Min bibelhelt VII: Josef, tømmermannen

I serien «Min Bibelhelt» forsøker jeg å se på hvordan de ulike bibelske personene kan være forbilder for oss. I Bibelen møter vi mange mennesker, mer og mindre prektige, som med sin Gudstro kan lære oss noe vi selv kan ta med i vårt kristenliv. Denne gangen skal vi se på Josef, tømmermannen, Marias mann og Jesus sin jordiske pappa.

 

Erling Rantrud
Tekst og illustrasjon

 

Jeg har alltid beundret de som kan snekre og lage ting. De som fikser og får ting til. Det er slik jeg ser for meg Josef. En handlingsmann som ordner opp. Vi hører ikke veldig mye om ham i evangeliene, men han er der. En solid figur litt sånn i kulissene. Hva kan jeg lære av ham?

Josef var forlovet med Maria. Et jødisk ekteskap startet ganske annerledes enn vårt. Forlovelsen forpliktet mye mer enn i dag. Den startet med at ekteskapsløftene ble inngått. Deretter fulgte en ventetid på et år. I denne perioden skulle mannen forberede det nye hjemmet, og kvinnen skulle sammen med sin familie forberede bryllupet. Etter et år var det stor bryllupsfest over flere dager, og konen flyttet inn til mannen. Det må ha vært i løpet av dette venteåret at Maria fikk det himmelske budskapet om at hun skulle bli mor til Jesus.

Det må ha vært et nederlag for Josef å høre at Maria var gravid. Den eneste naturlige forklaringen måtte være at hun hadde vært sammen med en annen mann. Uansett hvordan det hadde gått til, var det en forferdelig tanke for Josef. Han hadde nå to valg. Enten å anklage henne for utroskap og skille seg fra henne (avbryte forlovelsen). Det ville føre til at hun ble ført frem for en domstol og helt sikkert bli dømt og straffet. Eller så kunne han skille seg fra henne uten å anklage henne for en domstol. I stillhet (Mat 1,19). Forskjellen på de to var at med det siste kunne ingen andre anklage henne heller, og hun fikk være i fred. Selv om hun måtte leve med skammen og problemene det var å få barn utenfor ekteskap. Dette var det barmhjertige valget, og det var det valget Josef tok.

Så får Josef svaret på mysteriet. Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. «Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten: Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Gud med oss. Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til seg som sin kone. Matteus 1,20-24

Josef gjør det som Herrens engel påla ham. Det gjør han flere ganger også. Etter at Jesus var født, fikk han en ny beskjed i drøm. Han måtte ta med seg Maria og barnet og flykte til Egypt for at ikke Jesus skulle bli drept av kong Herodes. En siste gang får han beskjeden om å vende hjem til sitt eget land. Hva må han ha tenkt? Han skulle oppdra Guds sønn. Messias. Verdens frelser. Og han var bare en enkel tømmermann. Hva skulle han lære Gud? Jeg tror han lærte ham de enkle, gode og viktige tingene. Snekre, trekke ut spiker, reparere det som er ødelagt, arbeide jevnt og trutt og trofast. Ta seg av de rundt seg og leve et stillferdig liv der godt nok er godt nok. Og ikke minst: Med Guds hjelp vise trofasthet og hengivenhet til sin familie.

Hva mer kunne han gi til Jesus? Det slår meg at uten Guds hjelp hadde ingenting av dette skjedd. Hvis Josef var alene om valgene, ville han gått fra Maria, og både hun og Jesus ville være hjelpeløse. Men han lyttet til Gud og tok imot den veiledningen han fikk! Det vil jeg lære av Josef. Å gå den veien Gud legger foran meg. Det er ikke alltid at mine første valg er de beste. Gud, lær meg å lytte til ditt ord og vente på din veiledning. Amen.

 

Artikkelen står i Underveis nr. 4-2018, og er publisert på delk.no 10. desember 2018.