DEN TREDJE PART

Om bønnen 

HERRENS BØNN 

Fader vår, du som er i himmelen!
Helliget vorde ditt navn!
Komme ditt rike!
Skje din vilje som i himmelen så òg på jorden!
Gi oss i dag vårt daglige brød!
Og forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere!
Og led oss ikke inn i fristelse!
Men frels oss fra det onde!
For ditt er riket og makten og æren i evighet.
Amen

 

  1. Hva skal en troende kristen alltid være opptatt med?
    Å holde seg nær Gud gjennom bønn og hellige tanker, slik som en er sammen med en venn og snakker fortrolig med ham.

    Salme 19:15    La min munns ord og mitt hjertes tanke være til velbehag for ditt åsyn, Herre, du min klippe og gjenløser 

    Ef 6:18    Be til enhver tid i Ånden med bønn og påkallelse. Vær årvåkne i dette, med all utholdenhet i bønn for alle de hellige.

  2. Hva er det å be?
    Det er å tale enkelt og likefram med Gud i hjertet. Da sier vi til ham hva vi ønsker, og hva vi trenger for vårt åndelige og legemlige liv, og utber oss noe med alvorlig lengsel i sjelen.

    1 Tim 2:1-3    Framfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker, for konger og for alle som er i høy stilling, så vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet. Dette er godt og til behag for Gud, vår frelser, ...

  3. Hvem bør be?
    Alle mennesker, selv små barn.
    Å be er ikke bare en plikt som er pålagt oss under det annet bud og på mange andre steder. Men det er en nåde og velgjerning fra Gud at vi uverdige og urene mennesker får lov til å be.

    Salme 8:3      Av småbarns og spedbarns munn har du reist et vern for dine motstanderes skyld, for å stoppe munnen på fienden og den hevngjerrige.

    Luk 11:1-13    Det skjedde at han var et sted og bad. Da han holdt opp, sa en av hans disipler til ham: Herre, lær oss å be, slik som Johannes lærte sine disipler. Han sa da til dem: Når  dere ber, skal dere si: Fader vår, du som er i himmelen. Helliget vorde ditt navn. Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden. Gi oss hver dag vårt daglige brød. Og forlat oss våre synder, for også vi tilgir hver den som står i skyld til oss. Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde. Og han sa til dem: Sett at en av dere har en venn og kommer til ham midt på natten og sier til ham: Venn, lån meg tre brød! For en venn av meg er kommet til meg fra reise, og jeg har ikke noe å sette fram for ham. Skulle da han der inne svare: Bry meg ikke! Døren er alt stengt, og mine småbarn er i seng med meg. Jeg kan ikke stå opp og gi deg det. Jeg siere dere: Om han ikke står opp og gir ham det fordi han er hans venn, så vil han stå opp fordi han er så pågående og gi ham alt det han trenger. Og jeg sier dere: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For hver den som ber, han får. Og den som leter, han finner. Og den som banker på, for ham skal det lukkes opp. Hvem av dere som er far, vil gi sin sønn en stein når han ber om brød? Eller når han ber om en fisk, gi ham en orm i stedet for fisken? Eller når han ber om et egg, gi ham en skorpion? Hvis da dere som er onde, vet å gi deres barn gode gaver, hvor meget mer skal da den himmelske Far gi Den Hellige Ånd til dem som ber ham.

    Luk 18:1-8    Han sa en lignelse til dem om at de alltid skulle be og ikke bli trette: Det var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske. Og det var en enke der i byen. Hun kom gang på gang til ham og sa: Hjelp meg til å få rett over min motstander! Lenge ville han ikke, men til sist sa han til deg selv: Om jeg hverken frykter Gud eller tar hensyn til noe menneske, så vil jeg likevel hjelpe denne enken til å få rett, fordi hun bryr meg slik. Ellers kommer hun vel til slutt og slår til meg. Og Herren sa: Hør hva den uretferdige dommer sier! Men skulle da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett. de som roper til ham dag og natt? Er han sen når det gjelder dem? Jeg sier dere: Han skal skynde seg å hjelpe dem til deres rett! Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?

    Salme 50:15    ...og kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal prise meg.  

  4. Men kan alle be på en måte som Gud er tilfreds med?
    Nei, det kan bare de som er omvendte eller på omvendelsens vei. De ubotferdiges bønner er en avskyelighet for Gud.
     

    Joh 9:30-31    Mannen svarte dem:  - - Vi vet at Gud ikke hører syndere, men han hører den som er gudfryktig og gjør hans vilje.” 

    Salme 50:15-17    ...og kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal prise meg. Men til den ugudelige sier Gud: Hva har du med å fortelle om mine lover og ta min pakt i din munn? Du hater jo tukt og kaster mine ord bak deg. 

