Andakter

Fra dagspressen kan man ofte lese for eks. at «politiet fikk tyven rett i fanget» eller
«Drømmeleiligheten kom rett i fanget på oss.»
Å få noe «i fanget», betyr at vedkommende får noe gratis og ufortjent, ofte overraskende.
Mottakeren er passiv, helt uten initiativ eller å bidra.
Jesus brukte også dette uttrykket, når han i Lukas 6 sier til folk: Gi, så skal dere få: Et godt mål,
sammenristet, stappet og breddfullt, skal dere få i fanget!
Jesus vil altså fortelle oss om en generøs gave, og denne gaven er rister sammen slik at det er
plass til mer, ja stappet ned for å få plass til enda litt til! Ikke bare det, men det man får er overfylt, så
det renner over!
Og Jesus tenker ikke først og fremst på materielle ting, men det vi alle er totalt avhengige av;
Guds nåde. Nåde, et ord vi vel neppe helt ut kan fatte. Som barn hadde vi regelen at ropte du
«nåde», ja da slapp du helt uten diskusjon og helt ufortjent fri fra den andres grep. Slik er Gud! Guds
velsignelser! Gud vil sørge for at du får tilbake – ikke knapt, men i overflod.
Har du opplevd å bli møtt med respekt og kjærlighet når du virkelig trengte det, men absolutt ikke
følte at du fortjente det? Da fikk du dette rett i fanget. Og, da er det veldig lett å oppføre seg slik
tilbake. Eller å gi videre den samme opplevelsen.
Fotnote: Husk at Jesus sa: Gi, så skal du få!

“Det er makt i de foldede hender”, synger vi. Men er det det? Eller er det i bønnen som
sendes til Himmelens og jordens Herre det er makt?

I bibelen står det ingenting om at vi skal folde hendene når vi ber. Noen ber med løftede
hender, noen ber med hendene formet som skåler som ønskes fyllt opp, noen skjuler
ansiktet, noen faller på kne, noen ser opp mot himmelen. Det beskrives ikke for oss i bibelen
hvordan Jesus og disiplene sto, satt eller holdt hendene når de ba. Det står om Jesus noen
ganger at han så opp. Det fortelles om mennesker som kaster seg ned for Jesus og for
det/den Hellige, for Gud.

“Fall til ro og kjenn at jeg er Herren”, synger vi også. Kanskje er det lurt å folde hendene og
ikke plukke på lodotter eller la rastløse fingre løpe over mobiltaster når vi ønsker å falle til ro
framfor Herren.

Så fint at vi får være individuelle, være oss selv, gjøre slik det er naturlig for oss.
“Han ser hver en lengsel i sjelens grunn
som etter det evige higer,
han hører hvert sukk som i nattens stund,
fra dypet til himmelen stiger.”

Så kan jeg be mens hendene holder i bilrattet, når jeg holder sleiva i suppekjelen, når skitne
sokker puttes i vaskemaskinen, når jeg nyter solen med en kopp kaffe i hånden….
Jødene folder sjelden hendene når de ber. Ofte løfter de hender og ansikt mot himmelen,
mot Gud, og bønnfaller Herren om å høre deres bønner. De legger også ofte håndflatene
mot hverandre og for dem symboliserer det da at min lille venstre og svake menneskehånd
møter Guds høyre og mektige hånd. De sier at jord og himmel møtes og omfavner
hverandre i bønnen.

Fold gjerne hendene om det kjennes godt og hjelper deg å “falle til ro”, men vit at Gud hører
våre hjertesukk i både vanskelige tider, i gode stunder og i alle situasjoner, uansett hvor våre
hender nå befinner seg. Takk, himmelske Far for hendene våre!

Av:Reidun Bugge

Før et fly tar av for en ny reise, har du sikkert lagt merke til at både flyver og bakkemannskap går faste runder for å sjekke vitale deler på flyet. Livsviktige rutiner for at flyreisen skal gå som planlagt. Vi ber ikke disse folka «raska på», det handler om oss og våre medpassasjerers liv! Vi ønsker å komme sikkert, helt frem!

I den kristne tradisjonen finnes også en tanke om ordninger og riter som noe godt, at dette handler om vårt åndelige liv. Vi ønsker å komme helt hjem! For en stor del er det gjennom slike ordningene vi kan ta vare på det som er betydningsfullt både for oss selv og for det fellesskapet vi tilhører.

Så når nyåret snart starter opp, er det greit å gjenoppta noen viktige tradisjoner. Olof Edsinger, generalsekretær i Svenska Evangeliska Alliansen, har laget en «sjekkliste» for nyårets livsreise. Vi deler litt fra denne kvalitetssikringen for det nye årets livsreise:

– Les et kapittel eller noen vers i Bibelen hver morgen eller kveld. En enkel rutine som holder vår relasjon til Gud levende!

– Be bordbønn. En enkel måte å minne oss om at Gud er alle gode gavers giver.

– Gå i kirken hver søndag. En enkel måte å utsette oss for Guds tiltale gjennom andre mennesker, samtidig som vi minner oss om at troen ikke er tenkt å være et soloprosjekt.

– Vær med i en husgruppe som treffes regelmessig. Her er det plass til det litt mer personlige

– Benytt tidebønner eller andre ordninger for regelmessig bønn. Eksempelvis en takk for en ny dag full av Guds nåde idet du setter føttene på gulvet om morgenen, et «Vår Far» før søvnen tar deg om kvelden.

– Faste kan være en god måte å la hovedpunktene i Guds frelsesplan få tale inn i livene våre.

