September - Hvor er din skatt?

Samle dere ikke skatter på jorden, der møll og rust ødelegger, og tyver bryter inn og stjeler. Men samle dere skatter i himmelen, der hverken møll eller rust ødelegger, og tyver ikke bryter inn og stjeler. For der din skatt er, der vil også ditt hjerte være

(Mat 6,19 ff).

Det er så sant som det er sagt: Hvor vår skatt er, der vil også hjertet være. Det som en er veldig glad i, det tenker en på. Og når en ser hvor lett det er å miste disse tingene, så blir en bekymret og undres hvordan en best kan sikre seg. Det er jo så mye tyveri og svindel i denne onde tid!

Ingen tør vel stå frem og si at en er helt ukjent med en slik bekymring. Det er ikke galt å tegne en tyveriforsikring heller. Men la oss se litt mer på det som Jesus her vil legge oss på hjerte. Hvor er din skatt, spør Jesus. Vet du det, så vet du hvor hjertet ditt er.

Det ser like frem ut til at Jesus mener en kan ha bare en skatt. Din skatt, sier han – han snakker bare om en. Den har du enten her på jorden, eller du har den i himmelen. Da skjønner vi hva han vil si oss. Det vil alltid være slik at et menneske har en skatt som betyr mer enn noe annet. Mange har den her på jorden. Den består i deres formue, deres hjem, familie, anseelse, dyrebare ting som en ikke for alt i verden vil miste osv. Det kan være så mangt. Men her er skatten, den ene – de har ikke noen andre.

Her er noen som har en skatt i himmelen. Det mest dyrebare for dem, det som de ikke kunne tenke seg å miste, det er i himmelen. Jesus er der. Å være hos ham, det er det ene store – det umistelige. “Nei, for all den ting jeg visste, kan jeg ei min Jesus miste.”

Når vi tenker på de Guds barn som Bibelen skildrer for oss, så finner vi store forskjeller mellom dem. David var konge og hadde store rikdommer. Profetene var ikke rike, de fleste av dem var fattige. Noen av dem Paulus skriver til var åpenbart velstående, de hadde i hvert fall hus store nok til at menigheten kunne samles der (Fil 2). Andre var svært fattige, slik at andre menigheter samlet inn penger for å hjelpe dem (2 Kor 8). Men de hadde ett felles: Det mest dyrebare for dem, det hadde de i himmelen. Deres rike var i himmelen (Fil 3,20).

Eier du den skatten? Det er den eneste som aldri skal gå til grunne. Alt annet forgår, og en dag skal vi forlate alt sammen. Lykkelig den som har sin skatt i himmelen.

 

Carl Fr. Wisløff i “Daglig brød” 2. september, Lunde Forlag 1983