Desember – Det gamle testamentes juleevangelium

For et barn er oss født, en sønn er oss gitt.
Herredømmet er på hans skulder,
og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, 
Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste. – Jes 9,6

Dagens bibelord er Det gamle testamentes juleevangelium. Jesaja ser her at løftene om det store lyset som skal komme (v. 2), er knyttet til et guttebarn som skal bli født. Dette barnet får her fem navn. Det er ikke tale om navn i vanlig forstand, men om egenskaper som beskriver hvordan dette barnet er: 

• Under. Dette navnet bringer tanken tilbake til Jes 7,14: Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn, og gi ham navnet Immanuel. Jesus ble født av en jomfru, og ved et guddommelig inngrep. Han var selv et under, og han gjorde under. Begge deler peker på hans guddommelige opphav.

• Rådgiver. Dette navnet leder oss til Jes 11,2 der det står om Messias: Og Herrens Ånd skal hvile over ham – visdoms og forstands Ånd, råds og styrkes Ånd, den Ånd som gir kunnskap om Herren og frykt for ham. Barnet som blir lovet, Messias, skal ikke trenge råd av noen, for han har selv Guds Ånd og Guds visdom. Derimot er det godt å ta imot råd av ham.

• Veldig Gud. Barnet som ble født julenatt, var like hjelpeløst som andre nyfødte. Men likevel var han Gud! Det var den veldige Guds evige og allmektige Sønn som lå på mors fang i stallen i Betlehem.

• Evig Far. Jesus er Guds Sønn fra evighet. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til (Joh 1,2-3).

• Fredsfyrste. Jesus blir kongen i Guds fredsrike. Men først og sist er han den som kan skaffe oss fred med Gud. Det var derfor han kom til jord som et menneske. Det er om ham vi kan lese i Det nye testamente: For han er vår fred (Ef 2,14). Han gjorde fred ved blodet på hans kors (Kol 1,20). Her er vi ved sentrum i juleevangeliet: Han kom for å dø – for å kunne tilby deg fred med Gud.

Asbjørn Nordgård i “Pris Herren” 24. desember,  Lunde Forlag 2004