| Dåpen
er som en dør inn til Guds kirke. Gjennom den kommer mennesket inn i Guds nådes
og de troendes fellesskap. |
|
| Nattverden
tjener til å bekrefte og styrke det åndelige livet hos den troende, så sant
han bruker den rett. |
| Hva
dåpen er, |
|
| hva
godt Gud gjør med oss i dåpen, og |
|
| hva
dåpen forplikter oss til. |
| befalingen
om å døpe og la seg døpe, og |
|
| løftet
om salighet for de døpte som tror. |
| Enten
skjult og umerkelig. Mennesket lever da i falsk trygghet, glemmer etter hvert å tenke på dåpspakten sin, står imot Hebr 3:12-14 Se til, brødre, at det ikke hos noen av dere er et ondt og vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud. Men forman hverandre hver dag, så lenge det heter i dag, for at ikke noen av dere skal forherdes ved syndens svik. For vi har fått del med Kristus, så sant vi inntil enden holder fast ved den første, fulle visshet. Rom 12:2 Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne. 1 Joh. 2:15-17 Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er ikke kjærligheten til Faderen i ham. For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst, og hovmodig skryt av det en er og har, er ikke av Faderen, men av verden. Jak 1:27 En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres nød, og å holde seg uplettet av verden. Jak 4:4 Troløse som dere er! Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende. |
|
| Eller åpent og
mer merkbart. Det er når mennesket gir seg ut i åpenbare synder og laster og
lar seg beherske av dem. Ef 4:29-30 La ikke råttent snakk gå ut fra deres munn, men god tale som er nødvendig til oppbyggelse og gir noe til dem som hører på. Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som dere har fått som segl til forløsningens dag. Jes 3:16-26 Og Herren sa: Fordi Sions døtre er overmodige og går med kneisende nakke, lar øynene løpe omkring, går og tripper og klirrer med sine fotringer, derfor skal Herren gjøre hodet skurvet på Sions døtre, og Herren skal avdekke deres nakenhet. På den dag skal Herren ta bort de prektige fotringene og solene og halvmånene, øredobbene og kjedene og slørene, hodepryden og fotkjedene og beltene og lukteflaskene og tryllesmykkene, signetringene og neseringene, høytidsklærne og kåpene og de store tørklærne og pungene, speilene og de fine linklærne og hodeplaggene og sjalene. Og det skal skje: Istedenfor balsam skal det være stank, istedenfor belte skal det være rep, istedenfor kunstig krusede krøller skal det være skallet hode, og istedenfor vid kappe skal det være trang sekk, brennemerke istedenfor skjønnhet. Dine menn skal falle for sverdet, og dine helter i krigen. Hennes porter klager og sørger, utplyndret sitter hun på jorden. |
| At
en av hjertet kjenner, føler, angrer og hater de synder en har gjort, ja hele
sin naturs syndighet, |
|
| lengter
inderlig etter Guds nåde i Kristus, og |
|
| fatter et alvorlig forsett om å føre et bedre liv. |
| Først
anger og sorg over synden, |
|
| så
tro på Jesus Kristus. |
En
frukt av denne troen er en ny lydighet.
| Først
for Gud. Han vet riktignok om alt, men krever likevel at vi skal ydmyke oss og
bekjenne synden. |
|
| Videre
for dem av våre medmennesker som vi kan ha syndet mot. Dette gjelder også
menigheten, hvis vi har bedrøvet den med noe som har vakt offentlig ansøt. I så
fall skal vi forlike oss med den ved å bekjenne offentlig. |
|
| Dessuten
for en sjelesørger. Jak 5:16 Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, for at dere kan bli helbredet. |