Påskeandakt

Peter er i sin mørkeste natt, fryktens kulde graver seg innover i ham.
Han søker mot et ildsted for å få varme. Ved ildstedet i fiendens festning innhenter realitetene ham.

«Men litt etter kom de som stod der, bort til Peter og sa: Visst er du også en av dem!  Målet ditt røper deg.
Da ga han seg til å forbanne seg og sverge: Jeg kjenner ikke det mennesket!
Og straks gol hanen.» (Matt 26,73-74)

 

 Peters tale avslørte ham. Han avsløres ikke bare av de andre i gårdsrommet, men han avsløres like mye for seg selv. For i konfrontasjonen som følger av de spørsmål han får, så taler Peter ord som avdekker det mørke som omhyller hans ytre og indre, tvilens mørke. Hanegalet vekker han opp fra hans drømmeverden. Peters drømmeverden, der han selv er den store helt og Jesus sin forsvarer og redningsmann. Han våkner og ser seg selv, hvem han er, han er den som svikter og forbanner sin Mester. Han er avslørt, naken og på flukt. Han er på bunn.

I forklaringen til den tredje trosartikkel skriver Luther: Jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Kristus Jesus, min Herre, eller komme til ham. Bare et menneske som kjenner seg selv kan virkelig bekjenne slik, ord som beskriver sannheten om menneskets åndelighet. Ikke av egen fornuft eller kraft. Mennesket har vært slik siden Adam, nakent og på flukt.

Hva er håpet for oss, vi som ligner Peter? Hva skriver Paulus? Paulus skriver til korinterne at Herren Jesus i den natten da han ble forrådt, tok et brød og brøt det. I den natten da han ble forrådt, det kan ikke sies sterkere. Ordene er valgt med omhu, gitt som evangelium til oss, for å forkynne at Jesus gir seg selv til den som er som Peter. Evangeliet er ikke at du gir deg til Gud, men at han kommer til deg og gir seg selv til deg. Til hans bord kommer du, kneler ned, som den du er. Der gir han seg til deg, du får smake og se at Herren er god. Du reiser deg, med dine synder forlatt og fornyet i ditt liv med ham.

Peters avsløring blir ikke til hans undergang, det blir til hans nye liv. For etter sannhetens erkjennelse så trenger han en frelser. For Jesus er kommet nettopp for det, å frelse det som var fortapt.

I Peters mange møter med Jesus, etter hans oppstandelse, så ser vi en disippel som nå har fått sin oppmerksomhet rettet mot Jesus og ikke lenger har den rettet mot seg selv. Det er en kjærlighet og takknemlighet til Jesus som preger ham, han er i sannheten. Kjærligheten til Jesus fødes frem av å motta syndenes forlatelse, og ikke fra det vi naturlig tror, ved seier over synd. Kom til hans bord og motta hans gaver, livets brød, det er gitt for deg.

 

Jon Magne Sønstabø
Prest i DELK-menigheten i Bergen

Artikkelen er lagt ut 7. mars 2016