Moderne – eller modig?

Det er utfordrende å leve som en kristen. En sann tro består som kjent i å elske Gud over alle ting – og min neste like mye som meg selv. Altså veldig mye. Som en side ved nestekjærligheten utfordres vi som kristne til å engasjere oss i samfunnet vi er en del av, og løfte opp problemstillinger som er viktige for menneskelivet.

 

Og det er her beskyldningene dukker opp om at kirken og de kristne er håpløst umoderne og bakstreverske. Kirken, eller i hvert fall deler av den, tar stadig på nytt opp temaer som for lengst er ferdigsnakket etter folks mening. De togene er gått, og livet pågår nå et annet sted. De litt mer moderne temaene vi virkelig trenger snakke om er helt andre enn de som noen kristne fortsatt drar fram. Likekjønnet samliv og samboerskap er bare to eksempler. Livets ukrenkelighet og de ufødtes rett til liv et annet. Livets to utganger og muligheten for å gå fortapt er en utfordrende tanke som mange mener er overmoden for enten parkering, eller for radikal modernisering til dagens tenkemåte.

La det være sagt: Vi fordømmer ikke de som mener annerledes her enn det vi gjør. Og homofile og folk som velger annerledes på ulike livsområder vil alltid være velkommen til våre sammenhenger. Samtidig vil vil framholde med frimodighet det vi mener er rett ut fra vår bibelforståelse.

Heller enn å være moderne trenger vi nå å utfordres til å være modige. Hva vil det si å være en modig kirke i dag? Vi farges så utrolig fort av samfunnet omkring oss i meninger og holdninger. Vi skulle være den gode, sterke og sårt nødvendige annerledesrøsten, stått for de viktige motstrømstankene, det som utfordrer på annet vis både innen politikk og samfunn. Ikke minst fordi vår Herre og mester kaller oss alle til radikal omvendelse, både i hjerte, sinn og liv. Ikke noe mindre.

I stedet blir vi veldig opptatt av å gjøre kristendommen ‘relevant’ for folk. Og ja – rett forstått skal vi være opptatt av det. I betydningen formidle det aktuelle Guds ord inn i den situasjon mennesker befinner seg i akkurat der og da. Relevante i denne forstand skal vi være. Jeg har levd i to tiår sammen med afrikanske kristne i deres kontekst. De er mestere i å hente fram bibelord som går rett inn i hverdagen til den de snakker med. Det vår hjemlige kirke i dag ofte gjør i sin ‘relevantisering’, er å fremme en tilpasset kristentro, spiselig for folk flest. Mens den bibelske tilknytning mildt sagt er svekket.

Et eksempel: de alvorlige bibelord vi har om fortapelsens rystende mulighet blir av stadig flere teologer i våre dager enten problematisert eller ganske enkelt avskrevet som en utdatert forestilling. I stedet fremmes den tanke at alt går nok bra til slutt – for alle. Det mangler i hvert fall ikke noe på modernitet i påstanden

Da er det mer modig å lytte til hans stemme som lærte med myndighet og ga håp til de han møtte. Han som også sa: Dommen hører Herren til. Har vi mot til å lytte til de ordene? Og formidle dem til verden omkring oss?

Rolf Ekenes

Tilsynsmann