Gud kaller tilgitte syndere til tjeneste

Dagens bibelord er hentet fra det avsnittet der Jesaja møtte Gud i templet. Han fikk en overveldende opplevelse av at Gud er hellig og ren. Da så han samtidig sin egen katastrofale mangel på hellighet. Men synet stanset ikke der. Han fikk også høre: Din misgjerning er tatt bort, og din synd er sonet (Jes 6,7). 

Det var i den situasjonen Gud kom med sitt kall: Hvem vil gå for oss? Gud bruker alltid denne rekkefølgen. Han kaller syndere inn i sin tjeneste, men ikke alle syndere. Det er tilgitte syndere han kaller. Han kan ikke bruke noen andre. Saken er at det han kaller mennesker til, er først og fremst å vitne om hans syndstilgivelse og nåde. Det vitnesbyrdet er det bare tilgitte syndere som kan avlegge med troverdighet.

Det andre vi legger merke til, er at Jesaja fikk kallet fra Herren i det øyeblikk han hadde fått høre ordet om tilgivelsen. Dette er også et fast mønster hos Gud. Han ønsker ikke at frelste syndere skal gå ledige på torget. Paulus får dette klart fram i 2. brev til korinterne: …Vi har denne tjenesten, i og med at vi har fått miskunn (2 Kor 4,1). Tjenesten kom faktisk sammen med nåden, sier Paulus. Ikke slik at nåden bygger på tjenesten. Nei, det er omvendt. Tjenesten bygger på nåden. Nåden er den nødvendige og tilstrekkelige forutsetning for tjenesten. Gud vil ha hele sitt folk i arbeid.

Paulus har lært oss hvorfor det må være slik: Jeg står i gjeld både til grekere og barbarer, både til vise og uvise. Derfor er jeg for min del rede til å forkynne evangeliet også for dere i Rom (Rom 1,14-15). Paulus hadde fått se noe viktig: I det øyeblikk han fikk ta imot Guds nåde, tok han imot noe som er beregnet på alle mennesker. Han hadde noe som også hørte andre til. Derfor kunne han ikke sitte uvirksom. Gud vil at alle tilgitte syndere skal være vitner om Guds nåde.

Asbjørn Nordgård i “Pris Herren” 2. juni, Lunde Forlag 2004