Fra Ekenes til Andersson – DELK får ny tilsynsmann

Nittende mars i år ble det kunngjort at Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn har fått ny tilsynsmann. Vinneren av den siste valgrunden var Bertil Andersson, som fikk 66,2 % av stemmene til de 631 medlemmene som gikk til urnene gjennom to valgrunder i vinter.

 

Tekst: Jostein Bendiksen
Foto: Gunn Andersson

 

Tolvte tilsynsmann
Andersson blir kirkesamfunnets tolvte tilsynsmann. Han overtar etter Rolf Ekenes, som har sittet i vervet i åtte år. I kirkesamfunnets snart 150-årige historie er det Ole Antonsen Gjerpe som har sittet lengst som tilsynsmann; fra 1922 til 1951, hele 29 år. Ole Fadum satt nesten like lenge som tilsynsmann, fra 1951 til 1979. Tilsynsmannrollen har eksistert siden kirkesamfunnet ble til.

Underveis tok en prat med Rolf Ekenes om tiden som den øverste tillitsvalgte i kirkesamfunnet. Selv trekker han frem noen oppturer: «Av de tingene som fyller meg med mest glede, kunne jeg nevne mange: gode frukter av noen menighetsfusjoner, et yngre og svært engasjert prestekollegium, et tydeligere fokus på vår lutherske arv, en fornyelse av Sankthansstevnet, en ny styringsstruktur med hovedstyre, rådsmøte og generalforsamling som fungerer bra, DELKs tydeligere tilstedeværelse i felleskirkelige fora, det sterke engasjementet for planting av nye menigheter, en fornyelse av misjonstenkningen – for bare å nevne noe.»

Gamle og nye DELK
Men Ekenes har også opplevd noen utfordringer i perioden: «Av de mer utfordrende hendelser dominerer nok saken om beklagelsesbrevet til mer enn to tusen tidligere elever hos oss. Den har pågått i tre år og er ikke ferdig, selv om hovedtrykket er over. Spenningen mellom det såkalte gamle og nye DELK har også satt sitt fotavtrykk i hverdagene, mest på godt, men også iblant som litt krevende. Så skulle jeg ikke minst gjerne sett at kvinner hadde fått mer plass og større ansvar i DELKs ledelse. Her har vi forsømt oss. Kvinner utgjør den klart største delen av aktive kristne i menighetene. Det vises altfor lite igjen i lederforaene.» Ekenes har hatt mange oppgaver som tilsynsmann i disse åtte årene. Underveis lurer på om det er noen oppgaver han ikke har hatt – eller gjerne skulle gjort mer ut av; «Jeg har ikke vært organist – av veldig gode grunner. Å ha mer tid til forkynnelse og bibeltimer skulle jeg gjerne hatt; kanskje kommer den nå? Så har det blitt noen oppgaver som fredsmekler – både i embets medfør og utenom. Slett ikke alt har gått bra – men noe! Ellers er det å skrive noe av en lidenskap; skulle gjerne gjort mer av det. Kanskje blir det litt mer nå?»

Noen frilommer
Rolf Ekenes innrømmer at vervet som tilsynsmann er krevende og tar mye tid. «Oppgaven som kirkesamfunnsleder har lett for å bli nesten altoppslukende. Samtidig må man lage seg noen frilommer gjennom dagene – jeg snører joggeskoene så snart jeg kan. Ellers prøver jeg å koble helt av iblant – for eksempel på hytta eller på sykkeltur med Beate. Hvis ikke forsvinner tjenestegleden. Det er ikke spesielt fromt eller forbilledlig nesten aldri å ta fri.» Når han blir spurt om hva han håper han vil bli husket for, svarer han slik; «Kanskje som en som har et ganske lyst sinn og plass for smilet midt i alt alvoret? Eller som en som lyttet og lot folk snakke ferdig? Eller gjorde DELK litt mer synlig og tydelig utenfor våre egne vegger? Det håper jeg i hvert fall. Men aller helst: for at han løftet fram den enkle Jesustroen i hverdagen som det aller viktigste for et menneske.»

Å bli en tilsynsmann
Så, hvordan blir man klar for en rolle som tilsynsmann? Det er ikke en lett jobb. Man er den øverste leder i et kirkesamfunn som har fått stadig mer oppmerksomhet utenfor egne rekker de siste årene. Ekenes tror at arbeidet med misjon har formet ham som leder: «Årene på Madagaskar ga meg stor glede over trossøsken i andre sammenhenger, også utenfor den lutherske leir. Misjonærårene gjorde at jeg fikk et grunnleggende økumenisk sinnelag, og ufattelig glede over evangeliets frigjørende kraft. Tiden som feltleder de siste årene ute formet meg også. Tilbake i Norge fikk jeg fem år som daglig leder i NORME – Norsk Råd for Misjon og Evangelisering – med over 40 kirkesamfunn og organisasjoner som medlemmer. Det gav meg et stort kontaktnett til ledere i kristen-Norge som har formet meg mye og gitt meg venner for livet. Og i tillegg gitt DELK et verdifullt nettverk.»