    Salme  66:18    Dersom jeg hadde urett for øye i mitt hjerte, så ville Herren ikke høre

    Salme  145:18-19    Herren er nær hos alle dem som kaller på ham, hos alle som kaller på ham i sannhet. Herren vil oppfylle de gudfryktiges lengsel, han hører deres rop og frelser dem.

    Ordspr  28:9    Om en vender sitt øre bort og ikke vil høre loven, da er til og med hans bønn en styggedom.  

    Jes 1:15    Og når dere brer ut hendene, skjuler jeg mine øyne for dere. Hvor mye dere så ber, hører jeg ikke. Deres hender er fulle av blod.

  5. Hvem skal vi be til?
    Bare til den treenige Gud. Ingen andre kan høre og oppfylle vår bønn.  

  6. Hva skal vi bygge vår bønn på?
    Jesu fortjeneste og forbønn hos Faderen.

    Joh 16:23    Sannelig, sannelig sier jeg dere: Alt det dere ber Faderen om, skal han gi dere i mitt navn.   

  7. Hvordan skal vi forberede oss til å be?
    Av et botferdig hjerte må vi være bestemt på å ville følge Guds vilje oppriktig og kjempe alvorlig mot all synd. Vi må vende tankene bort fra verdslige ting, tenke over hvilken stor nød vi er i, og at den hellige og nådige Gud er til stede. Med sukk om at Den Hellige Ånd vil virke bønn i oss, skal vi vende sjelens hele lengsel mot Gud, som er den rike kilden til alt godt.  

  8. Hvordan skal vår bønn eller samtale med Gud være?
    Den skal skje med barnlig tillit, med andakt og ærbødighet og et forsonlig hjerte. At vi har ydmykhet og ærefrykt for den majestetiske Gud, må også vise seg i vår ytre framtreden under bønnen. Dette har Guds egen Sønn og de hellige gitt oss eksempel på.

    Salme 95:6    Kom, la oss tilbe og bøye kne, la oss knele for Herren, vår Skaper! 

    1Tim 2:8    Jeg vil altså at mennene på hvert sted skal be slik at de løfter hellige hender, uten vrede og trette.    

  9. Når og hvor skal vi be?
    Alltid og overalt, men helst i enerom.

    Luk 18:1    Han sa en lignelse til dem om at de alltid skulle be og ikke bli trette.  

    Matt 6:6    Men du, når du ber, da gå inn i ditt lønnkammer og lukk din dør, og be til din Far som er i lønndom. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare. 

  10. Skal vi bare be skrevne bønner?
    Nei, vi skal også be med egne ord.  

  11. Men kan alle uttrykke sitt hjertes tanker med egne ord?
    Ja, for med Gud kan en snakke enda mer enfoldig enn med menneskene. Dessuten gir han sine barn nådens og bønnens Ånd, som lærer dem å be.

    Sak 12:10    Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyte nådens og bønnens Ånd, og de skal skue opp til meg som de har gjennomstunget. Og de skal sørge over ham som en sørger over sin enbårne sønn, og klage sårt over ham slik som en klager over sin førstefødte.

    Rom 8:15-26    Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd som gjør at vi roper Abba, Far! Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn. Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, for at vi også skal herliggjøres med ham. For jeg er overbevist om at den nåværende tids lidelser ikke er for noe å regne mot den herlighet som skal bli åpenbart på oss. For skapningen venter og lengter etter at Guds barn skal bli åpenbart. Skapningen ble jo lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under forgjengelighet, i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten, og nå fram til Guds barns frihet i herligheten. For vi vet at hele skapningen til denne stund sukker sammen og stønner sammen som i veer. Ja, ikke bare det, men også vi som har fått Ånden som førstegrøde, også vi sukker med oss selv, mens vi lengter etter vårt barnekår, vårt legemes forløsning. For i håpet er vi frelst. Men et håp som en kan se, er ikke lenger noe håp - hvorfor skulle en håpe på det som en allerede ser? Men dersom vi håper på det vi ikke ser, da lengter vi etter det med tålmodighet. Og her kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde det. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord.

  12. Hvor mange slags bønn er det?
    To slags:

    Den indre bønn, når hjertet taler i sukk, lengsel og stille oppløftelse til Gud. En slik stadig bønn kan også foregå mens vi utfører vårt arbeid eller andre gjøremål.

    Den ytre bønn, når munnen uttaler det som hjertet er fullt av, slik at våre tanker og ønsker formes i ord.

    Salme 19:15    La min munns ord og mitt hjertes tanke være til velbehag for ditt åsyn, Herre, du min klippe og min gjenløser!

    Salme 55:17-18    Jeg vil rope til Gud, og Herren skal frelse meg. Kveld og morgen og midt på dagen vil jeg klage og sukke, så hører han min røst. 

