Påskerefleksjon – Det helt ubegripelige!

Jesu venner visste det like godt som vi: Døde mennesker er døde og forblir døde. Jesus forberedte dem på at han skulle stå opp fra graven, men det prellet av. Derfor var det bare én ting som kunne overbevise dem: personlige, virkelige møter.

Av Tove Rustan Skaar

 

Og Jesus ga dem akkurat det: Se, ta på meg, spis med meg! Jeg er ikke noe spøkelse! (Se gjerne Luk 24,36 – 43; Joh 20,24–31)

Vi har hørt det så mange ganger, vi kjenner historien godt. Det er antagelig vanskelig for oss å dele disiplenes fortvilelse etter det katastrofale nederlaget på skammens tre – og forvirringen da ryktene begynte å svirre: Han lever! Slikt skjer bare ikke. Men så ble bevisene på at han levde overbevisende. Det må ha ført til en sjokkerende glede, antagelig kombinert med ærefrykt. Jesu venner fikk del i det virkelig overnaturlige og uforutsigbare, det guddommelige.

I 2000 år har den kristne kirke bygget hele sin eksistens på at Jesus virkelig er stått opp – som kropp – fra døden. Paulus sier det så sterkt: «Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder. Da er også de fortapt som er sovnet inn i Kristus. .. Vi er de ynkeligste av alle mennesker». 1 Kor 15,17-19.

Selv om det har vært mange og fantasifulle forsøk på å bortforklare og omskrive denne sannheten opp gjennom historien, bekjenner vi fortsatt med frimodighet: «oppsto fra de døde tredje dag».

Påske-evangeliet bærer mange gode budskap i seg. Ett av dem kan vi kalle den nye begynnelse.

Da Gud reiste Jesus opp fra graven, startet Gud noe helt nytt, noe som sprenger våre erfaringer og hva vi kan tenke oss. Jesus var den første, og foreløpig den eneste. Men bare foreløpig. Slik førstegrøden var et varsel og en forsmak på den egentlige kornhøsten, slik er Jesu oppstandelse et varsel og en forsmak på alle dødes oppstandelse. Påskemorgen peker framover mot en kosmisk omveltning, en total nyskapelse. Det er ikke småtterier! Vi spør oss: Hvordan blir det? Hvordan blir

? Apostelen svarer: Vi blir uforgjengelige, udødelige, vår kropp blir himmelsk, slik Jesus fikk en himmelsk kropp. Det må bety at den skal være tilpasset livet på den nye, himmelske jorden

.Alt dette og mer til kan vi se fram mot med forventning. Av én grunn: Jesus har gjort det mulig. Han døde for våre synder. Gud viste at han anerkjente offeret da han reiste Jesus, sitt eget offerlam, opp fra døden. Gud Fader opphøyet Jesus fordi han ofret seg, Fil 2,8-9. Det var den korsfestede som sto opp. Vi kan synge «Veien er banet inn til Guds stad» – med god grunn. Les gjerne hele 1 Kor 15 der Paulus begrunner og forklarer hvilke enorme konsekvenser Jesu oppstandelse har. Og hva det fører til om vi fornekter den.

Disiplene greide ikke å forutse at Jesus skulle stå opp, selv om de var forberedt. Det var for ubegripelig. Vi kan heller ikke helt forutse fullendelsen, selv om vi har blitt forberedt. Men vi har hørt og blitt overbevist om at Gud har begynt med Jesus. Og Gud, Den allmektige, er selvfølgelig ikke begrenset av hva vi kan forutse eller forstå. Han er den Han er og gjør det Han vil. Det som skjedde med Jesus, varsler at Han vil og kan mer enn vi begriper. Her har vi ankerfeste for vår tro og vårt håp.

Så spør vi kanskje: Betyr det ikke noe for livet her og nå at Jesus sto opp? Jo. Det nye testamentet forteller oss mye om det. Jesus lever et usynlig liv nå i oss som tror. Han er med oss når vi er samlet i hans navn. Han er med på en spesiell måte når disipler går ut og gjør disipler. Den samme kraften som vakte Jesus opp fra døden, bor i oss. Han er vår gode bror som forstår oss. Han er vår forsoner som taler vår sak hos vår himmelske Far. De himmelske kreftene er i sving. Vi kan erfare dem, og vi kan holde fast i tro også når vi ikke erfarer så mye. For det er avgjørende viktig å holde fast på dette evangeliet, sier Paulus (1 Kor 15,2). Ellers blir det forgjeves at vi kom til tro.

Så får vi løfte blikket denne påsken! Jesu oppstandelse varsler en fullkommen, ny dag for nyskapte mennesker på en nyskapt jord.

 

Tove Rustan Skaar er pensjonert førstelektor ved Bibelskolen / NLA Høgskolen Staffeldtsgate, Oslo og forfatter av flere bøker.

 

Påskerefleksjonen står i Underveis nr. 1-2018, og er publisert på delk.no 15. mars 2018.