Andakt – Å stå opp fra de døde

Å stå opp fra de døde, sa du? Utrolig, vil de fleste si. Eller kanskje de ville føye til:
Umulig. Ut fra egen erfaring er det lett å være enig i det. Jeg har hatt en del begravelser i årenes løp, og de som er gravlagt, pleier å forbli nettopp det. Likevel er det dette som er sentrum i forkynnelsen til de første kristne: Jesus ble korsfestet, døde og ble gravlagt, men graven hans er tom – han er stått opp, han lever! 

For noen år siden kom jeg over et fenomen som jeg ville tenkt var både utrolig og umulig. En hestehov hadde skutt opp gjennom asfalten i et boligfelt på Askøy. Asfalt er hardt og sterkt stoff. Hvordan i alle dager kan en liten plante bryte gjennom et slikt materiale? Jeg hadde visst undervurdert kraften i den lille vårblomsten. Det ble en viktig påminnelse. For Kristus ble reist opp ved Faderens veldige kraft. Ja, det er sannelig noe mennesker i vår verden har lett for å undervurdere. Og kanskje vi som bekjenner troen også har en tendens til å glemme det …? 

For vi er ofte så fryktelig redde og mismodige. Men tenk litt etter nå; hva skulle vi ha å frykte? Hvis Jesus har frelst oss, og til og med overvunnet døden for oss, hva skulle vi da ha å være redd for? Både julens og påskens budskap klinger sammen i dette ene: Frykt ikke! Hvis Guds veldige kraft reiste opp Jesus fra døden, da skal han også gi oss det samme! Derfor er det et stort gledesbudskap vi samles om hver søndag, for det er dagen som markerer oppstandelsen. Graven er tom; Jesus lever!

Andakt av Peter Johansen,
prest i Granly menighet, Tønsberg

Foto: Peter Johansen

Artikkelen står i Underveis nr. 1-2021, og er publisert på delk.no 21. mars 2021