    Dan 6:11    Tre ganger om dagen bøyde Daniel sine knær med bønn og lovprisning for sin Guds åsyn.       

    Salme 119:164    Sju ganger om dagen har jeg prist deg for dine rettferdige lover.     

    Salme 38:10    Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, mitt sukk er ikke skjult for deg.

    Jes. 29:13-14    Og Herren sier: Fordi dette folket holder seg nær tilmeg med munnen og ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg, og deres frykt for meg er et menneskebud som de har lært, se, derfor vil jeg fremdeles gå underlig fram mot dette folket, underlig og forunderlig. Deres vismenns visdom skal forgå, og deres forstandige menns forstand skal skjule seg.

  13. Skal vi bare be for oss selv?
    Nei, for alle, til og med for dem som kan være fiendtlige mot oss. Særlig skal vi be for styresmaktene, for dem som lærer oss Guds ord, og for våre åndelige brødre og søstre.

    Jak 5:16    Be for hverandre, for at dere kan bli helbredet.

    Matt 5:44    Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere.    

  14. Hva skal vi be om?

    Først og fremst skal vi be om åndelige gaver, slike som syndsforlatelse, at troen må bli styrket og hjertet renset, at vi må bli beredt til å dø og få evig salighet. I alt dette kan vi være trygge på at Gud vil bønnhøre oss.

    Annerledes er det når vi ber om åndelige gaver som ikke er helt nødvendige til vår frelse. Vi kan f.eks. be om å få kjenne mer sorg over synden, større frimodighet i troen, større åndelig glede osv. I slike tilfeller skal vi føye til: Herre, om du vil, så gi oss det.

    Det samme gjelder når vi ber om legemlige gaver, som mat, helse, fred osv.

    Matt 6:9    Slik skal dere be:  Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn.  

    Luk 11:1ff     

  15. Hvilken bønn er den beste og mest fullkomne?
    Det hellige Fadervår, som Jesus selv har lært sine disipler og oss alle å be.

    Matt 6:9-13    Slik skal dere be:  Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn. Komme ditt rike. Skje din vilje som i himmelen, så og på jorden. Gi oss i dag vårt daglige brød. Og forlat oss vår skyld som vi og forlater våre skyldnere. Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde. For ditt er riket og makten og æren i evighet. Amen.

    Luk 11:2-4    Han sa da til dem: Når  dere ber, skal dere si: Fader vår, du som er i himmelen. Helliget vorde ditt navn. Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden. Gi oss hver dag vårt daglige brød. Og forlat oss våre synder, for også vi tilgir hver den som står i skyld til oss. Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde.    

  16. Hvordan deler vi inn Herrens bønn?
    I innledningen, de sju bønnene og slutten.  

  17. Hva er innledningen?
    Den fortrolige tiltalen: Fader vår, du som er i himmelen.  

  18. Hvorfor kaller vi Gud en Far når vi ber?
    Gud vil med disse ord oppmuntre oss til å tro at han er vår rette Far og vi hans rette barn, så vi trygt og tillitsfullt kan be til ham, slik som gode barn ber sine kjære foreldre om noe.  

  19. Kan også ubotferdige ha slik tillit til Gud at de kaller ham sin Far i himmelen?
    Han er vel en far for alle, siden han har skapt alle, oppholder alle og gjerne vil omvende og frelse alle. Men de ubotferdige kan likevel ikke kalle ham sin Far så lenge de ikke blir gjenfødt og får en barnlig ånd. Ellers er deres rette far i helvete.

    Joh 8:44    Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre etter deres fars lyster.

  20. Hvem kan da kalle Gud sin Far?
    De gjenfødte og sanne Guds barn, selv om de er svake.

    Gal 4:6    Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, som roper: Abba, Far!        

  21. Hvorfor sier vi vår og ikke min Far?
    Fordi enhver kristen skal be i Åndens og nådens samfunn med andre og for andre - og ikke bare for seg selv.  

  22. Hvorfor tilføyer vi ordene som er i himmelen?
    For å løfte hjertet vårt opp i ærbødig tillit til ham, den Allerhøyeste selv, som ser alt og makter alt.

    Matt 6:32    Deres himmelske Far vet at dere trenger alt dette.  

  23. Hvor mange bønner er det i Fadervår?
    Sju. De fire første gjelder det gode vi gjerne vil ha, de tre siste det onde vi ønsker å unngå. 


DEN FØRSTE BØNN 

HELLIGET VORDE DITT NAVN 

Hva vil det si? 
Guds navn er jo hellig i seg selv, men vi ber i denne bønnen at det også må bli hellig hos oss. Hvordan skjer det? Det skjer når Guds ord blir lært klart og rent, og vi også lever hellig etter det som Guds barn.Hjelp oss til det kjære Far i himmelen!Men den som lærer og lever annerledes enn Guds ord lærer, han vanhelliger Guds navn blant oss.Bevar oss fra det, himmelske Far!