Rutiner kan bli kvelende krav og tomme ritualer, sier Edsinger. Men mest sannsynlig vil det være disse og andre holdepunkter i livene våre som redder oss nettopp fra den åndelige sultedøden som har blitt så mange menneskers lodd i vår tradisjonsfiendtlige tid!

I det siste har jeg lest en del i Kolosserbrevet, innholdet i brevet er mye likt Efeserbrevet. Begge brevene omhandler en hemmelighet som har vært skjult fra evige tider og som nå har blitt åpenbart for oss, nemlig at hemmeligheten er Kristus og storheten i ham, alt er oppfylt i ham, for i ham bor hele guddommens fylde legemlig.

()

Når høst-og vintermørket senker seg her i landet, vil vi gjerne tenne mange lys. Vi
ser fram mot adventstiden da lysene glitrer og skinner overalt og minner oss om at
julen raskt nærmer seg.
Chanukka betyr innvielse og er en lysfest som de fleste nordmenn ikke har noe
forhold til eller vet hva er. Festen kalles også innvielsesfesten eller tempelfesten. Det
er en jødisk lysfest som jødene har feiret i alle år siden år 165 f.Kr., til minne om da
templet ble renset etter at det var vanærert og gjort urent under kong Antiokus 4.
Epifanes. Den 7-armede lysestaken i templet ble tent etter alle årene under
hellenistisk-syrisk okkupasjon. Den dramatiske historien kan vi lese i de apokryfiske
Makkabeerbøkene.
Chanukka er en glad og lys fest, liksom vår julefeiring. Man takker Gud for hans
store undere og for befrielse og beskyttelse.
Chanukka feires i 8 dager fra den 25. kislév i den jødiske kalenderen — som
kan være så tidlig som slutten av november og så seint som slutten av
desember etter vår kalender. I år begynner festdagene 14. desember i vår
kalender.
Mange steder i Amerika feirer man begge høytider og gleder seg med
hverandre. Likeledes feires Chanukka av både jøder og kristne, og sågar av
mange muslimer. Mange av de religiøse tradisjonene har påvirket hverandre
gjennom tidene, spesielt i land som har en større jødisk befolkning enn Norge.
I familier og tette nabolag der noen feirer jul og andre cḥanukka, bør man
finne fram til måter å støtte og respektere hverandre på.
Men kan vi som kristne feire en jødisk høytid da?
Ja, jeg mener at det kan vi med god samvittighet. Jesus og disiplene feiret denne
høytiden, se Joh. 10.22-23. Dessuten er chanukka en bibelsk fest, omtalt i Bibelen.
Det er faktisk ikke julen!
Likt og ulikt:
Man gir hverandre gaver, spesielt til barna.
Man samles om måltider og familieaktiviteter, gjerne leker og konkurranser.
Man spiser god mat, kaker og frukt, og ber venner og familie i selskaper.
Ja, jeg markerer chanukka hvert år og ber sammen gode venner til hyggelige
kvelder, og jeg forteller gjerne om en bibelsk høytid som jeg synes det er trist at den
kristne kirke har “lagt på hylla” og glemt bort.
Denne høytiden er faktisk bibelsk. Det er ikke julefeiringen i den forstand at den er
omtalt i vår bibel. Vi har riktignok Juleevangeliet i Lukas 2, men de fleste er nok
enige om at vi ikke har noe holdepunkt for datering av Jesu fødsel, eller noe påbud
om å feire dette som er blitt en tradisjon i den kristne kirke at julen er fastsatt.
God Chanukka. God Jul ! Chag Sameach = Ha en hyggelig høytid!

Av: Reidun Bugge

Har du fått deg ny kalender? Eller klarer du deg som meg med den digitale kalenderen på mobil og PC?
Selve kalenderen tar utgangpunkt i Kristi fødsel.

Jesus er det sentrale midtpunkt i vår verden, enten vi er klar over dette eller ikke.

Vår yngste datter var bare to og et halvt år da hun med sin lubne pekefinger pekte på Bibelen som lå på stuebordet vårt, i det hun sa: «Jesusboken».

I Jesu bibeltime på vei til Emmaus var budskapet: Det gamle testamente pekte skjult og direkte fram til den Frelser som skulle komme.
Det nye testamente begynner med Jesu slektstavle. Dermed merker vi med en gang hensikten og målet med hele det nye testamente. Det er å «male Jesus for våre øyne» som Galaterbrevet utrykker det.
Jesus har kommet for oss som er avhengig av en Frelser. Sammen med Jesus kan vi med trygg tillit gå inn i året 2026 etter Kristi fødsel.

Jeg drister meg til noen ransakende spørsmål til meg og dere: Hva snakker vi om når vi har vært på Bjerkely søndag formiddag? At musikken var bra eller middelmådig? At predikanten hadde en dårlig dag og ikke fikk uttrykt seg spesielt godt? At forkynneren traff bra og ble opplevd som engasjerende å høre på?

Det behøver ikke være feil å snakke om slike ting og det skal få falle naturlig uten å være tvungent og knytt på «kirkebakken».
Det er fint å snakke om vanlige hverdagslige ting som helse, hus og bil under kirkekaffen. Gud har også gitt oss dagliglivet og de små hverdagslige ting å glede oss over sammen. Tenk etter om vi likevel mer enn før kan hjelpe hverandre til å ta vare på det vi har hørt om Jesus og til å sette Jesus frelseren enda mer i sentrum i våre liv.  Da kan også kirkekaffen bli en hjelp, til at selve Bibelens kjerne, blir tatt vare på hjem fra kirken og inn i ny uke.

Vi kan i Jesu navn ønske hverandre et nytt nådens år. Frelsens vei er ordnet av han som vi feiret i jula, og av ham som seiret over døden i påsken.