DEN FEMTE PART

Om nattverden

Hva bør vi vite og merke oss ved dette hellige sakrament?

	Hva nattverden er,
	hvem som bør gå til nattverd,
	hva gagn en har av den, og
	hvordan en bør forberede seg for å nyte den verdig.

Hva er nattverdens sakrament?
Det er vår Herre Jesu Kristi sanne legeme og blod under brødet og vinen. Kristus har selv innstiftet det for at vi kristne skal ete og drikke det.
Hvor står dette skrevet?
Slik skriver de hellige evangelister Matteus, Markus, Lukas og apostelen Paulus:
Vår Herre Jesus Kristus, i den natten da han ble forrådt, tok han brødet, takket og brøt det, gav sine disipler og sa: Ta dette og ét det! Dette er mitt legeme som gis for dere. Gjør dette til minne om meg! Likeså tok han kalken etter aftensmåltidet, takket, gav dem og sa: Ta denne og drikk alle av den! Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere til syndenes forlatelse. Gjør dette, så ofte som dere drikker det, til minne om meg!
Hvem har innstiftet den hellige nattverd?
Vår Herre Jesus Kristus. Fordi han er sannferdig og allmektig, tror vi at vi nyter hans legeme og blod, selv om vi ikke forstår det.
Når har han innstiftet den?
I den natten da han ble forrådt til døden.Det er derfor den blir kalt nattverd.
Har det noen særlig betydning at den ble innstiftet nettopp da?
Ja, det viser Jesu kjærlige omsorg for oss. Enda han visste om dødsangsten som snart skulle komme over ham, tenkte han mer på oss enn på seg selv.
Hvordan innstiftet han dette hellige sakramentet?
Med særegne ord og gjerninger, både da han delte ut brødet og da han delte ut vinen.
Hva gjorde og sa han da han delte ut brødet?
Han tok brødet, takket og brøt det, gav osv.
Hva gjorde og sa han da han delte ut vinen?
Han tok kalken eller begeret med vin i, takket, gav dem og sa: Drikk osv.
Hva forpliker disse ord og gjerninger oss til?
Til å tro ordene og gjøre etter dem.
Hvor mange slags ting tror vi er til stede i nattverden?
To slags:

noen jordiske og synlige,

noen himmelske og usynlige.
Hvilke jordiske ting er det?
Naturlig brød og vin.

Luk 22:18 For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike kommer.
Hvilke himmelske ting er det?
Jesu Kristi sanne legeme og blod, forenet med brød og vin.
Kan du se og føle det?
Nei, jeg ser og føler ikke noe mer enn brød og vin.
Tror du da ikke at du får noe mer?
Jo, jeg tror at jeg får Kristi sanne legeme i og med brødet, og Kristi sanne blod i og med vinen.
Hva får deg til å tro det?
Ordene: Ta, spis! Dette er mitt legeme osv.
Skal vi forstå det slik at brød og vin blir forvandlet til Kristi legeme og blod når det blir velsignet?
Nei, på ingen måte. Brød og vin beholder sin natur og blir det samme som før. Paulus kaller det jo brød også etter at det er velsignet. Erfaringen viser dessuten at det kan råtne som annet brød. Det jordiske og det himmelske er nemlig forenet bare mens sakramentet utdeles og nytes. Derfor må det ikke utøves noen overtro med det som blir igjen.
Men er det slik å forstå at brødet og vinen bare skal bety eller minne oss om Kristi legeme og blod?
Nei, det stemmer heller ikke med Frelserens ord, for han sier ikke: Det betyr, men det er mitt legeme osv.
Hvordan kan da brødet og vinen være Kristi legeme og blod?
Vår fornuft kan og skal ikke utforske dette.Men på grunnlag av Guds ord sier vi: Brød og vin i nattverden er Kristi legeme og blod ved en forening eller forbindelse som nok er skjult, men likevel sann og virkelig.
Hva bekrefter vi denne læren med?
Med disse ordene av Paulus:

1 Kor 10:16    Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfunn med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfunn med Kristi legeme?