  1. Hva menes det med Guds navn?
    Guds egenskaper, ord, sakramenter og alt det som spesielt hører ham til.  

  2. Blir dette Guds navn helligere fordi vi ber om det?
    Guds navn er hellig i seg selv, men det vi ber om, er at det må bli helliget også hos oss.  

  3. Hvordan blir Guds navn helliget?
    Det skjer når Guds ord blir lært klart og rent osv.

    Matt 5:16    Slik skal dere la deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør og prise deres Far i himmelen.

  4. Hvordan blir Guds navn vanhelliget?
    Ved vranglære og ved ugudelig og hykkelsk liv. For den som lærer og lever annerledes enn Guds ord lærer, osv.

    Rom 2:23    Du som roser deg av loven, du vanærer Gud ved å bryte loven!       

  5. Kan en ubotferdig synder be den første bønn?
    Nei, ikke av et oppriktig hjerte, for han bringer jo selv skam og vanære over Guds hellige navn.

   

DEN ANNEN BØNN 

KOMME DITT RIKE

Hva vil det si?
Guds rike kommer av seg selv, uten at vi ber om det. Men vi ber i denne bønnen at det også må komme til oss.

Hvordan skjer det?
Det skjer når den himmelske Far gir oss sin Hellige Ånd, så vi ved hans nåde tror hans hellige ord og lever et gudfryk­tig liv her i tiden og siden i evigheten.

  1. Hvor mange slags er Guds rike?
    Tre slags:

    1. Naturens rike. Der styrer den allmektige Gud alt det skapte etter sin vilje.

    2. Nådens rike. Det er kirken eller samfunnet av alle de hellige. Ved sin Hellige Ånd styrer han der sine troende barn gjennom Ordet og sakramentene.

    3. Herlighetens himmelske rike. I det skal alle som hører Kristus til, herske evig med ham i fullkommen glede og salighet.  

  2. Hvilke av disse rikene ber vi om i den annen bønn?
    Om nådens rike og herlighetens rike.  

  3. Hvordan kommer Guds rike til oss?
    Når vår himmelske Far gir oss sin Hellige Ånd osv.  

  4. Kan en ubotferdig synder be den annen bønn?
    Nei, ikke av et oppriktig hjerte, for han er redd for Den Hellige Ånds herredømme, støter Guds rike fra seg og lever med vilje i Satans rike.  

  5. Har da også Satan et rike?
    Ja, Skriften kaller ham denne verdens gud og fyrste, og han er mektig i de vantroende.
    Alle ugjenfødte står under hans herredømme, til de blir omvendt.   

    Kol 1:13    Han er den som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike.     

  6. Hvordan kan en kjenne dem som hører til i djevelens rike?
    På det at de tjener synden og gjør som deres herre, djevelen, vil.

    1 Joh  3:8    Den som gjør synd, er av djevelen.

 

DEN TREDJE BØNN

  SKJE DIN VILJE SOM I HIMMELEN  SÅ ÒG PÅ JORDEN

Hva vil det si?
Guds gode og nådige vilje skjer uten at vi ber om det. Men vi ber i denne bønnen at den også må skje hos oss.

Hvordan skjer det?
Det skjer når Gud bryter og hindrer alle onde planer og all ond vilje som ikke vil la oss hellige Guds navn og ikke vil la hans rike komme. Dette er djevelens, verdens og vårt kjøds vilje. Men Guds gode og nådige vilje er å styrke oss og holde oss fast i sitt ord og i troen helt til vår siste stund.

  1. Hva er Guds vilje?
    Guds vilje er at vi skal helliggjøres ved tro og kjærlighet etter loven og evangeliet.

    1 Joh 3:23    Dette er hans bud, at vi skal tro på hans Sønns, Jesu Kristi navn og elske hverandre, slik han bød oss.      

    1.Tess 4:3    For dette er Guds vilje, deres helliggjørelse.   

  2. Skjer denne Guds vilje alltid og hos alle?
    Nei, for der Guds rike ikke er kommet, der skjer heller ikke Guds vilje, men det som djevelen, verden og kjødet vil.  

  3. Hvordan skjer da Guds vilje?
    Når Gud bryter og hindrer alle onde råd og planer og all ond vilje osv.  

  4. Gjør ikke vår vilje noe godt hvis den får rå seg selv?
    Nei, for vårt kjøds attrå er fiendskap mot Gud. Ikke vet vi hva som er best for oss, heller ikke har vi lyst til å søke det, hvis ikke Gud opplyser vår forstand og bøyer vår vilje under hans vilje. Den alene er vis, god og fullkommen.  

