Juletanker – Englenes fredsbudskap

Det er mange slags engler i bibelsk tradisjon. Men de har stort sett to hovedoppgaver: de er sendebud for den allmektige – angelos betyr rett og slett sendebud eller budbærer – og de omgir Guds trone med sin lovsang. Man kan nesten se for seg en strålende orientalsk tronsal der fyrsten omgir seg med sitt hoff og sender og mottar sine budbærere. Den høyeste overgår selvsagt alle fyrster i herlighet.

I beretningen om hyrdene på marken møter vi engler i begge rollene: Budbæreren står plutselig foran dem i sin glans. De overveldes av frykt, men får gledesbudskapet om frelseren som er født i Davids by. Deretter er det som om himmelen åpner seg og de får et glimt like inn i Guds tronsal, der en himmelsk hærskare av engler lovsynger Gud: «Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som Gud har glede i!»

Det er faktisk de samme ordene som brukes i gudstjenestens gloria-ledd. Der forener menigheten seg med himmelens hærskarer av engler og lovpriser Gud i det høyeste.

Hvordan så englene ut?

Bortsett fra lysglansen vet vi ganske lite. Serafene og kjerubene som var nærmest Guds trone, blir beskrevet som vingede vesener, men de fleste andre hadde ikke vinger. Det er først i den kristne kunsten at englene fikk vinger, inspirert av greske og romerske bilder av seiersgudinnen Nike eller Viktoria og andre bevingede guddommer og budbærere.

Uttrykket «himmelsk hærskare» eller «himmelens hærskare» kan også brukes om hvelvingens stjernehær, og det er ingen tvil om at Lukas maner frem en overveldende visjon. Hans engler er annerledes enn vår tids populære engler som nærmest er et uttrykk for egen kreativitet, noe man påkaller som en coach for å oppdage sin egen indre kraft. Bibelens engler kommer ubedt og overraskende. De representerer en guddommelig virkelighet som bryter inn i verden.

Engelens budskap forteller ikke bare at det jødiske folket har fått en redningsmann, en ny David som skal gjenreise folket. Det rommer en skjult proklamasjon som utfordrer keiseren og hele hans imperium. Lukas visste godt at Augustus ble hyllet som en verdensfrelser. Han var en guddommelig keiser hvis fødselsdag ble proklamert som et «evangelium om glede». Som grunnlegger av det romerske imperiet hadde han gjort ende på krigene og skapt den orden og harmoni som ble kalt romerfreden. Den gyldne tidsalder dikterne hadde drømt om, var i ferd med å vende tilbake til Augustus.

Lukas formulerer engelens budskap på en måte som ligger tett opp til de uttrykkene som ble brukt om keiseren.
Engelen proklamerer et evangelium som er «en stor glede for hele folket». Det nyfødte barnet er verdens frelser. Han er Kristus Herren – «Herre» er også en keiserlig tittel. Og dette barnet skal bringe fred på jorden og oppfylle de gamle løftene om fredsriket som skal komme. Keiserens fødsel ble møtt med folkets hyllest. Budskapet om barnet i Betlehem ble proklamert med lovsang fra himmelens hærskarer.

Teksten er hentet fra Notto R. Thelles bok «Juleevangeliet» og er gjengitt med tillatelse.

Artikkelen står i Underveis nr. 4-2019 og er publisert her på DELKs nettsider 16. desember 2019.