Radikal kjønnsideologi

Aktuell sak om et utfordrende tema. Artikkelen var første gang publisert i Underveis 4-21.

Kolliderende vitenskaper

I det offentlige ordskiftet er vitenskapelig en hedersbetegnelse. Men betegnelsen er veldig bred, og ofte kan den bli upresis. I spørsmålet om kjønn er det naturlig å gå til naturvitenskapen, nærmere bestemt biologien for å finne vitenskapelige svar. Biologien lærer oss at det i hele naturen finnes kun en binær deling av kjønn, altså to kjønn. Til tross for store individuelle variasjoner i utseende, kropp, ja til og med genetikk og kromosomer, avhenger biologisk kjønn av om en person produserer store kjønnsceller (eggceller hos kvinner) eller små (sædceller hos menn). Dette stemmer godt overens med det kirken har overlevert i sin lære basert på skapelsen, og er det samme grunnlag som nær sagt alle kulturer har hatt i forståelsen av kjønn.

Men nå møter vi nye tanker som forteller oss at teorien om to kjønn er en sosial konstruksjon. I stedet hevdes det at det finnes et spekter av kjønn (antallet spesifikke kjønn varierer), og mann og kvinne er kun ytterpunktene av dette spekteret. Innenfor slik tankegang blir de biologiske faktaene nevnt ovenfor lite interessante, da kjønn er noe man selv definerer, uavhengig av biologi. Bare mennesket selv kan svare på hvilket kjønn det er. På dette grunnlaget kaller man biologisk kjønn ofte tildelt kjønn, altså noe man ble tildelt ved fødsel. Og dermed er begrepet «født i feil kropp» kommet på banen, for hvis et menneske har en annen opplevelse av sitt kjønn, er det kroppen som må være feil. De som lever med det kjønnet de ble tildelt ved fødselen, kalles cis-menn eller cis-kvinner, mens for eksempel en transmann (biologisk kvinne) kalles mann.

Disse ideene stammer fra det som kalles Skeiv teori. Denne teorien har blant annet til hensikt å bekjempe det heterofile samlivet som norm og hjørnestein i samfunnet, samt ideen om at kjønn er todelt og uforanderlig. Skeiv teori har stor innflytelse i politikken, skolen og helsevesenet, blant mye annet – og gjør at disse problemstillingene blir stadig mer aktuelle. Selv om det er en forholdsvis liten gruppe det gjelder, kommer dette til å få store konsekvenser for samfunnet, helsetilbudet og ikke minst språket i framtiden.

Konsekvenser i samfunnet

Lenge før skeiv teori kom på banen, har det funnes mennesker som har kjent på kjønnsdysfori. Dette er en medisinsk term som betegner en opplevelse av ubehag knyttet til eget kjønn eller kjønnslige uttrykk ved egen kropp, eller deler av den. Kjønnsinkongruens, som er det nyeste begrepet, er en tilstand hvor man opplever uoverensstemmelse mellom biologisk kjønn og kjønnsidentitet.

I løpet av de siste årene har det vært en sterk økning i antall henvendelser til helsevesenet på grunn av kjønnsdysfori og kjønnsinkongruens,  og økningen er aller størst blant tenåringsjenter. Hos NBTS ved Rikshospitalet, som foreløpig er det eneste stedet som tilbyr kjønnskorrigerende tjenester, viser tallene at utviklingen har skutt fart de siste årene, fra 22 gutter og 11 jenter i 2012 til 52 gutter og 154 jenter i 2018.

Hvorfor det er slik, vet vi ikke svaret på. Men for dem som støtter seg på skeiv teori, synes svaret å være klart: økning i kunnskap og åpenhet i samfunnet. Underforstått; denne gruppen har alltid vært stor, det er bare i møte med kunnskap om temaet og åpenhet i samfunnet at den nå blir synlig. Derfor må det bli lavere terskel for og økt tilgang til behandling, slik som pubertetsblokkere som utsetter puberteten, hormoner og kirurgi.

Identitetskrise eller indre smerte?

