Stortingsvalget – hvem bryr seg?

– Klart vi bryr oss – og klart vi stemmer, sier Svein Granerud, en av Normisjons ledere og en kjent røst i media om blant annet kristent samfunnsengasjement. Vi har stilt ham noen spørsmål om hvordan vi som kristne skal tenke i forbindelse med høstens stortingsvalg.

 

– Siden vi som kristne er samfunnsborgere og medmennesker, bør vi bidra ved å avgi stemme når det er valg. Om ingen kandidater eller partier er helt på linje med hva vi ideelt skulle ønske, bør vi likevel stemme. Slik er vi også med å opprettholde demokratiet som den styreform vi ønsker.

Det er ganske mange partier som stiller ved dette valget. Vil du si at det er mulig for kristne å stemme på alle disse partiene og samtidig bevare sin kristne integritet?

– For min egen del er det nok enkelte partier som det vil være svært vanskelig å stemme på, sier Svein. -Men jeg kjenner jo kristne innenfor ulike partier, og vil være varsom med å ta fra dem deres kristne integritet. Jeg skulle nok likevel gjerne samtale med dem om hvordan deres partivalg er forenlig med de kristne verdier de bekjenner seg til.

Verdier på valg

Valgkampen denne gang har vært preget av en viktig verdidebatt. Hva er egentlig norske verdier, og hva er kristne verdier? Vi spør Svein hvilke temaer og verdispørsmål han mener bør ha størst vekt når vi som kristne skal bestemme oss for hvilket parti vi vil støtte.

– Respekten for menneskeverdet må ligge i bunnen, understreker han. -Ser vi oss rundt i verden, oppdager vi fort ideologier og styreformer som er i konstant konflikt med menneskeverdet, slik vi som kristne forstår det. Nær knyttet til dette ligger spørsmål om trosfrihet og ytringsfrihet. Rett fordeling av samfunnsgodene er også viktig for en kristen.

Hvor mye tenker du vi kan vi tåle av enkeltsaker der vi er uenige med et parti, dersom vi støtter hovedsynspunktene og de viktigste sakene dette partiet står for?

– Det kommer jo an på hva som er hovedsaken. Hvis de anliggender jeg nevnte ovenfor er godt ivaretatt, ville jeg nok kunne leve med uenighet på andre områder, framholder han.

Partiprogram eller politiker?

Iblant lar vi oss blende – eller for den del skremme – av enkeltpolitikere, selv om vi kan ha sympati for mye av det partiet hans eller hennes står for. Hva tenker Granerud om hvor mye sympati eller antipati for enkeltpolitikere skal få telle ved valg av parti?

– Ideelt sett bør det være sak, og ikke person, som avgjør hvordan vi stemmer, svarer han. – Men det er jo likevel slik at tillit til mennesker betyr mye for oss, og vi ser at partiene har medierådgivere som både gir råd til representanter som er i media, og også har innflytelse på hvem en er tjent med å kjøre fram. Tillit til personer er viktig, men jeg synes vi bør legge mest vekt på hva partiene står for og det programmet de har.

Hvor mye mener du Bibelens bestemmelser og ordninger skal få vekt og betydning når vi gjør vårt politiske valg?

– De kristne verdiene henter vi fra Bibelen, og det er viktig at vi som kristne er aktive bibellesere, framholder Svein Granerud. -Er vi ikke det, har vi redusert evnen til å bedømme praktisk politikk opp mot de grunnleggende forpliktelser vi har fått. I de fleste politiske spørsmål kan vi ikke hente direkte anvisninger fra Bibelen. Derfor må vi øve oss i å ha fokus på de grunnleggende verdiene, slik at vi kan styres av disse også når vi tar stilling til spørsmål hvor svaret ikke kan avleses direkte fra Bibelen.

Abortsaken avgjørende?

Abortsaken regnes vanligvis som veldig viktig for oss kristne. Er den alt-avgjørende for oss i valget av parti? Går det an for kristne å gi sin stemme til et parti som ikke går inn for livsvern for ufødte?

– Abortsaken er viktig. Svein Granerud etterlater ingen tvil om det. – Det dreier seg om menneskeverdet på helt grunnleggende måte: Har vi menneskeverd fra unnfangelsen, kan ikke det ufødte barns liv være unndratt samfunnets lovgivning og ansvar. Både blant partiene og på Stortinget er det – og vil være – et overveldende flertall som vil opprettholde dagens abortlov. Å bidra til at det i vår lovgivende forsamling er noen som løfter fram det ufødte barns menneskeverd er viktig, understreker Granerud.