1 Kor 11:23-25    For jeg har mottatt fra Herren det som jeg også har overgitt til dere, at Herren Jesus den natt da han ble forrådt, tok et brød, takket, brøt det og sa: Dette er mitt legeme, som er for dere. Gjør dette til minne om meg! Likeså tok han også kalken etter aftensmåltidet og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod. Gjør dette, så ofte som dere drikker den, til minne om meg!

Matt 26:26    Mens de nå holdt måltid, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme.
Skal Kristi legeme og blod være til næring for legemet?
Nei, til det er ikke nattverden innsatt. Men liksom brød og vin styrker og oppliver legemet, så er Kristi legeme og blod næring for sjelen og det åndelige liv.
Hvem er den hellige nattverd innsatt for?
Bare for sanne kristne som har den alder og dømmekraft at de kan prøve seg selv.
Men er alle som har forstand og dømmekraft, skikket til å nyte den hellige nattverd?
Nei, Kristus har innstiftet den bare for sine egne disipler, dvs.for botferdige og troende etterfølgere. De som lever som fiender av hans kors, må derfor ikke nyte nattverden.

1 Kor 10:21 Dere kan ikke drikke Herrens kalk og onde ånders kalk. Dere kan ikke ha del i Herrens bord og i onde ånders bord.
Har da en ugudelig ingen rett til nattverden eller noen nytte av den?
Nei, absolutt ingen, så lenge han lever i sin uomvendte tilstand og sinnelaget ikke forandres. Liksom naturlig mat ikke er til noen nytte for et dødt menneske, så er åndelig mat ikke til noen nytte for en som er åndelig død, dvs. en ubotferdig. Han kalles også levende død. Åndelig mat skal jo tjene til å styrke det åndelige livet.
Men kunne ikke ugudelige bli vekt opp og bli bedre mennesker om de fikk komme til nattverden?
Nei, for nattverden styrker menneskene i den tilstand de er i. Hvis de ikke først får nåde til å omvende seg av hjertet, blir de verre i stedet for bedre om de går til alters. Nådemidlene er nemlig ikke til nytte bare ved det at de blir brukt, men bare når de blir brukt i tro og i sin rette orden.

1 Kor 11:17 Men når jeg gir dere disse påbud, kan jeg ikke rose at dere kommer sammen til skade og ikke til gagn.

1 Kor 11:30 Derfor er det mange svake og syke blant dere, og ikke få som sovner inn.

Hvorfor går da mange som ikke frykter Gud, til Herrens bord?

	Enten gjør de det fordi de ikke kjenner Guds vilje og søker en falsk trøst i å gå til nattverden. Med dette mener de at de blir forlikt med Gud, selv om de i hjertet fortsatt er fiendske mot ham, og bare holder seg fra ytre synder noen dager.
	Eller de går til nattverden for ikke å skjemme seg ut overfor andre i menigheten.

Hvorfor tillater en mennesker som ikke frykter Gud, å gå til Herrens bord?
Fordi en ikke kan se inn i hjertet deres, men i kjærlighet håper at de skal forbedre seg, slik de lover med munnen.
Men om en ikke kan holde hyklere borte fra de troendes fellsskap, så burde en vel kunne utelukke dem som lever i stor uvitenhet eller i åpenbare synder?
Ja, når visse prøver har vist at de er blinde, uvitende, falske eller ubotferdige, da skal de også utelukkes. De skal skjæres vekk som råtne lemmer, for at ikke det hellige skal bli kastet for hundene.

