Ny misjonssituasjon – også for DELK? «Ikke la oss være i fred!»

I dag lever vi i en fortettet og anspent verdenssituasjon. En endeløs rekke av mennesker – mødre, barn, splittede familier – har flyktet fra grufulle krigshandlinger med sine traumer.

 

Tusener på tusener av hjem – familiebilder, spisebord, leker, senger – ligger knust tilbake.

Ikke få kristne er rammet, og ofte er de rammet hardere. Midt i dette og på forunderlig vis vokser Jesu Kristi kirke.

Kraften i evangeliet og Åndens frukter er påtagelig og virksomt tilstede. Mange med muslimsk religiøs bakgrunn spør seg om islam: Hva er dette for en religion? Mange blir ateister. Men det finnes pålitelige beretninger om at mange i disse tider møter Jesus Kristus – og svarer på Hans kall. Den raskest voksende kirken i dag er sannsynligvis blant den unge befolkningen i Iran der det å bli kristen er forbundet med fare for tortur og fengsel.

Det kristne vitnesbyrd har etter den arabiske våren blitt tydeligere og sterkere. Når angrep og overgrep skjer, er det vanlig at svaret er: WE HATE YOU! Ondskap og hevn får ny uhyggelig næring. Da en kirke nylig ble angrepet og vandalisert i Egypt, varte det ikke lenge før et stort banner ble hengt opp på den ødelagte kirken: WE LOVE YOU! Kristne slår ikke tilbake, men går til sine ødelagte kirker for å bygge dem opp igjen. Flere kirker i denne delen av verden forstår martyriet og lever tilgivelsen. Troen brer seg. Mens i noen områder har de historiske kirkene blitt kastet ut og finnes ikke lenger.

Denne høsten hadde DELK-skolene igjen sin misjonsuke. Støtten og oppmerksomheten gikk til SAT-7. En forunderlig sterk tjeneste via TV-kanaler som sender kristne og samfunnsbyggende program inn blant store mengder av folk som ellers bare har tilgang til sensurert informasjon og der skoler mangler eller fungerer dårlig. Det sendes på tre hovedspråk: arabisk, farsi, tyrkisk. ‘Alle’ kristne i Iran f. eks. kjenner og lytter til Sat-7s kristne program. Tusener av barn i flyktningeleirer får tilgang til god undervisning

DELK-misjon langs nye veier?

For en del år siden var det en stille vekkelse særlig blant iranere som var kommet til Norge. Rundt 500 ble døpt. UDI som behandlet asylsøknader, forholdt seg svært tvilende til om deres trosskifte var ekte. Siden er disse døpte blitt spredt rundt omkring og har fått lite oppfølging. Et håp ble tent. I det senere har mange blitt opptatt av spørsmålet: Men hva skjer etter konvertering? Har de døpte fått hjelp til å bli rotfestet i sin tro? Hva skjer når traumer og livets vanskeligheter vender tilbake? Hva betyr menighetstilhørighet for en konvertitt? Den må være noe mer enn samling søndag formiddag. Den er deres nye familie. For noen blir truet på livet av sine nærmeste – på grunn av sin nye tro. Våre nye søsken trenger mennesker å feste tillit til. Et sted å søke tilflukt. «Ikke la oss være i fred!» sier mange til oss norske kristne.

Fremdeles vil noen bli kalt og sendt for å reise ut, lære nye språk, vende seg til en helt annen kultur – for der å la Kristus bli kjent. Kanskje færre familier med barn. Noe av misjonshistorien bak oss med barn som ble adskilt fra foreldrene på grunn av misjonskallet, er neppe et spor å fortsette i. Utsendelser på den ‘gamle måten’ har ofte en tendens til å bli både svært kostbare og kortvarige.

En av våre hjemvendte misjonærer som nå står midt i arbeidet blant innvandrere i Norge, sier: «Jeg har aldri vært mer misjonær enn nå!»

Det nye?
• At helt vanlige kristne ‘ser’ de som nå er kommet til oss. Ser dem med Jesu blikk, elsker og bryr seg slik Han elsket. Slik kan evangeliet også finne nye veier tilbake til mange land og folk.
• Den nye misjonsstasjon er kanskje kirken der menigheten lever sitt nye fellesskap. Og hjemmene våre der en ny type gjestfrihet kan vokse fram.
• Hvem sendes ut? Disipler flest. Kompetanse? Det som skal til for å være leksehjelp, vennekontakt, samtalepartner. Også trengs det at vi tar imot og tar vare på frimodigheten til både å kunne vitne personlig, og forklare, når det gis anledninger.

Mange menigheter i dag mister oppslutning, og mye fokus og energi går med på trivselstiltak for de som fortsatt går der. Kan et nytt engasjert fokus på og møte med ‘innflyttere’, være noe av menighetens åndelige redning? I dette møtet skjer det allerede store ting og Jesus Kristus trer fram. Flere menigheter i DELK lever midt i den nye misjonstid!

Ulf Asp 
misjonssekretær

 

Artikkelen står i Underveis nr. 4-2017, og er publisert her på DELKs nettsider 29. desember 2017.