  5. Kan vi utføre Guds vilje på jorden slik som englene gjør i himmelen?
    Ikke så fullkomment, men med den samme oppriktighet i hjertet, med glede og alvor.  

  6. Er det nok at vi er lydige og  gjør Guds vilje?
    Nei, vil skal også  lide Guds vilje tålmodig og overlate oss i hans hånd, slik som den syke overlater seg i legens.

    1Sam 3:18    Da sa Eli:  Han er Herren. Han må gjøre det som er godt i hans øyne!         

  7. Kan verdens barn be den tredje bønnen med et oppriktig hjerte?
    Nei, for de strir bevisst mot Guds vilje. De vil at Gud skal rette seg etter deres uforstandige vilje og syndige selvrådighet.

   

DEN FJERDE BØNN

GI OSS I DAG VÅRT DAGLIGE BRØD

Hva vil det si?
Gud gir daglig brød også til alle onde mennesker, uten at vi ber om det. Men vi ber i denne bønnen at han vil la oss forstå at brødet er en gave fra ham, og at vi må ta imot det med takk.

Hva menes med daglig brød?
Alt som hører til menneskets liv og behov,slikt som mat og drikke, klær og sko, hus og hjem, åker og husdyr, penger og gods, en god ektefelle, snille og lydige barn, gode tjenestefolk, gode og pålitelige overordnede, gode styresmakter, sunn luft, fred, sunnhet, god moral, godt navn og rykte, trofaste venner, gode naboer og mer slikt.

  1. Ber vi om alt dette når vi ber om daglig brød?
    Ja, og vi ber ikke bare om å få det, men også at Gud vil velsigne det for oss.  

  2. Hvorfor bruker vi ordet «brød» om alt dette?
    Fordi brødet er vårt vanligste og viktigste næringsmiddel.  

  3. Hvorfor ber vi om «daglig» brød?
    Fordi vi må være fornøyd med det mest nødvendige og ikke strebe etter overflod.

    1 Tim 6:8    Har vi mat og klær, skal vi la oss nøye med det.  

  4. Hvorfor tilføyer vi ordet «i dag»?
    Fordi vi ikke skal sørge for morgendagen, men la hver dag ha nok med sin egen plage.

    Matt 6:34    Vær da ikke bekymret for morgendagen. For morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.  

  5. Hvorfor sier vi «gi oss vårt» brød?
    Både fordi vi tar vår neste med i bønnen, og fordi vi må be om å få spise vårt eget brød, og ikke brød som er stjålet eller tigget på grunn av dovenskap.

    2 Tess 3:12    Slike folk påbyr og formaner vi i den Herre Jesus Kristus, at de skal arbeide i stillhet og ete sitt eget brød. 

    1 Tess 4:11-12    Sett deres ære i å leve i stillhet, og ta vare på deres egne ting og arbeid med deres hender, slik som vi bød dere, så at dere kan omgås sømmelig med dem som er utenfor, og ikke trenger hjelp fra noen.  

  6. Skal de som ber om daglig brød, også arbeide for det?
    Ja.

    1 Mos 3:19    I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød.      

  7. Men skal også de rike arbeide?
    Ja, så sant de vil spise, skal de arbeide, dvs. gjøre noe godt, til ære for Gud og til nytte for nesten.

    1 Pet 4:10    Etter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangfoldige nåde.  

 

DEN FEMTE BØNN 

OG FORLAT OSS VÅR SKYLD, SOM VI ÒG FORLATER VÅRE SKYLDNERE. 

Hva vil det si?
Vi ber i denne bønnen at Far i himmelen ikke vil se på vår synd og av den grunn avslå vår bønn. For vi er ikke verdige til å få noe av det vi ber om, og har ikke fortjent det. Men vi ber at han vil gi oss alt av nåde, for vi synder mye hver dag og fortjener bare straff. Så vil også vi av hjertet tilgi og gjøre godt mot dem som gjør ondt mot oss.

  1. Hva er det for en skyld eller gjeld vi ber Gud forlate oss?
    Våre synder og den timelige og evige straffen som vi har fortjent.  

  2. Vil Gud tilgi denne gjelden uten å få betaling?
    Kristus har betalt hele gjelden for oss. Vi kunne ikke betale noe. Derfor ber vi om nåde og forlatelse i hans navn.  

  3. Når Gud engang har tatt oss til nåde, trenger vi da å be om forlatelse hver dag?
    Ja. Selv om et Guds barn ikke synder med vilje og av ondskap, så synder det daglig av svakhet. Derfor trenger det nåde og forlatelse hver dag, akkurat som det trenger mat hver dag.

    Salme 19:13    Hvem merker vel alle sine feiltrinn? Tilgi meg hver  ubevisst synd!      

