med mindretallet? Har det sin rett?

Vebjørn Selbekk, sjefredaktør i Dagen, var tydelig på at kirken skulle «blande seg» i politikken og samfunnslivet.

– Det har sammenheng med kristendommens vesens å gjøre. Kristen tro er tro, liv og kirke, slik Bibelen definerer det.

Han påpekte at det kristne menneskesyn havarerte for 40 år siden, da abortloven ble vedtatt og fosteret mistet sitt rettsvern.

– Den gang var det en sterk opposisjon mot loven, men slik er det dessverre ikke nå. For eksempel er biskopene i Den norske kirke tause som østers, påpekte Selbekk.

Han mente det samtidig var en fare ved at kirken blander seg inn i politisk kompliserte eller mer praktiske, detaljerte spørsmål, som for eksempel grenser for oljeboring eller kvoter i asylpolitikk.

– Kirken har verken kall til eller besitter noen spesialkompetanse i slike spørsmål, fremholdt Selbekk.

I samtalen kommenterte Kjøde dette med at det er en fare for at vi kan bli for lite konkrete.

– Vi har et skapelsesmandat og vi kan finne retning på et svar, hevdet Kjøde.

 

Tekst: Boe Johannes Hermansen

Artikkelen er publisert 6. juni 2018