Andakt – Guds fullkomne tilgivelse

Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu (Jes 43,25). 

Misgjerninger er handlinger du aldri skulle ha gjort. Du vet at de stempler deg i menneskers øyne. Derfor prøver du å holde dem skjult. Du liker ikke at andre skal gjennomskue deg. Du har en følelse av at om så skjer, vil du tape aktelse hos de andre. 

Det er en forferdelig tanke at alt ligger nakent og bart for Herrens øye, og at du skal stå til regnskap for ham. Hvordan vil det gå?

Det mest forferdelige av alt er å møte Gud med synd som ikke er tilgitt. Men hvorfor skulle du gjøre det når Gud lengter etter å utslette alle dine misgjerninger? Slipp Jesus inn i ditt harde og urene hjerte. Bekjenn alle skjulte synder for ham. Han vil utslette dem. Ikke en eneste synd blir igjen når den er berørt av Jesu blod.

Det er vanskelig å forstå at du kan huske noe som Herren har glemt. Men slik er det for et Guds barn. Du husker synder og fall. Som en skygge kan de følge deg hele livet. Når de dukker opp, merker du ennå anklagen fra dem.

Men for Gud er det annerledes. Det han har utslettet, kommer han ikke lenger i hu. Det er fjernet. Han husker det ikke. Vi undres over kraften i Lammets blod. En uren og skitten synder blir hvit som snø. Det som var knust, blir helt igjen. Du fremstår som et menneske som aldri har syndet.

Mange tror at Gud tilgir for vår skyld. Mye kamp og anfektelse knytter seg til en slik forståelse. Det gjør nåden usikker. Stadig må du spørre: Er jeg slik at Gud kan utslette mine misgjerninger? Det spørsmålet skal du slippe å stille. I stedet må du spørre: Er Jesus slik at det finnes nåde for meg? – Du slipper å være i tvil om svaret. Han har selv gitt det. Det skjedde da han ropte: “Det er fullbrakt!”

H.E.Nissen i «Ett er nødvendig» 26. oktober, Lunde Forlag 1989