  4. Hva lover vi Gud i denne bønnen når vi ber ham om forlatelse?
    At vi på vår side vil tilgi våre skyldnere, dvs. mennesker som kan ha syndet mot oss. Men vi fortjener ikke å få syndsforlatelse hos Gud av den grunn.

    Kol 3:13    Tilgi hverandre dersom en skulle ha noe å anklage en  annen for. Likesom Kristus har tilgitt dere, skal også dere tilgi hverandre.       

    Luk 6:37    Ettergi, så skal dere bli ettergitt.    

  5. Kan en som bærer på hat og hevnlyst, ha nytte av å be den femte bønn?
    Nei. Den som ikke vil tilgi andre som har syndet mot ham, ber da om at han selv heller ikke må få forlatelse hos Gud. Og det får han heller ikke. Derfor fortsetter Guds vrede å hvile over ham, slik han selv bærer på vrede mot sin neste.

    Sir 28:1-2    Den som hevner seg, skal finne hevn fra Herren, og han skal nøye gi akt på hans synder. Tilgi din neste den urett han har gjort. Da skal også dine synder bli forlatt når du ber.

    Matt  6:15    Men om dere ikke tilgir menneskene deres overtredelser,  da skal heller ikke deres Far tilgi det dere har forbrutt.

 

DEN SJETTE BØNN 

OG LED OSS IKKE INN I FRISTELSE. 

Hva vil det si?
Gud frister ingen, men vi ber i denne bønnen at Gud vil bevare og forsvare oss, så djevelen, verden og vårt eget kjød ikke skal bedra oss og forføre oss til vantro, fortvilelse og andre store synder og laster. Men om vi blir fristet til noe slikt, ber vi om at vi til sist må vinne og holde fast på seieren.

  1. Frister Gud aldri noe menneske?
    Han som er hellig og god, kan ikke friste til noe ondt

    Jak 1:3    For dere vet at når troen blir prøvet, virker det tålmodighet. 

  2. Er det da mer enn ett slags fristelse?
    Ja. Djevelen, verden og vårt eget kjød frister oss til det onde, men Gud frister oss - eller setter oss på prøve - for å fremme det gode.  

  3. Hvordan prøver Gud oss?
    Han lar oss komme i bestemte legemlige eller åndelige situasjoner for å vise om det er sann tro, kjærlighet og tålmodighet i hjertet vårt.  

  4. 598..Nevn noen eksempler på slike prøver!

    Den rike får prøve på om han vil gjøre godt med rikdommen sin,

    den fattige om han er fornøyd,

    den mektige om han er ydmyk,

    den lidende om han er tålmodig,

    den som ikke ser og føler noen trøst, om han likevel kan tro.  

  5. Men kjenner ikke Gud menneskehjertet uten slike prøver?
    Jo, Gud kjenner våre innerste tanker. Men han vil at både vi selv og andre skal få se hva som bor i oss.

    Joh 6:6    Men dette sa han for å prøve ham, for han visste selv hva han ville gjøre.                         
    Eksempler: 

    Abraham: 1 Mos 22:1    En tid etter dette skjedde det at Gud satte Abraham på prøve. Han sa til ham: Abraham! Og han svarte: Ja, her er jeg.

    Israel i ørkenen: 2 Mos 16:4    Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la brød regne ned fra himmelen til dere. Folket skal gå ut og sanke for hver dag det de trenger. Slik vil jeg prøve dem, om de vil følge min lov eller ikke.

    Esekias: 2 Krøn 32:31    Men da sendemennene kom fra Babels fyrster, som sendte bud til ham for å spørre om det underfulle tegn som var skjedd i landet, forlot Gud ham for å sette ham på prøve og for å kjenne hva som var i hans hjerte.

  6. Ber vi i den sjette bønn om at Gud ikke skal friste eller prøve oss slik?
    Nei, for det er ofte meget nyttig for oss.

    Jak 1:2-3    Mine brødre, akt det for bare glede når dere kommer i mange slags prøvelser. For dere vet at når troen blir prøvet, virker det tålmodighet.

  7. Hva er da meningen med denne bønnen?
    Vi ber om:

    at Gud ikke vil sette oss svake mennesker på større prøver enn vi kan tåle, men stå ved vår side og føre prøven til en lykkelig ende, og

    at han må sette grenser for våre fiender når han gir dem lov til å friste oss.  

  8. Hvilke er de fiender som frister oss til det onde?
    Det er djevelen, verden og vårt eget kjød.  

  9. Hvordan frister disse salighetsfiendene oss?

    1. Djevelen, som gjerne kalles fristeren, skyter inn onde tanker, liksom brennende piler.

      Joh 13:2    Djevelen hadde allerede inngitt i hjertet til Judas, sønn av Simon Iskariot, at han skulle forråde ham.    

