Ryenberget kirke feirer 30 år

«Ut fra byen – opp til Ryen» lød marsjordren for 30 år siden, da DELK-menigheten i Oslo flyttet hele sin virksomhet fra Oslo sentrum og inn i det vakre kirkebygget som er godt kjent i bybildet som Ryenberget kirke og skole.

Søndag 15. januar blir det jubileums-fest-gudstjeneste i Ryenberget kirke.

 

Av Fred Søndby

Vi er mange som i dag ser med takknemlighet på alt det positive og byggende menighetsarbeidet som har funnet sted i dette kjære kirkebygget vårt i løpet av disse 30 årene, og mange av oss vil nok undre seg over hvor raskt denne tiden har gått.

Slik opplevde jeg det for 30 år siden

Selv om jeg ikke har tilhørt menigheten før i de senere år, kjenner jeg den godt helt siden jeg på midten av 1950- tallet som 12-13 åring ble tatt med til gudstjenester og oppbyggelsesmøter i St. Olavsgate 12. Det som møtte meg den gangen i form av forkynnelse og salmesang, var nok litt uvanlig for en ung mann selv på den tiden. Men det gjorde at jeg fikk både en dragning til og respekt for menigheten og de jeg møtte der. De tok tingene på alvor, og mente det de stod for!

Kontakten med menigheten i årene som fulgte ble ganske sporadisk. Men en januardag i 1987 leste jeg i Vårt Land at Ryenberget kirke og skole ble innviet 17. januar dette året. For meg som ikke visste verken om byggeplanene eller at kirkebygget nå stod ferdig, var dette store nyheter. Kort tid etter gikk jeg til min første gudstjeneste på Ryenberget, og jeg husker ennå både hvor spent jeg var og hvor positivt overrasket jeg ble over å se det flotte bygget og over den gode atmosfæren som jeg opplevde hvilte over det nye kirkestedet.

Jeg kjente en stille glede og takknemlighet til Gud for det jeg fornemmet hadde skjedd med denne menigheten. Og en ting visste jeg: Hit ville jeg komme tilbake flere ganger!

Og slik opplever jeg det i dag

Nå er snart 30 år passert, og vi står foran en ny jubileumsfeiring. Jeg er glad for at menigheten og kirkesamfunnet ser den store verdien i å bevare og videreutvikle gudstjenesteliturgien i faste rammer, og samtidig at det vises åpenhet for å ta nye virkemidler i bruk når dette hjelper oss til å samle oss i bønn og lovprisning, og samtidig legge bort eller fornye gamle ledd som ikke lenger virker gjenkjennelig i tiden vi lever i. Samtidig har liturgien funnet en form som verken er bemerkelsesverdig høykirkelig eller lavkirkelig. Den kan heller betegnes som kirkelig, i ordets rette betydning.

De tidligere oppbyggelsesmøtene er i dag avløst av søndagsmøter som har innslag både for ulike aldersgrupper og ulike temaer. Søndagsskolen har samlinger parallelt med gudstjenester og møter. På søndagsmøtene er det vi lekfolk, menn og kvinner, som slipper til med taler eller vitnesbyrd. Sang og musikk har sin selvsagte plass i samlingene, og at menigheten har sin egen musikk-koordinator, sier jo litt om hvor stor vekt det legges på dette. Sang- og musikkstilen er variert, og balanserer godt mellom gamle kjernesalmer og nyere salmer, sanger og lovsanger.

Når budskapet vårt ut over våre egne rekker?

Jesus ville at vi skulle nå ut med det kristne budskapet. En av våre beste kontaktkanaler er skolen vår. Vi er kjent for å ha et godt skolemiljø, og elevene våre kommer fra mange forskjellige sammenhenger. Mange velger også å bli konfirmert i kirken vår. Og de de senere årene har også et Unge-voksne miljø vokst fram. Vi planter og vanner i mange sammenhenger, og vi er også mange som ber om at Gud må gi vekst. Det er også min bønn nå ved 30 års jubileet for Ryenberget kirke og skole.

Arne E. Sæther er arkitekten som tegnet kirkebygget vårt. Han var til stede ved innvielsen for 30 år siden, og da leste han opp en salme som han selv har skrevet teksten til. Jeg vil avslutte dette lille tilbakeblikket ved å gjengi første verset av denne salmen, som sier noe om det å være en kirke midt i en travel og pulserende verden:

Midt i vår verden, her hvor vi bor,
står et bygg som tegn på vår tro.
L
yset og mørket, himmel og jord,
møtes her i en levende bro. 

 

Se jubileumsplakaten her.

Artikkelen er publisert 13. desember 2016. Den står også i Underveis nr. 4-2016.