Matt 18:15-18 Men om din bror synder mot deg, så gå og tal ham til rette, han og du alene. Hører han på deg, har du vunnet din bror. Men hører han ikke, så ta med deg en eller to andre, for at enhver sak skal stå fast ved to eller tre vitners utsagn. Men vil han ikke høre på dem, da si det til menigheten. Hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for deg som en hedning og en toller! Sannelig sier jeg dere: Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen.
Hvorfor kaller vi nattverden en kommunion eller et fellesskap?
Med det sikter vi både til det fellesskapet de troende har med sitt hode, Kristus, og det kjærlighetens fellesskap hans lemmer har seg imellom, som brødre og søstre. Dette viser seg også ved det at de troende går til nattverd sammen. Derfor trekker ingen seg bort fra den felles altergang for å gå over til privat nattverd uten at det er nødvendig. Aller minst vil en troende gjøre dette av stolthet eller fordi han tenker å oppnå mer andakt for seg selv.

Joh 6:56 Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i meg og jeg i ham.

1 Kor 10:17 Fordi det er ett brød, er vi ett legeme enda vi er mange. For vi har alle del i det ene brød.
Hvilken nytte har vi av å spise og drikke slik?
Det ser vi av ordene: “Det gis for dere”, og: “Det utgytes for dere til syndenes forlatelse.” Ved disse ordene blir nemlig syndenes forlatelse, liv og salighet gitt oss i sakramentet. For der hvor syndenes forlatelse er, der er det også liv og salighet.
Men har ikke en troende syndsforlatelse, liv og salighet før han kommer til Guds bord?
Jo, men han får det også i sakramentet. Samtidig blir han gitt et synlig bevis på syndsforlatelsen når han tar imot Kristi legeme og blod. Det er jo ved dette legeme og blod Kristus har sonet synden og brakt oss liv og salighet. For Kristus sier: “Dette er mitt legeme, som gis for dere,” og: “Dette er mitt blod, som utgytes for dere til syndenes forlatelse.”
Hva for liv og salighet får de troende i sakramentet?
De får ikke bare en forsikring om det evige livet som venter dem, men de blir også kraftig styrket i det åndelige livet som begynte ved gjenfødelsen. Det fører altså til større tro, håp, kjærlighet, tålmodighet, ydmykhet, bønn og alle Åndens frukter av Jesu overstrømmende rikdom.

Joh 6:54 –56 Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv. Og jeg skal oppreise ham på den siste dag. For mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke. Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i meg og jeg i ham.
Hvordan kan det å spise og drikke gjøre så store ting?
Det at vi spiser og drikker, gjør det ikke, men de ordene som står her: “Det gis for dere,” og: “Det utgytes for dere til syndenes forlatelse.” Disse ordene er hovedsaken i sakramentet -sammen med det å spise og drikke. Den som tror disse ordene, har det ordene sier, nemlig syndenes forlatelse.
Hva er da det aller viktigste ved bruken av den hellige nattverd?
Det er - som Luther med rette sier - at vi tror ordene “for dere”. Det vil si at den botferdige med begjærlig tillit holder fast ved at Kristus har sonet nettopp for hans synder.
Hva skal en kristen spesielt huske på når han nyter nattverden?
Kristus sier:

Luk 22:19 Gjør dette til minne om meg!

Og Paulus sier:

1 Kor 11:26 For så ofte som dere eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer.

Hva er det å komme Kristus i hu og forkynne hans død?
Det er:

	at vi med andakt betrakter hele Kristi lidelse, korsfestelse, død og alt som hører med her,
	at vi ser på dette som det eneste fullkomne soningsoffer for syndene våre, og på den måten lar oss bli styrket i troen,
	at vi vekker vår sjel til en brennende gjenkjærlighet ved å se på den ufattelige kjærligheten Jesus viste da han led så smertelig for oss,
	at vi gleder og fryder oss inderlig i vår Frelser,
	at vi hjertelig takker, priser og opphøyer ham, og
	at vi viser vår takknemlighet med ny og mer alvorlig iver i helliggjørelsen og større tålmodighet i lidelser, ved kraften av hans livgivende legeme og blod, og etter eksempel av den Korsfestede selv.