    2. Verden, dvs. verdens barn, prøver å få oss til å synde ved å skremme, lokke, vise dårlig eksempel eller snakke på en slik måte at moralen brytes ned.

      Ordspr 1:10    Min sønn! Når syndere lokker deg, da samtykk ikke!

    3. Kjødet, vår onde natur, er vår nærmeste fiende. Fra det stiger det opp onde lyster og tilskyndelser. Det gir også villig etter for djevelens og verdens fristelser, og er derfor vår farligste fiende. 

      Jak 1:14    Men enhver som blir fristet, dras og lokkes av sin egen lyst   

  10. Hva skal vi gjøre når vi blir fristet til noe ondt?
    Vi skal være på vakt, be og kjempe med åndelige våpen mot disse farlige fiendene.

    Ef  6:16-18...   Grip framfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med. Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.  Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse. Vær årvåkne i dette, med all utholdenhet i bønn for alle de hellige.           

     

  11. Er ikke vantro og gudsbespottelige tanker eller innskytelser farlige fristelser fra djevelen og menneskets hjerte?
    Jo, men en troende avskyr dem og kjemper mot dem etter evne, for det er langtfra noe han ønsker å ha. Tvert imot er det en smertelig lidelse for ham. Så kan han også trøste seg med at Gud ser dette, og at slike fristelser blir til velsignelse for ham til slutt.  

  12. Kan ikke et menneske også selv lede seg inn i fristelse?
    Jo, hvis han ikke skyr og passer seg for alle anledninger til synd, men f.eks.

    leser skadelig litteratur,

    har fortrolig omgang med verdens barn, eller

    uten å være kalt til det innlater seg på noe som kan lede til synd og anstøt.  

  13. Hva menes det med anstøt?
    Noe som ligger i veien for sjelen vår og kan bringe den til å falle.  

  14. Hvor mange slags anstøt er det?
    To slags:

    1. At en gir anstøt, ved at en sier eller gjør noe ondt, forsømmer noe godt, eller misbruker sin kristelige frihet. Særlig anstøtelig er det når det gjøres av slike som ifølge sitt kall skulle være forbilder for andre.

    2. At en tar anstøt, ved at en uten grunn støter seg over noe som er uskyldig og godt.

      Matt 18:7    ....Ve verden for forførelser. 

      1 Kor 8:13    Derfor, om mat volder min bror anstøt, da vil jeg aldri i evighet ete kjøtt, for at jeg ikke skal bli til anstøt for min bror.

      Rom 14:13    Derfor bør vi ikke lenger dømme hverandre. Fell heller den dom at ingen må legge noen anstøtsstein eller felle for sin bror.

      Matt 15:12-14    Da gikk hans disipler til ham og sa: Vet du at fariseerne tok anstøt da de hørte dette ord?     Men han svarte og sa:Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal bli rykket opp med rot. La dem fare! De er blinde veiledere for blinde, og når en blind leder en blind, faller  de begge i grøften.

      Joh. 6:60-61    Mange av hans disipler som hørte dette, sa da: Dette er hårde ord! Hvem kan høre dem? Men da Jesus visste med seg selv at hans disipler knurret over dette, sa han til dem: Tar dere anstøt av dette?

 

DEN SJUENDE BØNN 

MEN FRELS OSS FRA DET ONDE

Hva vil det si?
Her ber vi - likesom i en sum- at Far i himmelen vil fri oss fra alt ondt på legeme og sjel, eiendom og ære. Så ber vi om å få dø salig når vår siste time kommer, og at Gud i nåde vil ta oss fra denne onde verden til seg i himmelen.

AMEN

Hva vil det si?
Dette ordet skal gjøre meg sikker på at en slik bønn er etter vår himmelske Fars vilje, og at han hører den. For han har selv befalt oss å be slik, og han har lovt at han vil bønnhøre oss. Amen betyr: Ja, slik skal det skje.

  1. Hvilke onder ber vi imot her?
    Mot alt ondt på sjelen, på legemet, på eiendom og rykte, og mot djevelen. Han er ond i seg selv og årsak til alt ondt.  

  2. Hva er det onde på sjelen?
    Synden selv, som alt ondt kommer av, en nagende samvittighet, forherdelse, fortvilelse og den evige fordømmelse.  

  3. Hva er det onde på legemet?
    Allslags sykdom og all smerte som skyldes sult, frost, fengsel, landflyktighet o.l.  

  4. Hva er det onde på eiendom og rykte?

    At en mister noe av det en eier ved tyveri, brann, oversvømmelse e.l., og

    at en blir utsatt for spott, onde rykter eller en fattigdom som fører skam med seg.  

  5. Hvilke av disse onder skal vi be mest imot?
    Det onde på sjelen. Beholder vi fred med Gud i en god samvittighet, har vi trøst i alt ondt som rammer oss på legeme, eiendom eller rykte. For Guds barn blir slikt til et velsignet kors.  

