Kristne verdier – festprat eller hverdagsliv?

En viktig verdisamtale har utspilt seg i aviser og andre medier i forkant av denne høstens stortingsvalg. Spørsmålet har blitt reist: Finnes det kristne verdier? I så fall hvilke? Og hva er det som skiller dem fra verdier alle og ikke bare kristne har?

 

Flere verdiuttrykk har blitt løftet fram: frihet til å tro og leve ut sin religiøse overbevisning er en viktig verdi. Så sant – men er den spesielt kristen? Mange ikke-kristne vil si det samme. Alle menneskers likeverd er en annen verdi. Igjen: viktig. Men genuint kristelig? De fleste humanetikere vil kjempe for det samme. Hva med demokrati og likestilling? Begge deler har sterk støtte i tradisjonelt kristne samfunn. Men de har ikke enerett på dem, tvert imot.

I debatten er det spesielt tre verdier enkelte har trukket fram som uttrykk for det vi kan kalle kristne verdier. Det betyr at de vises tydelig igjen i Bibelen, de løftes fram av Jesus, og vi som ønsker å praktisere dem henter inspirasjon til det først og fremst fra disse sammenhengene

Den første kristne verdi som nevnes, er nøysomhet. Gjennom både Jesu undervisning og de øvrige tekster i Det nye testamentet rettes det et kritisk søkelys mot havesyke, grådighet og pengebegjær. Kristne har i alle år strevd med å leve etter dette idealet. Man kan trygt si at denne verdien er under press i våre dager, men trengs mer enn det meste i en verden preget av ekstreme forskjeller og rystende fattigdom.

En annen verdi som løftes fram, er gavmildhet. Utfordring til å gi og dele med andre som trenger vår tid, penger og omsorg, nevnes i Bibelen som en del av nestekjærligheten. Muligheten til å gi er ikke likt fordelt i verden. Men det gjorde inntrykk gjennom våre år på Madagaskar når vi la merke til at det alltid var kollekt uansett type kristent møte, og at alle ga, selv de fattigste. Det var et gjensvar på hva de selv hadde fått gjennom evangeliet. Det bør være minst like selvsagt for oss som vestlige, rike kristne i dag alltid å ha kollekt på våre samlinger – i ren glede og av samme grunn.

Den siste av de tre kjerneverdiene som pekes på, er fiendekjærligheten. Kanskje er dette den mest genuine kristne verdi vi har. Å elske endog sin fiende er ikke noe vi finner i noen andre trosretninger. Snarere ser vi det motsatte. Jesus utfordrer oss til å be for de som ikke vil oss vel. Da berøres mitt hjerteforhold til den jeg ikke liker. Da er vi på hverdagsnivå og ikke festtalen. Forfulgte kristne mange steder i verden viser nettopp denne utrolige holdningen overfor sine forfølgere og drapsmenn i dag.

Nøysomhet, gavmildhet og fiendekjærlighet. Det finnes ganske sikkert flere verdier vi kan kalle kristne. Som løftes fram i Bibelen og vi henter inspirasjon til fra Jesu liv og undervisning. Men det holder godt med disse tre i første omgang. Spesielt for vår neste.

Rolf Ekenes

Tilsynsmann