Hvorfor skal vi tenke på Jesu død og forkynne den?

	For at vi skal lære å tro at ingen skapning kunne sone for syndene våre, men bare Kristus, sann Gud og sant menneske,
	for at vi skal lære å bli forskrekket for syndene våre og se hvor store de er, og
	for at vi skal glede og trøste oss bare ved Jesus Kristus, og således bli salige ved troen på ham.

Hvor ofte skal en gå til alters?
Kristus har ikke satt noen bestemt tid, så de troende står fritt her. Men at de bør gjøre det ofte, skjønner vi tydelig av ordene:

1 Kor 11:26 For så ofte som dere eter dette brød osv.

Hva skal tilskynde oss til å nyte nattverden ofte?

	At vår Herre Kristus har befalt oss det,
	at han har lovt oss sine store gaver i sakramentet, og
	at vi selv trenger det på grunn av synden som trykker oss. Det er på grunn av vår syndenød at Jesus ber og lokker oss og gir sine løfter.

Men hva skal et menneske gjøre som ikke kjenner noen slik nød og heller ingen hunger og tørst etter sakramentet?
Det beste råd for ham er at han går i seg selv og prøver om han ennå har en syndig natur, og tror så det som Skriften sier om den.

Gal 5:17 For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet. De to står hverandre imot, for at dere ikke skal gjøre det dere vil.

Rom 8:8 For de som er i kjødet, kan ikke være Gud til behag.
Men hvis nå en kristen er i en slik situasjon at han ikke kan få nattverden, f.eks. på lange reiser eller i ikke-kristne land?
I et slikt nødsfall ville han få samme kraft ved å spise og drikke åndelig, dvs. når han i troen nyter Kristus i Ordet. “Tro, så har du spist,” sier Augustin.
Er det ellers synd å holde seg lenge borte fra nattverden når en har anledning til å få den?
Ja, særlig om det skjer av forakt for nåden, sikkerhet, likegyldighet, åndelig stolthet e.l. Da er det en stor synd og utakknemlighet mot vår kjærlige Frelser, som har innstiftet nattverden. Han sier jo så tydelig og vennlig:

Luk 22:19 Gjør dette til minne om meg!
Men er det likegyldig hvordan det skjer, når en bare går ofte og følger skikken?
Nei, langt fra. Galt er det å holde seg borte bestandig, men langt verre er det å gå uforberedt og i ubotferdighet, for da blir fordømmelsen enda større.

1 Kor 11:27-29 Derfor, den som eter brødet eller drikker Herrens kalk på uverdig vis, blir skyldig i Herrens legeme og blod. La hvert menneske prøve seg selv, og så ete av brødet og drikke av kalken. For den som eter og drikker, han eter og drikker seg selv til dom dersom han ikke akter på Herrens legeme.
Hva skal en gjøre for å unngå den faren?
Før nattverden skal en først be hjertelig om Den Hellige Ånds hjelp til denne høye og hellige gjerningen. Så skal en prøve seg nøye og alvorlig, som Paulus har sagt:

1 Kor 11:28 La hvert menneske prøve seg selv, og så ete av brødet og drikke av kalken.
Hvem skal vi prøve, ifølge disse ordene?
Ikke andre mennesker, men oss selv.

Gal 6:4 La enhver prøve sin egen gjerning! Han skal ha sin ros bare for det han selv er, ikke for det andre er!
Hvordan skal vi prøve oss selv?
Vi skal samle våre spredte tanker og i stillhet trenge inn i vårt eget hjerte under bønn og betraktning av Guds ord. Som overfor Guds ansikt skal vi så undersøke hvordan det står til med vår sjel, vår livsførsel og hele kristendom, både i det indre liv og den ytre ferd. Alt skal prøves etter Guds ord, lov og evangelium. I en slik selvprøve må vi vokte oss for den bedragerske selvkjærligheten. Den vil så lett si at det står bra til med vår egen sjel, uten å ha grunn til det. På den annen side må anfektede og tungsindige mennesker være på vakt mot å engste seg uten grunn. Hvis mennesket ikke tror at Gud tilgir synden, kan nemlig kjødet snike seg inn likså vel som når mennesket lever i sikkerhet.