Men skal vi ta dette svaret for gitt? Kan det tenkes at utviklingen skyldes fokuset i media og i samfunnet, og at barn og unge som opplever ulike former for indre ubehag og identitetsproblematikk finner et tilgjengelig sted å forankre det? Opp gjennom tidene har det vært mange ytre uttrykk for indre smerte; de seneste tiårene er spiseforstyrrelser og selvskading kanskje de mest kjente. Hvis økningen i kjønnsinkongruens også er et ytre uttrykk for indre smerte, kan det medføre en overbehandling av en sårbar gruppe, og en kan ende opp med å gjøre radikale inngrep på ellers friske kropper.

Det er viktig at samfunnet tillater en åpen debatt hvor det er lov til å stille kritiske spørsmål. Det er også viktig at vi følger med på utviklingen og tilegner oss kunnskap. For at det skjer endringer i raskt tempo, er helt åpenbart. Som eksempel kan nevnes den nye loven om endring av juridisk kjønn som kom i 2016. Med minst en av foreldrenes samtykke, kan barn helt ned til 6 års alder nå endre sitt juridiske kjønn og få tildelt nytt fødselsnummer i folkeregisteret. Det neste steget i rettighetskamp og lovgivning kommer nok ganske snart.

I denne forbindelse er det også verdt å nevne forslaget til den helt nye loven om konverteringsterapi. Da den først ble omtalt, var det «homoterapi» som sto fremst i debatten. Men i spørsmålet om kjønn får den også en avgjørende dimensjon. Det har vært sendt inn høringssvar som uttrykker bekymring for at f.eks. foreldre som motsetter seg barns ønske om å endre kjønn, og som forsøker å veilede dem til å falle til ro i sitt biologiske kjønn, kan rammes og kriminaliseres av denne loven. Det vil i så fall være katastrofalt.

Når Gud blir forlatt

I et teologisk perspektiv er det ikke vanskelig å forstå at samfunn og kulturer kan utvikle seg i mange forvirrende retninger. Der Gud blir forlatt, blir det ikke etterlatt et vakuum; det blir mennesket selv som fyller den plassen Gud har hatt. I Romerbrevets første kapittel gir Paulus oss et overblikk over hvordan dette gir seg utslag i noe av det mest grunnleggende hos mennesket, det seksuelle samliv. Når det er kjønn som er temaet, rokkes det ved noe enda mer grunnleggende. For der hvor ingenting lenger er gitt av Gud, står mennesket fritt til selv å definere godt og ondt, rett og galt. Da er veien kort til at vi også skal kunne definere hva et menneske er, og hva kjønn er.

Vår identitet i Kristus

Det er lett å bli frustrert over et samfunn som synes å bevege seg lenger og lenger bort fra normer og verdier vi har tuftet våre liv og vår tro på. For oss blir det derfor viktig å fordype oss i hva Bibelen lærer om hva et menneske er, og hva kjønn er. Bare da kan vi ha et godt grunnlag for å stå støtt i møte med stadig nye utfordringer.

Ikke minst er det viktig å minne om at: «(…) Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom» (2 Tim 1,7). Og dette trengs sannelig mer enn noen gang. Vi skal få stå i kraft og frimodig overbevisning, men vi trenger også kjærlighet og visdom. For det er grunnleggende hos alle mennesker å søke etter en identitet, og et sted å høre til. Her må vi være åpne og lyttende til menneskers smerte, samtidig som vi veileder i tråd med sannheten som er gitt oss i åpenbaringen. Men alt må skje i kjærlighet.

Fremfor alt skal vi få definere oss ut fra vår identitet i Kristus og tilhørigheten i Guds rike. Vi er alle falne skapninger. Likevel får vi lov til å løfte frem det gode budskap om Kristus som setter oss virkelig fri, uten å dekke over at livet kan være smertefullt.

Ressursgruppe i DELK

I DELK har vi en ressursgruppe som arbeider med spørsmål som angår kjønn, seksualitet og samliv. Vi skal være til nytte for menighet, hjem og skole. Og det arbeides nå med en podkast som skal være en ressurs for lærere. Denne kan forhåpentligvis også være av interesse for ledere som driver med undervisning i menighetssammenheng, samt foreldre, besteforeldre og andre som vil være med i arbeidet for å veilede barn og unge – i sannhet og kjærlighet.

Foto: iStock. Publisert 1/1-21. TD