Kvinner I

For noen uker siden arrangerte Kirkeforum i DELK et åpent møte med tittelen ‘Nei til prest – ja til hva?’, hvor søkelyset ble satt på kvinners plass og oppgaver i vårt kirkesamfunn med tanke på det såkalte tjenestedelingsprinsippet.

 

Dette innebærer at det er menn som etter vår forståelse av de bibelske tekstene skal ha det åndelige hyrde- og læreansvaret. Det betyr blant annet at tjenesten som eldste eller prest tillegges mannen. For øvrig står de fleste oppgaver åpne også for kvinner.

Dette er et syn vi deler med en rekke kirker og kristne organisasjoner verden over. Samtidig ser vi at stadig flere kirker åpner for full deltakelse på alle plan for begge kjønn. Selv om vi har respekt for de kirker som har dette standpunkt ut fra en annen tolkning av de samme bibelske tekstene og ikke fordi de mener at Paulus’ formaninger er utdaterte, deler vi ikke dette standpunktet i DELK.

– DELK-kvinner er en skikkelig pariakaste. Slik lød en kommentar jeg hørte for en tid siden. Hun som sa det, mente kvinnene alltid ble skjøvet ut og ned i vår kirke. Hun opplevde seg lite verdsatt og møtte sjelden oppmuntring til tjeneste ut fra sine nådegaver. Nå har hun sin kirketilhørighet et annet sted. Det er en alvorlig anklage, og vi skal ikke feie den til side, selv om jeg ikke tror den er dekkende. Kvinner har alltid båret store deler av arbeidet i våre menigheter, også iblant lederoppgaver, selv om de ikke har hatt hyrdeansvaret.

For noen år siden arbeidet en kommisjon i DELK, bestående av både kvinner og menn, med spørsmålet om menns og kvinners tjeneste i vår kirke. Den gjorde et omfattende arbeid og konkluderte med at vi ønsker å understreke at menn og kvinner er likeverdige, men at de på noen områder har forskjellig tjeneste. I samme oppsummering hvor kommisjonen peker på de oppgavene de mener tillegges mannen, understreker de også hvilken utfordring vi har på dette området: ‘DELK har en bibelsk forpliktelse til å legge til rette for en praksis der den rike nådegaveutrustning som kvinner likeså vel som menn har del i, får utfolde seg – til Guds ære og til menighetens oppbygging. Den store ressurs som kvinnene og deres nådegaveutrustning er, må utnyttes i et dynamisk og kreativt samspill med de menn som er satt til å ha hyrdeansvaret.’ Skjer det omkring i våre menigheter?

Hva kan så kvinnene gjøre – i tillegg til de pedagogiske, administrative og organisatoriske oppgavene? De kan blant annet forkynne ‘til oppbyggelse, formaning og trøst’ (1 Kor 14,3) så lenge hyrdeansvaret ivaretas av en eldste eller prest. Dette understreker den samme kommisjonen. Blant haugianerne, som DELK er åndelig arvtaker til, spilte kvinnene en betydelig åndelig rolle i mange av vennesamfunnene, også som forkynnere og i åndelige lederoppgaver, uten at de hadde hyrde- og læreansvaret. Også mange av kvinnene i DELKs tidligere tid var betydelige åndelige lederskikkelser, ser vi i vår kirkes historie. ‘Nøtlandspresten’ Martine Jensen er bare en av dem.

Vi trenger ikke nye regelverk. Vi kan bare praktisere de vi har.

Rolf Ekenes

Tilsynsmann