1 Kor 3:18 La ingen bedra seg selv! Hvis noen av dere regner seg for å være vis i denne verden, la ham da bli en dåre, for at han kan bli vis!

Salme 139:23-24 Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!
Hva er det vi skal prøve hos oss selv?

Vår anger og sorg over synden,

vår tro på Kristus, og

vårt nye forsett.
Hvordan skal vi prøve vår anger og sorg over synden?
1. Vi skal prøve oss etter de ti bud i deres åndelige mening, og se om vi virkelig kjenner så vel arvesynden som våre gjørlige synder i all deres avskyelighet.
2. Vi skal granske hele vår kristendom: hva vi tror, tenker, begjærer, sier, gjør og unnlater, våre plikter mot Gud, oss selv og vår neste, vår bønn og bruk av Guds ord, vår vaktsomhet og daglige kamp mot de åndelige fiender, særlig mot de syndene som vår natur, våre vaner og våre leveforhold mest pleier å friste oss til, - og om vi vokser eller går tilbake i det gode.
3. Vi skal tenke over om vi av hjertet er bøyd og skamfulle over at vi har syndet mot vår gode Gud, han som ser langt mer synd hos oss enn vi selv merker.
4. Vi skal prøve om vi av hjertet hater enhver synd og ikke har noe uoppgjort med vår neste, men er kjærlig forlikt med ham.

Hvordan skal vi prøve vår tro?
Vi skal spørre:

	Vet vi nok om Gud, hans vesen, vilje og velgjerninger, særlig om Kristus, om gjenløsningen ved ham, og om den hellige nattverd?
	Har vi gitt rom for Den Hellige Ånd, så kunnskapen ikke bare er i hjernen, men også lever og virker i hjertet?
	Har Gud fått overbevist oss slik at vi holder hans ord for å være sant?
	Har vi en virkelig hunger og lengsel etter Guds nåde i Kristus, og en hjertelig tillit til at han har sonet for våre synder?
	Søker vi frelsen ene og alene i Kristi blod?
	Er troen altså ikke død, falsk, innbilt og selvlaget, men sann og levende, så den forandrer hjertet? 2 Kor 13:5 Ransak dere selv om dere er i troen! Prøv dere selv! Eller kjenner dere ikke dere selv at Kristus Jesus er i dere? Det måtte da være at dere ikke består prøven.

Men hvis åndelig sorg eller sterk anfektning gjør at vi ikke kan føle og finne vår tro, hva da?
Da skal vi søke etter frukten av troen, for den er et usvikelig kjennetegn på at troen er sann.
Hva er denne frukten?
Den sikreste og varigste frukten og virkningen er at vi hjertelig hater og avskyr alle synder, særlig våre egne onde tilbøyeligheter, og at vi oppriktig elsker Gud og vår neste, aller mest Guds barn.

Hvordan skal vi prøve vårt nye forsett?
Vi skal undersøke:

Om vi er fast bestemt på, og ikke bare ønsker,

	-at vi vil ta vare på troen og den gode samvittigheten,
	-at vi ikke bare vil gi avkall på alle frivillige synder, uten å holde på en eneste, men også rense oss mer og mer fra alle synder som skyldes uvitenhet, overilelse og svakhet,
	-at vi framfor alt vil våke og kjempe med større iver mot vår hovedfiende, våre kjære skjødesynder, ja sky alt som kan lede til synd, dårlig selskap og tvilsomme ting.

