Når menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden? (Luk 18,8)
Åndelig søvn er farlig. Det var ikke mange ting Jesus talte så alvorlige ord om som om å våke. Søvnen har så lett for å gripe fatt i oss. Da Kristen i “Pilegrimsvandringen” ikke hadde langt igjen til målet, kom han og Håpefull inn i et land hvor luften gjorde dem søvnige.
Slik går det ofte. Er det ikke underlig at vi som gjennomlever så alvorlige tider som vi gjør, har så lett for å falle i søvn? Like før brudgommen kom, falt de ti jomfruer i søvn. Guds ord legger ikke skjul på at i tiden før Jesu gjenkomst skal mange bli sløve og falle i søvn. Når jeg kommer igjen, mon jeg da vil finne troen på jorden? spurte han.
Det er flere Guds barn som har mistet livet i Gud ved å falle i søvn enn ved å falle i ytre åpenbare synder. Hvor fryktelig er det da ikke å høre til de frafalnes rekker!
Det er forferdelig en dag å falle i den levende Guds hender. Det er like forferdelig en dag å falle ut av den levende Guds hender.
Våk derfor at du ikke skal bli vekket av den siste basun. Da er det for sent å få lampen tent.
H. E. Wisløff i “Stille stunder på veien hjem” 8. november, Luther Forlag – Oslo 1952
