Erik Pontoppidans liv og  virksomhet i hovedtrekk

1698    Erik Ludvigsen Pontoppidan ble født i Århus i Danmark.

1706-16    Etter at Erik mistet sin far i 1706 og sin mor i 1707, ble han anbrakt hos slektninger på forskjellige steder i landet.

1716-18    Studerte teologi ved universitet i København og tok teologisk embetseksamen.

1718-20    Oppholdt seg en vinter hos sin morbror, deretter ett år som huslærer i Kristiania (Oslo).

1720-21    På reise til Holland, Belgia og England som reisefelle for en ung, velstående mann.

1721-23    Huslærer på øya Als.

1723-27    Virker som hoffprest ved Nordborg slott på Als, og kapellan i byen Nordborg. Utgir på tysk boken “Troens Speil” (1727).

1727-35    Sokneprest i Hagenbjerg nær Nordborg. Utgir i denne tiden en del bøker, som f.eks. “Dialog eller samtale. . . . om religionen og lærens renhet.” 
(1728, på tysk), en kort framstilling av Københavns historie (på tysk, 1729), en tobinds historisk og geografisk beskrivelse av Danmark (på tysk, 1730), en kortfattet oversikt over den danske reformasjons­historie (1734).

1734-38    Etter noen måneder som sokneprest i Hillerød blir han kalt til 3. hoffpredikant ved det kongelige slott i København. Får i 1736 befaling om å utarbeide en salmebok og en katekisme­forklaring. Katekisme­forklaringen ferdig 1737, salmeboka i 1740.

1738    Utnevnes til ekstraordinær professor i teologi.

1739    Blir medlem av kommisjonen som skal revidere bibeloversettelsen av 1736. Utgir boken “Onde Ordsprog som fordærver gode Sæder, igjendrevne af Guds Ord”, og en samling innskrifter fra gravstøtter m.m. under tittelen “Marmora Danica”.

1740    Utnevnes til meddirektør for waisenhuset og medlem av Misjonskollegiet, som fører tilsyn med hedningemisjonen.

1740-41    Utgir på latin et trebinds verk om danskenes innsats i fortiden, foruten første bind av sin store kirkehistorie. (De neste tre bind kom i 1744, 47 og 52.)

1742    Utnevnt til medlem av Videnskabernes Selskab.

1742-43    Utgir romanen “Menoza, en asiatisk Printz som drog Verden omkring og søgte Christne”.

1746    Utgir “Visse og viktige Sandheder, forestillede i nogle Prædikener”.

1747    Utnevnt til biskop i Bergens stift. Innsettes som biskop og ankommer til Bergen året etter.

1748    Utgir “kort og eenfoldig Underviisning for Skoleholdere om den Maade, paa hvilken de best kunde lære Børn at lese i Bøger”.

1749    Starter det såkalte “kateketiske seminar” i Bergen (en slags lærerskole). - Utgir  “Forsøg paa en Samling av saadanne rare (sjeldne) norske Ord, som gemenlig ikke forstaaes av danske Folk”. - Tar doktorgraden på en liten avhandling om “gradene i saligheten”.

1752    Setter i gang en slags høyere realskole, som skal gi undervis­ning i moralfilosofi, matematikk, fysikk, fransk, tysk og litteraturhistorie.

1753    Utgir sine “Opvækkelige Hyrde-Breve, aarlig forsendte til Præsteskabet i Bergens stift”.

1754    Søker seg tilbake til København. Blir utnevnt til prokansler ved universitetet der.

1754-64    Utgir en rekke større og mindre skrifter med religiøst, historisk eller naturvitenskapelig innhold, som f.eks. “Afhandling om Verdens Nyehed eller Naturlig og Historisk Beviis paa at Verden ikke er af evighed....” (1757), Collegium Pastorale Practicum (en lærebok for prester, 1757), “Sandheds Kraft til at overvinde den Atheistiske og Naturalistiske Vantroe” (1758), oversetter en bok av den engelske presten Richard Baxter (1759), Københavns historie (1760), “Om Sjelens Udødelighed” (1762). - I disse årene var han også medlem av flere offentlige kommisjoner.

1757-63    Redigerer “Danmarks og Norges oeconomiske Magazin”, (I-VIII).

1763-64    Utgir det store verket “Den danske Atlas” I og II (om landets innbyggere, geografiske forhold, flora og fauna).

1764    Erik Pontoppidan dør.

Pontoppidan var gift tre ganger:
Første gang 1723 med Franciska Toxved, som døde barnløs i 1730. -  Annen gang i 1731 med Lina Danielsen, som døde i 1744, etter å ha født tre sønner og en datter. - Tredje gang i 1745 med Johanne Marie de Hofman, som fødte tre gutter og tre piker, og døde 44 år etter sin mann.