Født i enkle kår

Hvis du spør forskjellige mennesker om hva som er en god julefeiring, vil mange si at den beste måten å feire jul på, er å gjøre det på samme måte vi gjorde i fjor. Slik er det med mye i julen. For oss handler julen mye om tradisjoner og forutsigbarhet. Juletre, ribbe, julesanger, nisser og julekrybbe. Handlinger og gjenstander som på andre tider av året ville vært merkelig, men som vi setter pris på fordi det er jul. Vi setter pris på det forutsigbare og kjente.

Men julens budskap er egentlig alt annet enn forutsigbarhet og tradisjon. Kjernen i julen er noe som skjedde én gang. For de aller fleste skjedde det helt uventet, og menneskelig talt var det noe av det mest uforutsigbare som kunne skje. For ingenting er mindre forutsigbart for oss mennesker enn at Gud selv skulle bli et spedbarn – det mest sårbare og avhengige av alle mennesker.

Vi idylliserer gjerne julefortellingen i den grad at vi kan komme til å tenke at stall og krybbe er ideelle fødselsfasiliteter. Likevel, det er et stort mysterium at himlenes konge valgte å bli født blant husdyrene, i de aller enkleste kår. Dette er også julens budskap, det heldige byttet. Gud tok på seg det enkle og lave, og senere lidelse og død. Jesus tok det vonde og enkle vi har, slik at vi kunne få del i det rike og gode han har. Slik synger vi det i en av våre tradisjonelle julesalmer: «Fra krybben til korset gikk veien for deg, slik åpnet du porten til himlen for meg.»

Vi kan tradisjonen tro feire og glede oss over at en frelser er oss født i dag. Han gav oss sin gave og tok vår byrde. Han gikk inn i det farlige og uforutsigbare, slik at vi kan ha trygghet og tradisjon. Det er sannelig noe å feire på samme måte, år etter år, etter år.

ANDAKT / Olaf Engestøl, prest i Dalane menighet   

ILLUSTRASJON / Torunn Hvale Melbø

Publisert 20/12-21. TD.