Dere søker Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er oppstått, han er ikke her! (Mark 16,6)
Jesus er oppstanden! Det er en historisk kjensgjerning. Vaktmennene, disiplene, kvinnene, over 500 disipler på en gang. Paulus og mange, mange flere har sett ham lys levende. De kunne tvile på mye, men de kunne dø på at Jesus levde. Da de første disiplene fikk se den levende frelser, forsvant langfredagsmørket for påskemorgenens sol. De fikk tilbake sin tro – sin glede, sin frimodighet, sin frelsesvisshet. Siden ble alltid kjernen i deres forkynnelse: Jesus lever! Så lenge tungen kunne tale og hjertet tro, ble de aldri trette av å rope ut underet over alle under: Jesus lever!
Forsoningen er godkjent av Gud. Gjelden er strøket for evig. Slekten har i sin Sønn lidt straffen for sin skyld, og sto opp igjen til et nytt liv. Langfredag ropte Jesus: “Det er fullbrakt!” Påskemorgen svarte Gud sitt ja.
Har du mange synder,
Jesus deg forkynner:
Gjelden er betalt.
Jesu død og at han brøt
gjennom dødens vold og vrede,
det for deg jo skjedde.
Han oppsto til vår rettferdiggjørelse. Vi sto opp med ham for å leve for Gud.
Grip kun til, han gjerne vil
være din med hva han eier,
med sin død og seier.
- Jesus lever også i himmelen som Menneskesønnen. Han hadde vært der før, men nå kommer han igjen som Gud og menneske i én person. Derfor viser han seg nå alltid for vår skyld – med de naglemerkede hender og føtter.
- Jesus lever også her på jorden. Før han dro til himmelen, lovet han å være med sine alle dager så lenge verden står.
Når vårt liv er slutt her, skal vi leve sammen med ham i Guds himmel. Han er førstegrøden, vi er høsten. Når kornet er modent, kommer han for å sanke inn grøden. Da er døden for evig oppslukt av livet. Da begynner Lammets bryllup, det som aldri tar slutt. Vi har fått del i det evige livet, det livet som vant sin største seier påskedag. For da sto Jesus opp.
Tormod Vågen i “Kom nærmere Jesus” 18. dag, Lunde Forlag 2003