  6. Hvordan blir korset til velsignelse for oss?

    Det demper synden, selvrådigheten i kjødet og kjærligheten til verden.

    Det vekker lengsel etter den evige hvile.

    Det øver, prøver og styrker troen og troens frukter, som f.eks. bønn, bruk av Guds ord, ydmykhet, tålmodighet, erfaring og håp.

    Det gir anledning til at Guds nåde og allmakt kan komme til syne i vår svakhet.

    Det gjør oss mer og mer lik Kristus, og

    det baner vei til større herlighet for oss i himmelen.
    Apgj  14:22    Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler.

  7. Bærer ikke også de ubotferdige ofte korset?
    Nei, ingen bærer korset uten den som følger etter den korsfestede Jesus. Men den ugudelige har vel mange plager, men dem er han som regel skyld i selv.

    Salme 32:10     Den ugudelige har mange plager. Men den som setter sin lit til Herren, omgir han med miskunn.

  8. Når blir et Guds barn helt befridd fra alt ondt?
    Når han dør. Da blir han fri fra dette dødelige legemet.  

  9. Har vi lov å ønske oss døden?
    Ikke av utålmodighet, men derimot fordi vi er trette av synden og i troen lengter etter å bli helt forenet med vår kjære Frelser. Men samtidig må vi overlate oss tålmodig i hans vilje.

    Fil  1:23    Jeg har lyst til å bryte opp herfra og være med Kristus, for det er så mye, mye bedre.   

  10. Har de uomvendte grunn til å ønske seg døden?
    Nei, når de gjør det, tenker de ikke på hvilket grufullt pinested sjelen deres går til etter døden.  

  11. Hvem får en salig død?
    Ikke alle de som etter døden blir prist salig, men bare de som dør i Herren, dvs. i troens rette samfunn med Jesus.

    Åp  14:13    Salige er de døde som dør i Herren fra nå av. Ja, sier Ånden, de skal hvile fra sitt besvær, for deres gjerninger følger dem.           

    Heb 11:13    I tro døde alle disse uten at de hadde oppnådd det som var lovt. Men de hadde sett det langt borte, og hilste det. Og de bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.

    Visd 3:1    De rettferdiges sjeler er i Guds hånd, og ingen pine skal røre dem.           

  12. Hvordan lyder slutten av Fadervår?
    For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen.  

  13. Hvorfor minner vi oss selv om dette til slutt?
    Ved å tenke på Guds rike, makt og ære blir vi sterkt oppmuntret i troen og i håpet om å bli bønnhørt.  

  14. Hva betyr det siste ordet, amen?
    Det betyr: Ja, det skal sikkert skje.  

  15. Kan vi da være sikre på å få det vi ber om?
    Ja, for Gud har både befalt oss å be og lovt å bønnhøre oss. Amen betyr jo at det helt sikkert skal bli gitt oss. Vi vet dessuten at Kristus, Den Hellige Ånd og hele den kristne kirke ber for oss. Dette gir oss også visshet om at vi blir bønnhørt.

    Luk 11:9    Og jeg sier dere: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere.     

    Salme 50:15     ...og kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal prise meg.    

    Jes 65:24    Og det skal skje: Før de roper, skal jeg svare, mens de ennå taler, skal jeg høre. 

    Joh 16:24    Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, for at deres glede kan være fullkommen.

  16. Men skjer det alltid?
    Ja, så sant vi ikke ber mot Guds vilje eller om noe som han ser ikke er tjenlig for oss. I så fall gir han oss ikke det vi ber om, men i stedet noe som er bedre.

    1 Joh 5:14    Og dette er den frimodige tillit vi har til ham, at dersom vi ber om noe etter hans vilje, så hører han oss. 

    2 Kor 12:8-9    Om denne bad jeg Herren tre ganger at den måtte vike fra meg. Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft blir fullendt i svakhet. Derfor vil jeg helst rose meg av min svakhet, for at Kristi kraft kan bo i meg. 

  17. Oppfyller Gud vår bønn med én gang?
    Iblant, men ikke bestandig. Når han vil øve oss i fast tro, håp og tålmodighet, holder han hjelpen tilbake en stund, og lar den komme i rett tid.

    Hab 2:3    For ennå må synet vente på sin tid. Men det haster mot enden og lyver ikke. Om det dryger, så vent på det! For komme skal det, det skal ikke utebli.  

    2 Pet 3:9    Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse.

  18. Hva skal drive oss til å be ofte?

    Guds befaling og løfte,

    vår egen nød og den store nytten vi har av å be,

    det at troen vokser ved bønn, og

    at Gud kan bli æret og prist for bønnhørelse.  

 

Den fjerde part - Om dåpen