– Men jeg tenker at vi ikke bare må knytte dette anliggendet til stortingsvalget. Vi har ansvar for å løfte fram menneskeverdet i møte med mennesker i hverdagens samtaler og møter. Det er summen av enkeltmenneskers holdninger som til sist gir grunnlag for politiske endringer. Vi finner troverdige kristne i de fleste partier. Men spørsmålet om det ufødte barns menneskeverd har for meg betydelig vekt når vekt når jeg stemmer.

Klima handler om menneskeverd

Hva tenker du om hvilken vekt klimasaken bør ha i våre politiske vurderinger? Bibelen sier ikke noe om klimaproblemene, men den sier noe om livets ukrenkelighet helt fra unnfangelsen. Kan man tenke slik: mens abortsaken tar livet av ganske mange mennesker hvert år, tar et globalt klima ute av balanse trolig livet av enda flere og er derfor et enda viktigere spørsmål?

– Det vil være svært galt å betrakte klimaspørsmålet som en sak som bare noen ungdommer og miljøvernorganisasjoner er opptatt av. Hvordan skaperverket forvaltes, angår oss alle, og som kristne bør vi være i fremste rekke i kampen for å ta vare på naturen rundt oss. Det er et oppdrag Gud har gitt oss. Tegnene på at skaperverket er i ulage, er så entydige at vi ikke har lov til å lukke øynene for dem. Det er riktig at klimaendringene allerede tar mange liv. Mange flere liv vil gå tapt, om vi ikke lykkes i å snu utviklingen. Derfor har også denne saken i høy grad  med menneskeverdet å gjøre, slik som abortsaken.

Flere kristelige partier

Også ved dette valget er det flere partier som kaller seg kristne og kjemper om kristenvelgerne. Alle understreker Bibelen som viktig grunnlag for sitt program. Bør ikke kristne gi sin stemme til det kristne partiet som vil innføre mest mulig av den bibelske etikk og de bibelske samfunnsordninger?

– Vi tror at den bibelske etikk er god for alle mennesker, sier Svein Granerud. – Men selv om kristen etikk og almen etikk på mange områder faller sammen, kan vi ikke vente at et sekulært samfunn vil innrette seg etter bibelske bud der hvor disse avviker fra hva folk flest holder for rett. Hva som er bibelske samfunnsordninger er heller ikke helt enkelt å avgjøre. Hvilke ordninger som fantes, kan vi nok beskrive, men det er i tvilsomt om Det nye testamentet foreskriver en bestemt samfunnsorden. Perspektivet er mer å gi veiledning for hvordan vi som kristne skal være lys og salt i verden, uavhengig av hvem som styrer og hvordan det styres. De epoker hvor stat og kirke har vært forent i styringen av samfunnet, har ikke nødvendigvis vært de tider hvor sann Jesus-etterfølgelse har vært tydeligst å se. Innenfor politikkens område må vårt fokus være å kjempe for at samfunnet skal være åpent for de verdier vi tror er best for alle. Så skal vi som kristne og som kirke være lys og salt i det samfunnet som omgir oss. Ved å være Jesus-etterfølgere i møte med våre medmennesker, kan vi også ha innflytelse på holdninger og verdier i samfunnet rundt oss.

Grense for kristent politisk ansvar

Hvor langt kan man som kristen politiker eller kristent parti gå i å være villig til å administrere lover som flertallet har vedtatt, men som man egentlig er uenig i?

– Vanskelig å sette eksakte grenser. For det første er det viktig å følge sin samvittighet. Så må vi samtidig innse at vi lever i et sekulært samfunn, og er medborgere i en stat som har som ideal å gi rom for ulike livssyn, religioner og ideologier. I den situasjonen kan det være hjelp i å lese profeten Jeremias brev til Jerusalems borgere som var bortførte i Babylon (Jer 29,4ff) . Her får de både formaninger om å holde seg til Herren  og oppfordringer til å be for byen de bor i og bidra til at den har framgang og at det går den vel. I vår sammenheng må det bety at vi kan og bør ta borgerlig og politisk medansvar også i et pluralistisk og sekulært samfunn. Grensen vil nok gå ved å skulle forvalte lover som påbyr det som er i konflikt med Guds ord. Det kan vi ikke som kristne ta medansvar for, sier Svein Granerud til slutt.

RE

Artikkelen er publisert 24. august 2017.