Underveis har tatt en prat med Hermund Haaland

Hermund Haaland er et kjent navn for mange. Han er en av grunnleggerne bak tankesmien Skaperkraft, og er i dag utviklingsleder. Underveis synes det er spennende å vite mer om Haalands perspektiver i viktige samfunnsspørsmål. Moderne begreper som gründer, tankesmie og endringsagent er muligens ikke så langt fra Guds ord som vi kanskje har tenkt?  

En tankesmie – hva er det?

– Noen av Underveis` lesere er kjent med konseptet tenketank eller tankesmie, men for andre vil dette være relativt ukjente begreper. Hermund Haaland: kan du gi oss et lynkurs i konseptet? Vil du si at Skaperkraft er en typisk tankesmie?

– En tankesmie er et miljø eller organisasjon som har som formål å utvikle nye idéer, som regel basert på en ideologi eller et spesifikt mandat. Konseptet oppstod i USA på 1950-tallet, og da i det militære – for å utvikle ny militærstrategi, men det spredte seg raskt til det politiske miljøet hvor de ulike ideologiske retningen utviklet tankesmier i landskapet bak de politiske partiene. I Norge ble Civita som høyresidens tankesmie etablert i 2003 og den ble raskt den mest kjente, og også den mest ressurssterke. Etterhvert ble den minoritetspolitiske tankesmien Minotenk etablert. Så kom Skaperkraft i 2011. Da Arbeiderpartiet tapte Stortingsvalget i 2013 fikk de LO og bergensmilliardæren Trond Mohn til å skyte inn kapital for å etablere tankesmien Agenda.

I dag er disse fire kanskje mest synlig i det norske mediebildet, i hvert fall ifølge en artikkel i Klassekampen i fjor. Skaperkraft har ingen «rike onkler», men har sakte men sikkert rekruttert over 900 støttepartnere som bidrar med noen hundrelapper hver i måneden. Skaperkraft er ulik de tre andre i den forstand at vi er en slags hybrid. Vår primære agenda er å løfte frem de kristne grunnverdiene på en bred og reflektert måte. Konkret vil det si at vi tar tak i flere samfunnsdebatter enn bare de typisk kristen-sakene som abort og familie.

Det betyr altså å synliggjøre Bibelens verdier i det offentlige rom. Det kan bety at vi har en politisk agenda i noen konkrete saker, men i mindre grad enn Civita og Agenda som i motsetning til Skaperkraft arbeider for konkrete politiske maktkonstellasjoner ved Stortingsvalg. I noen grad er vi inspirert av den kristne tankesmien Theos, som vi også nå samarbeider med om en bokutgivelse om koblingen mellom populisme og kristendom til høsten. De er litt mer enn oss fokusert helt spesifikt på «samtalen om Gud» helt spesifikt i det offentlige rom, og er i hovedsak finansiert av det britiske Bibelselskapet. 

Gründere

Skaperkrafts styre og ansatte er en samling av spennende og driftige folk. Mange av dem er gründere. Noen av dem er også kjente fjes. Men hvem er en typisk grunder? Går det an å karakterisere grundere? Er de bare unge, vellykkete, fremadstormende og velutdannede?

– Skaperkrafts gründerspor er veldig tydelig inspirert av Hans Nielsen Hauge. Vårt budskap i så måte er at vi som kristenfolk i større grad må gjenopplive denne åren i arven vår – på mange måter har vi arvet skole- og omsorgsinstitusjoner fra våre forfedre og vi er gode forvaltere av denne arven. Men skal samfunnet utvikle seg – og skal vi som kristne være med å forme utviklingen – trenger vi flere «gründere», men da innen alle profesjoner og fagfelt. Slik sett er vi mest opptatt av å utvikle gode «endringsagenter» heller enn kun gründere i næringslivet. Derfor vil jeg si at gründertypen finnes i alle former og aldre.

I Storbritannia ser vi for eksempel en klar trend i at 60+ generasjonen lager seg en «andre karriere» som gründere. Felles for gründertypen er likevel en driv til å skape noe. Men for at en slik person skal lykkes, trenger han eller hun som regel et team av komplementære personligheter og ferdigheter. Mitt budskap er derfor at selv om ikke alle nødvendigvis er gründere, kan alle være med i et gründerteam og starte en ny virksomhet eller bidra til en endringsprosess i en etablert organisasjon. 

