Påskebetraktning

«Så ødelagt var han, han lignet ikke en mann, han så ikke ut som et menneske. Vi tenkte: han er rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder» (Jes 52,14b.53,4b-5a).

 

Av Håkon Valen-Sendstad, Prest i Ryenberget menighet
Illustrasjon: Erling Rantrud

 

Hvilken lidelse Jesus gikk igjen- nom, kan vi bare ane ut fra orde- ne til Jesaja. Han var mishandlet til det ugjenkjennelige av men- neskene. Men den største smer- ten var likevel ikke de fysiske smertene fra mishandlingen. Det som var den virkelige lidelse, var å bli forbannet og bli rammet av Guds vrede og straff for verdens synd. På korset ble Jesus forlatt av Gud. Ikke noe annet menneske har opplevd det her på jorden.

Da han hang på korset i smerte og gråt, ble han hånet av dem som gikk forbi. Fariseerne og rådsherrene hånte ham. Soldatene hånte ham og lo av ham, og den ene røveren ved hans side hånte og spottet ham og sa: «Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss» (Luk 23,39).

Selv da han led på det verste, var det kun forakt og hat. De så ikke at det var for deres skyld han hang der. De tenkte nok: «Vi har gjort det rette. Han var en gudsbespotter og bedrager. At han henger her på korset, bekrefter det. Moses har jo sagt: «Forbannet er hver den som henger på et tre».

Men i dette åndelige mørke er det én som ser noe de andre ikke ser. På den andre siden av korset var det en røver som forstod hvem som hang ved siden av ham. Hans vitnesbyrd er meget sterkt, og hva han har sett og forstått, kan vi bare undre oss over, for han sier til den andre røveren: «Frykter du ikke Gud, enda du har samme dom over deg» (Luk 23,40).

Her sier røveren, at han som henger mellom dem, er Gud og er under samme dom som dem. Han skjønte hvem Jesus var, at han var Guds Sønn og hang der uskyldig. Han erkjenner sin egen synd og sier samtidig at Jesus ikke har gjort noe galt. Mon om ikke denne røveren hadde hørt Jesaja sine ord, og i denne stund ble disse ord åpenbart for han.

Kanskje mest underfullt er det at han henvender seg til Jesus som sin frelser. Hvordan er det mulig å legge sitt liv og sin fremtid i hendene på en som er naglet til et kors? For alle rundt var det en bekreftelse på at Jesus var en bløff, men røveren sier: «Husk på meg når du kommer i ditt rike» (Luk 23,42). I denne bønn er det et sterkt vitnesbyrd, for her sier han at Guds rike tilhører det menneske som henger ved hans side, Jesus. Det ble til frelse for denne røveren.

Hvilke ord som har fått denne mannens hjerte til å åpne seg, forteller ikke historien. Men han har helt sikkert hørt bønnen til Jesus: «Far tilgi dem, de vet ikke hva de gjør». Hvem er i stand til å elske slik? Bak denne blodige og ille tilredte kropp, var det et hjerte som elsket. Til og med i denne situasjon elsket Jesus oss med den største omsorg. Ikke engang nå tenkte han på seg selv. Han ber til sin Far, men ikke om hjelp til seg selv. Han ber for dem som har naglet ham til korset og gjør narr av ham. Han ber med den største omsorg at hans Far må se i nåde til dem og tilgi dem. Han ba også for oss (Joh 17,20). Vi var ikke utenfor hans omsorg og tanke et øyeblikk. Han hang der for din og min skyld, for dine og mine synder. Og mens han hang, der ble våre navn tegnet inn i hans hender for alltid (Jes 49.16).

Det kan se ut som at det bare var den ene røveren på korset som forstod hva som skjedde langfredag. Men ved profeten Sakarja sier Jesus, at når han kommer igjen, da skal alle mennesker skjønne hvilken smerte og nød det var han gikk igjennom, og at det var for våre synders skyld han led. Jesus sier, at den dagen «skal de se på meg, på ham som de har gjennomboret. De skal klage over ham som en klager over sin eneste sønn, og sørge bittert over ham som en sørger over den førstefødte» (Sak 12,10). Da skal vi fullt ut forstå hva det kostet vår Far i himmelen og hans elskede Sønn å fri oss mennesker ut av syndens makt.

 

Artikkelen står i Underveis nr. 1-2019, og er publisert på delk.no 6. april 2019.