Tilsynsmannens ansvar
Søndag den trettende januar i år leses det opp et brev fra Bertil Andersson i gymsalen på Skauen skole. Han har blitt stemt fram til andre runde i tilsynsmannvalget, og forstår at han kan bli den neste kandidaten til embetet. For å vise litt av kvalene ved å ta på seg en slik oppgave, har han forfattet et brev til eldsterådet og til menigheten: «Menneskelig sett er det noen sider ved en slik lederposisjon som virker spennende og inspirerende. Men utfordringen for meg er at disse sidene oppleves mest knyttet til min menneskelige lyst til ære. Når jeg derimot tenker på alt ansvar en tilsynsmann skal bære, alle utfordringer han møter og de motsetninger han må håndtere, må jeg erkjenne at jeg har veldig lite lyst på en slik oppgave.» Konklusjonen i brevet er derimot slik: «Likevel, når så mange viser meg tillit i dette valget, må jeg lytte. Mitt liv og min tjeneste tilhører ikke lenger bare meg selv. Herrens ord i Matt 10,38 og Matt 16,24-25 om å ta opp sitt kors og følge Jesus, har talt veldig sterkt til meg.» Nå er valgrundene over, og Andersson kjenner på mange ulike tanker og følelser ved å være den neste tilsynsmannen. Underveis vil også høre hva han tenker om oppgaven: «Det er flott å oppleve en slik demokratisk ordning etter bibelsk forbilde der nettopp de aktive medlemmene gir sin stemme. Å få et votum slik som dette fra kirkemedlemmene gjør meg ydmyk, samtidig som at tilliten også styrker frimodigheten. Det var likevel spesielt å gå gjennom en slik valgrunde. Noen hadde på forhånd hintet mer eller mindre om at jeg var en sannsynlig kandidat til å bli valgt. Men jeg visste jo ikke om jeg skulle ta det på alvor.»

Ser fram til å ta fatt
Bertil Andersson er ikke oppvokst i DELK, og har heller ikke lang fartstid i kirkesamfunnet. Nå er han dets øverste leder. Hvordan kjennes det? Andersson er ydmyk ovenfor oppgaven: «Da jeg første gang forstod at det faktisk kunne bli slik, ble jeg både overrasket og litt spørrende. Selv om jeg kanskje var blitt litt kjent for DELK-medlemmer som utsending til Mongolia, hadde jeg jo ikke vært i tjeneste som prest mer enn omtrent to år. Derfor trodde jeg ikke det var så sannsynlig at jeg skulle bli valgt. Men tanken på at det skulle kunne bli slik, opplevdes mest som en byrde. Hvis jeg skulle bli tilsynsmann, ville det bli mitt kors å bære et slikt ansvar. Samtidig hadde jeg etter at jeg kom hjem fra Mongolia, gått gjennom en skikkelig kamp med Herren med tanke på kall og fremtid. Denne kampen resulterte i at jeg på ny måtte overgi meg til Herrens ledelse. Derfor var det egentlig ikke noe annet alternativ for meg enn å stille meg til disposisjon. Nå en tid etter prosessen ser jeg fram til å ta fatt på oppgavene som venter.»

Andersson skal ta over etter en annen stødig kar. Ekenes og Andersson har ikke en veldig lik bakgrunn, men likevel er iveren for misjon en fellesnevner. Bertil Andersson forteller: «Jeg har hatt gleden av å arbeide sammen med Rolf i ulike utvalg de siste årene. Og tidligere hadde vi også en god dialog da min familie var utsendinger til Mongolia. På mange måter tror jeg at Rolf og jeg tenker ganske likt. Det gjelder kanskje spesielt ønsket om at DELK skal ha et utadrettet fokus både i Norge og i andre land. Et slikt fokus har vi allerede ikke minst gjennom skolene våre. Men både menighetsplanting i Norge og utsendelse av misjonærer vil være viktig framover.»

Videreføre et frigjørende evangelium
Apropos fremtiden; hva tenker DELKs nye tilsynsmann om fremtiden for kirkesamfunnet han nå skal lede? «DELK skal gjenkjennes på en ydmyk, men tydelig formidling av Guds ord til omvendelse og liv i tro,» responderer Andersson. «Jeg ønsker at vi viderefører et frigjørende evangelium slik det blir utlagt i sann evangelisk-lutherske forkynnelse. Jeg drømmer om at Norges folk på ny skal vende seg til Herren, og at DELK skal kunne være et av de verktøy som Herren kan bruke for å lede sitt folk.»

Til sist vil vi vite hva Rolf Ekenes har planer om å gjøre nå når han går inn i pensjonistenes rekker: «Jeg tror ikke det blir noe problem å bli pensjonist. Listen over ting å ta tak i – både de selvvalgte og de konepålagte – er lang som en stang. Klart jeg skal slenge meg på sofaen også iblant – det er pensjonisters privilegium. Men jeg får neppe liggesår.

Vi ymter frampå om hans tidligere liv som lokalpolitiker. Kan noe slikt skje igjen? «Ja, det er riktig at jeg har vært to perioder i kommunestyret tidligere. Hvem vet, kanskje kan det bli et comeback? Nå får jeg plutselig litt tid til overs…»

Artikkelen er hentet fra Underveis nr. 2-2019, og er publisert på delk.no 5. juni 2019.