Motivasjonen bak Skaperkraft  

– Ta oss gjennom prosessen bak Skaperkraft. Hva var motivasjonen for å danne denne tankesmien, og hvordan vokste ideen fram?

– Vi opplevde på mange måter at det var en tydelig Guds finger, – eller oppmuntring, i oppstarten. Flere, både med og uten KrF-bakgrunn, hadde fått tanken om behovet for en kristen tankesmie. Da er vi tilbake i 2010. For min del hadde jeg i omlag 15 år jobbet med en kallsopplevelse og forsøkte å finne en god plattform for å kunne bidra til å prege samfunnsutviklingen til det beste for alle, inspirert av Jesu verdier. Når flere av oss fant sammen (på litt underfundige måter) endte det med at vi etablerte et interim-styre i 2010 og offisielt etablerte tankesmien i april 2011, med et møte på Litteraturhuset i Oslo. Da hadde vi fått med oss 70 stiftere med bakgrunn i ulike yrkesgrupper og med tilhørighet i en rekke kirkesamfunn, fra katolikker til adventister, med tyngdepunktet hos evangelikale. 

For den eldre garde var det en tydelig motivasjon å få frem flere tydelige stemmer som kunne løfte opp verdien av kristenarven i et samfunn som foran øynene våre er sekularisert de siste tiårene. For den yngre garde merket vi et sterkt behov for at kristne ikke bare skal fremstå som moralister, men også som problemløsende, konstruktive og positive.

Samfunnsrolle

– Hvilke er de viktigste verdiene og budskapene dere i Skaperkraft vil kjempe frem? Hvilken samfunnsrolle ønsker dere å ha?

– Jeg tror kombinasjonen av troen og kristenarvens relevans som fortsatte byggesteiner i norsk og europeisk kulturkrets samt ønsket om å vise frem troen på Jesus som en aktiv drivkraft i å bidra til å løse samfunnsutfordringer, er vår drivkraft. Det kan bety at vi viser engasjement i utfordringer vi som samfunn står overfor i vår tid. Eksempler kan være klimakrise, migrasjons- og integrasjonsutfordringer, teknologiendringer og endringer i arbeidslivet og ikke minst kronisk arbeidsledighet blant unge mange steder i Europa. Her kan nettopp gründerskapet være en nøkkel.

Etter åtte år er det nok fortsatt litt vanskelig for journalister å sette oss i bås, fordi vi på ene siden eksempelvis fremstår i mediene som engasjert i debatten om Olav den Hellige og kristningen av Norge, som ekspertstemme i spørsmålet om teknologi og menneskehandel – og med stemmer i debatten om endringen fra oljeavhengig til et nytt og bredere basert næringsliv som må utvikles de neste 10-20 årene. «Forankret» og «innovativ» er i så måte en kombinasjon vi gjerne formidler, med tydelighet rundt trosgrunnlaget.

Hva med DELK?

– Er det noe vi i DELK kan lære av kristne grundere og dere i Skaperkraft? Er det generelle grunntanker etablerte kirkesamfunn som oss kan bli tydeligere på, tenker du?

– Jeg tror DELK – som de fleste kirkesamfunn – både kan være stolte av sterke sider i sin arv og samtidig se på muligheter til utvikling. Et spørsmål i så måte vil jo være om det er sterke sider hos medlemmene og ressurser som gjør det mulig å skape nye uttrykk, enten i kirkeplantinger eller ved å forløse medlemmers initiativ som gründere eller endringsagenter i samfunnet.

I så måte vil vi gjerne invitere DELK med på laget i Skaperkrafts nye senter for tro og arbeid, hvor vi vil jobbe direkte med en del menigheter og organisasjoner for bedre å koble inn Bibelens tanker om arbeid og samfunnsbygging i hverdagens disippelliv.

Nettopp mangel på dette er en av grunnene til at vi som kristenhet i vesten synes å miste omlag 70% av våre menighetsbarn før, – eller inn i, voksen alder. Kan vi sammen jobbe inn en mer helhetlig forståelse av hva Gud kaller oss til i hverdag og i arbeid, noe også Luther var svært opptatt av, tror jeg vi både kan stoppe noe av lekkasjen og sterkere bidra til å utvikle samfunnet rundt oss i årene som kommer.

Av Jostein Bendiksen

Artikkelen er publisert 11. oktober 2019, og den kommer i Underveis nr. 3-2019.