DELK skriver historie

– og Jostein Bendiksen skal føre den i pennen. Han er ansatt i en 10 % prosjektstilling for å skrive del to av DELKs historie. Den skal favne perioden fra midten av 1900-tallet til 2022. Den første delen ble skrevet av Otto Gjerpe i «Fedrearv og barnefostring» på 1970-tallet.

 

– Vi er kanskje ikke alltid kjent for å være tidlig ute i DELK, men dette prosjektet virker offensivt. Hva er bakgrunnen?
Jostein smiler: – I 2022 er DELK 150 år, og i Hovedstyret og i historiekomiteen er man vant til å planlegge godt. Dette blir en jubileumsutgivelse. Om ikke du gjorde det allerede, er det bare å begynne å glede seg til St. Hans-stevnet i 2022, humrer han.

– Er det mulig å lage en spennende bok om et kirkesamfunns historie, eller blir den for de spesielt interesserte?
– Det har skjedd mye spennende i DELK siden midten av 1900-tallet, sier han begeistret. – Jo mer jeg har satt meg inn i dette kirkesamfunnets historie, jo mer fascinert blir jeg over dets særpreg og dets utvikling. Det blir en beretning om et kirkesamfunn som har en interessant historie å fortelle. Vi som jobber med denne boken har klare tanker om at vi skal fortelle historien på en måte som gir et bredt nedslagsfelt: foreldre til barn i skolen, mennesker som har gått ut av kirkedørene og mennesker som kommer inn, ”hardbarka” DELKere og mennesker fra andre kirkesamfunn. Det skal bli en lettlest, spennende og åpen bok.

Kirkehistorie er også personhistorie. – Hva har du tenkt å gjøre med viktige personer i DELKs historie de siste årene hvor de selv eller deres familie fortsatt lever? Hvor mye må du ta hensyn til folk og slekt på denne måten for ikke å støte noen, og samtidig ikke miste viktige historiske elementer for å ”være snill”?
– Jeg har tenkt mye på dette, og vi har også snakka litt om det i komiteen, forteller Jostein. – Det er et av de store dilemmaene ved slike bøker. Fokuset vil gjennom hele skriveprosessen være å beskrive hva som har formet DELK. Det er ikke nødvendig å skrive kritisk om noe eller noen dersom det ikke er ytterst viktig for å formidle nettopp årsaker bak formingen av dagens DELK. Vi må sile ut, men vi må likevel tørre å gå inn i litt ubehagelig farvann der det er nødvendig, sier han bestemt. – Det er viktig å forsøke å kaste lys over hvorfor det ble som det ble. Hvorfor oppstod for eksempel de tradisjonene vi har i dag, og hvorfor har noen tradisjoner falt bort?  Noe kritikk og innvendinger har også sin plass i en slik bok.

– Hvordan starter man på et slikt arbeid?
– Jeg har en veldig bred inngang nå i starten, forklarer han, – og jeg har blant annet hatt noen dager på Porsgrunn bibliotek og lett i arkivene der. Jostein forteller begeistret om Ulf Asp sin masteroppgave, framstillinger av DELK i forskjellige lærebøker og mye mer. – Jeg har også en veldig flott historiekomite i ryggen, og det er viktig! Alf Henrik Engen, Øyvind Venheim, Henrik Askjer og Arvid Ludvigsen blir gode å ha i dette arbeidet. Det er mange tanker, momenter og ideer å ta stilling til. Han fortsetter: – Senere blir det naturligvis mange intervjuer, samtaler og reiser rundt i menighetene.

– Hva kan leserne bidra med?
– De kan gripe tak i meg på Gjennestad nå i juni, sier han ivrig. – Da er jeg klar med blyant og notatblokk, og ønsker å prate med flest mulig som har tanker og historier, eller en protokoll liggende hjemme. Det blir viktige bidrag til arbeidet. Jeg håper vi sees der!

Tekst og foto: Fred Arve Fahre

Teksten er forkortet. Hele intervjuet med Jostein Bendiksen kan du lese i Underveis som kommer i posten om noen uker.

Artikkelen er publisert 30. juni 2017