Salme «ved juletide»

Dette skjedde for ca. 20 år siden: Det var ikke lenge til jul, og jeg var i full gang med å få skrevet ferdig julenummeret til menighetsbladet i Sinsen menighet, der jeg var nyansatt menighetsforvalter. Da gjensto bare en ting.

 

Av Fred Søndby

Jeg hadde lyst til å finne en julesalme som skulle være en gjennomgangssalme, og som skulle synges under alle gudstjenestene i menigheten denne julen. Jeg hadde lyst til å finne en salme som ikke var så mye brukt, og bladde i salmeboka til jeg fant en salme av Gustav Jensen, en av 1800 tallets mest innflytelsesrike prester, men svært beskjeden på egne vegne. Salmen har bare to vers, og begynner slik:

«Gud sin egen sønn oss gav, nå ved juletide.»

I teksten beskrives gleden over den store gaven som Gud ga oss gjennom sin sønn, Jesus Kristus, og lar den munne ut i et «lovsangs hav, over verden vide.» Inspirert av denne dyrebare gaven, med bud om frelse og håp, oppfordres vi til selv også å praktisere gavmildhet, for på den måten å få et nytt og annerledes blikk på vår neste – venn eller uvenn.

Dette kommer klart til uttrykk i det andre verset, der vi først blir oppfordret til å gi Gud vårt hjerte, og deretter til å vise nestekjærlighet og omsorg til alle som kommer i vår vei – uansett hvem det er. «Gi din Gud ditt hjerte hen, og din ringe neste!»

Salmen ble skrevet i 1896, og da var Gustav Jensen 51 år gammel. Melodien som brukes i dag, ble komponert i 1923 av Kristian Lindeman. Han var sønn av den store, og i dag mye mer kjente Ludvig M. Lindeman. I den første tiden ble salmen sunget både på melodien til «Alltid freidig når du går» og «Sørg o, kjære Fader du.» Men det var først etter at salmen fikk sin egen melodi, at den fant sin naturlige plass i vår salmeskatt.

Selv om salmen har blitt tatt med i de fleste salme- og sangbøker, har den aldri slått helt gjennom som tradisjonell julesang. Men dette året skulle den altså bli en såkalt gjennomgangssalme i Sinsen menighet i juletiden. Det viste seg også å fungere bra, – og hver gang jeg hører denne salmen minner det meg om Jesus som Guds gave til oss. Den lyder også som en sterk oppfordring til oss om at Guds godhet må bli en inspirasjon i våre liv, som gir seg utslag i kjærlighet og omsorg til de menneskene vi møter, både av våre nærmeste og videre ut til alle mennesker.

Julen står snart for døren, og julegaver er et sentralt tema for de fleste av oss. Men la oss ikke glemme den største gaven – den som Gud selv har gitt oss gjennom sin sønn, Jesus Kristus. Og la oss gjerne strekke oss litt lenger enn vi kanskje hadde tenkt, i omsorgen for vår neste. Da kan vi gjøre avslutningsstrofen i denne salmen til vår egen:

«Gi til du blir rik og varm, rikest på det siste!»                         

Gud sin egen Sønn oss gav
nå ved juletide.
Derfor går et lovsangs hav
over verden vide.
Derfor fra det høye kor
lyder det her nede:
Give er din sak på jord,
gi, og gi med glede!

Gi din Gud ditt hjerte hen,
og din ringe neste!
Gi din uvenn og din venn,
gi dem av ditt beste!
Gi til du blir tom og arm,
intet skal du miste.
Gi til du blir rik og varm,
rikest på det siste!                                                                                              

Artikkelen er publisert 14. desember 2017