Tre kors

En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss! Men den andre tok til orde og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som er under den samme dom? Og vi med rette, for vi får det vi fortjener etter våre gjerninger. Men han har ikke gjort noe galt. Og han sa: Jesus, kom meg i hu når du kommer i ditt rike. Og han sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis! Luk 23,39–43

På Golgata står det tre kors. På det ene henger en som dør i synden. På det andre en som dør fra synden. Og på det tredje en som dør for synden. Begge de to røverne som henger på hver sin side av Jesus, spotter ham til å begynne med. Men etter hvert kommer Jesus til å gjøre et slikt inntrykk på den ene av dem at han fullstendig snur om. Han kommer til tro på Jesus, og – kanskje uten å skjønne det selv – setter han ord på det som er det innerste i korsets mysterium: Jesus er Gud under samme dom som dem! Dette var hele hensikten med at Guds Sønn kledde seg i kjøtt og blod og ble menneske. Han ble født til jord med én oppgave for øye, å bære all synd som overhodet er gjort i vår verden, inn i døden under Guds dom. Fra de «minste» og «peneste» syndene, til de største og groveste, skitneste og mest vanhellige tar han på seg, og «bærer på sitt legeme opp på korset» (1Pet 2,24). På denne måten blir han vår stedfortreder. Det er i kraft av at han er stedfortreder, han er Frelser. Jesus går inn i ditt og i mitt sted, og er villig til å bære Guds dom og Guds vrede over mine synder. Slik at jeg kan gå fri.

Slik blir Jesus den som soner våre synder, og dermed skaper forsoning – forlikelse – med Gud. «Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen. … Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud.» (2Kor 5,19.21) På denne måten åpner Jesus Paradiset for syndere slik vi hører det om røveren på korset. Han har ødelagt sitt liv og har ingen mulighet til å gjøre godt igjen. Dette vet han selv.  Men der på korset har han fått tillit til Jesus: «Jesus, kom meg i hu når du kommer i ditt rike!» Han tør ikke å be om mer enn å bli husket. Men Jesus gir ham langt ut over det han ber om. Han slår døren til Paradis opp på vidt gap for den fortapte synder.

Tro – ikke gjerninger – er det som frelser en synder.

Og tro er å komme til Jesus med sine synder. Tro er å sette sin lit til Jesus – midt i all sin hjelpeløshet. Slik er Jesu utspente armer på korset en evig påminnelse, et evig rop til alle syndere: Kom til meg og bli frelst!