Et nødvendig brev

Det er en kommentar vi har møtt fra flere i det senere: Hvorfor var det nødvendig å sende et slikt brev til flere tusen mennesker for ting som ligger mange tiår tilbake i tid? Det vil rippe opp i gjengrodde sår; la det få ligge. Det kan føre til konsekvenser vi ikke kan ane rekkevidden av.

 

Media vil kaste seg over saken, DELK vil kunne komme veldig dårlig ut. Det hele er en ganske flau sak for oss. Er dårlig skole tidligere en god reklame i dag? Og hva med de lærerne som vil føle seg uthengt? For ikke å si: Det var ikke bare bra på andre skoler heller.

 

Et hundretalls tilbakemeldinger

Vi har vært gjennom alle innvendingene; til dels hatt dem selv også. I slutten av april sendte likevel DELK ut omkring 2300 brev til tidligere elever i våre skoler, etter en prosess som varte i nesten to år. Brevet ser du et annet sted i bladet. I tillegg ligger det på DELKs hjemmesider, og har vært gjengitt i en rekke medier.

Når dette skrives, har det snart gått en måned siden brevutsendelsen. Bølgetoppen av tilbakemeldinger tror vi er nådd; vi har fått omkring hundre. I hvert fall har vi fått mange nok både av muntlige og skriftlige responser til å gjøre en oppsummering.

Var det rett av DELK å sende brevet? Dette har vært og er en krevende sak for oss som arbeider med den. Men det er ikke vi, men de berørte, som bærer den største smerten. – Har så brevet hatt noen betydning?

Takk at dere skrev brevet

Svaret er uten tvil ja. Nesten alle tilbakemeldingene sier: Takk for at dere skrev dette brevet. Det kom sent, men gjorde godt. En sier sogar: Dette er det beste brevet jeg har fått. Noen få sier også: Dere skulle latt være å sende brevet. Nå trenger jeg nye tredve år for å legge dette bak meg igjen. De fleste tilbakemeldingene har også fortellinger om beklagelige hendelser knyttet til skole og kirke som har satt ødeleggende spor i livet.

Det er ingen tvil om at ‘DELK-systemet’, med utenatlæringen, den mørke forkynnelsen og utenforskapet i kameratflokken var med og tok fra mange en lykkelig barndom. Det er liten grunn til å tvile på sannheten i de mange alvorlige beretningene vi har fått.

Av 2300 mottakere er det omkring 2200 som ennå ikke har svart. Hvem er de, og hva mener de? Vi tror at de fleste av dem er DELKere som ikke føler de har mye å klage på fra skoletiden og oppveksten. Eller de har forlatt DELK og har ikke noe behov for å melde tilbake. Noen er bitre, men skriver ikke. Andre vil vi fortsatt høre fra.

Bred mediedekning

Saken har fått bred dekning i media, både i NRK og noen andre riksmedier, i tillegg til mange lokalaviser. Det har vært krevende, men har media vært ubarmhjertige? Det vil vi ikke si. Det har vært noen ubehagelige overskrifter, men slik er media; de har selv regien og avgjør hva som skal frontes. Så har vi også lært noe om hva vi ikke skal gi media av spissformuleringer. Men vi er gjengitt rett, og medias egne kommentarer er stort sett positivt anerkjennende: Flere kirkesamfunn bør gjøre som DELK har gjort, er omkvedet.

Hva med lærerne?

Hva så med de lærerne som opplever seg urettferdig uthengt og negativt omtalt? Flere av de som var lærere i DELK på 60- til 80-tallet, lever fortsatt. Flere har minnet oss om at skolen på den tiden var underlagt et ganske rigid system som kirken, støttet av mange av hjemmene, påla skolen, og som lærerne var forpliktet til å følge. Mange lærere var sterke pådrivere for forandringer i skolen, og forholdene bedret seg etter hvert. Så var lærerne også mennesker som iblant gjorde feil og behandlet elever dårlig, noe mange av dem beklager i ettertid. Det som rammet barna på en urett måte, skal ikke unnskyldes, og brevet var nødvendig. Men de som var lærere i den aktuelle tiden, skal også ha anerkjennelse og takk for arbeidet de gjorde i DELKs skoler. Dette gjelder også mange forkynnere, prester og eldste. Slett ikke alle sto for ‘den harde linje’; bildet er langt mer sammensatt og nyansert.

Krevende oppfølging

Det kanskje viktigste gjenstår: å komme de mange i møte som har tatt kontakt med oss. Da snakker vi om samtaler, enten en-til-en eller i grupper. Kanskje vil det bli mulig å få til en forsoningsprosess noen steder hvor tidligere elever møter tidligere lærere og ledere i kirken. Andre former for oppfølging og støtte kan også tenkes.

Summa: Noen av oss var usikre på om dette var rett helt fram til brevutsendelsen. Tilbakemeldingene viser at det var riktig å gjøre det. Det har satt i gang prosesser i kirkesamfunnet vi vil være tjent med på lang sikt.

Vi takker for forbønn og støtte fra veldig mange i denne tiden. Vi takker også Gud for hans ledelse i arbeidet slik vi har opplevd det, og at han har gitt kraft til å komme igjennom en turbulent tid, både for oss og mange berørte. Nå er vår bønn dette: At Gud vil komme til de mange sårede, skuffede og bitre og skape heling og gi styrke. Kanskje kan også DELK bli en del av helingsprosessen framover.

Elisabeth Fehn Olsen
leder forsoningsutvalget

Rolf Ekenes
tilsynsmann

 

Artikkelen sto i Underveis nr. 2-1018 og er publisert på delk.no 27. juni 2018