Om vi vil være mer tro og alvorlig

	-i vår kjærlighet til Gud og vår neste,
	-i vår vaktsomhet over oss selv,
	-i vårt spesielle kall, og
	-i alt annet som hører til et kristelig liv.

Om vi i Kristi kraft har bestemt oss for å stå fast i dette inntil enden, hva vi enn må lide, om det så var døden.

Hvorfor skal vi være så nøye med å prøve oss og vokte oss når vi vil gå til alters?
Fordi det å misbruke nattverden ved å nyte den i ubotferdighet og vantro, virker evig død i stedet for liv og salighet.

1 Kor 11:29 For den som eter og drikker, han eter og drikker seg selv til dom dersom han ikke akter på Herrens legeme.
Men er noe menneske verdig til å få dette himmelske måltidet?
Hvis det å være verdig betydde et en skulle være syndfri eller verdig i seg selv, da fantes det ingen verdig i dette livet. Men Guds ord sier hvem som er verdige: Det er de som søker den ufortjente nåde bare ved troen på Kritus, av et ydmykt, begjærlig, botferdig og oppriktig hjerte. Mennesker som er i åndelige bekymringer og anfektninger, bør derfor gå til sakramentet nettopp når de kjenner seg fattige i ånden og helt uverdige til det. Det tjener da til å styrke deres tro.

Matt 9:12-13 Men da Jesus hørte det, sa han: Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt. Gå bort og lær hva dette betyr: Barmhjertighet er det jeg vil ha, ikke offer! Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.
Hvem tar da imot dette sakramentet på en verdig måte?
Å faste og forberede seg legemlig er vel en god ytre skikk, men verdig og vel forberedt er den som tror ordene: “Det gis for dere” og “Det utgytes for dere til syndenes forlatelse.” Uverdig og uskikket er derimot den som ikke tror disse ordene, eller tviler på dem. For ordet “for dere” krever hjerter som tror.
Er det virkelig nødvendig å forberede seg med faste?
Det er ikke påbudt av Gud og er ingen plikt for den som ikke tåler det. Men det er en god ytre skikk, som virker større andakt hos noen.

Hvordan skal en kristen forholde seg når han nyter det hellige sakramentet?
Han skal:

	med ærefrykt tenke på Guds hellighet og ufattelige kjærlighet til menneskene,
	erkjenne at han i seg selv er uverdig,
	vende tanker og begjær bort fra jordiske ting,
	oppløfte sjelen til Gud,
	tenke på Kristi lidelse, død og forsoning, og
	lengte etter å bli nærmere forenet med ham. Slik skal han ta imot sakramentet i bønn og tro, med ydmykhet, glede og takk.

Hvordan skal en kristen forholde seg etter at han har fått nattverden?
Han skal, ikke én eller noen få dager, men alltid

	holde seg inderlig nær til sin sjels brudgom,
	takke og prise ham av all makt for den store nåden som er vist mot ham,
	våke over denne nåden,
	oppmuntre seg i troen, håpet og kjærligheten,
	vende sinnet fra verden,
	lengte mer og mer etter sin Jesus,
	forkynne hans død med ord og gjerning,
	døde og drepe synden i Jesu døds kraft,
	prøve å få tatt igjen det gode som er forsømt, og
	følge villig etter Jesus på den trange veien. Slik skal en kristen - i daglig fornyelse inntil døden - vise seg som et levende lem på Jesu legeme. 2 Kor 5:15 Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og oppstod for dem. 1 Pet 2:24 ...han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår er dere blitt legt. Gal 2:20Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg.

Kan vi være sikre på å dø salig når vi tror på Kristus og lever i samfunn med ham?
Ja, da er vi i sannhet Guds barn og arvinger til himmelen.

Kort sammendrag av sannheten til salighet

	Vår anger og sorg over synden,
	vår tro på Kristus, og
	vårt nye forsett.

	noen jordiske og synlige,
	noen himmelske og usynlige.