Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn

martin-luther-wide-aspect-ratio-16-9

Luthers lille katekisme

Her kan du lese Den lille katekisme som er skrevet av Martin Luther

  • Det første bud: Du skal ikke ha andre guder enn meg.
    • Hva betyr det?
      Svar: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og sette vår lit til ham.
  • Det andre bud: Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn.
    • Hva betyr det?
      Svar: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke bruker hans navn til å banne, sverge, gjøre trolldom, lyve eller bedra, – men kaller på Gud i all nød, ber, lovpriser og takker.
  • Det tredje bud: Du skal holde hviledagen hellig.
    • Hva betyr det?
      Svar: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke forakter prekenen og hans ord, – men holder det hellig, og gjerne hører og lærer det.
  • Det fjerde bud: Du skal hedre din far og din mor.
    • Hva betyr det?
      Svar: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke forakter eller sårer våre foreldre eller andre Gud har satt over oss, men tjener og lyder dem, elsker og akter dem.
  • Det femte bud: Du skal ikke slå ihjel.
    • Hva betyr det?
      Svar: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke skader vår neste eller gjør ham noe ondt på kroppen, – men hjelper og støtter ham i all legemlig nød.
  • Det sjette bud: Du skal ikke bryte ekteskapet. (Du skal ikke drive hor.)
    • Hva betyr det?
      Svar: Vi skal frykte og elske Gud, så vi lever rent og sømmelig i ord og gjerning, – og enhver skal elske og ære sin ektefelle.
  • Det syvende bud: Du skal ikke stjele.
    • Hva betyr det?
      Svar: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke tar vår nestes penger eller noe han eier, eller lurer det til oss med falske varer og knep, – men hjelper ham til å bevare sin eiendom og bedre sine forhold.
  • Det åttende bud: Du skal ikke si falskt vitnesbyrd mot din neste.
    • Hva betyr det?
      Svar: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke svikter vår neste og lyver om ham, forråder ham, baktaler ham eller setter ut falske rykter om ham, – men unnskylder ham, taler vel om ham, og tar alt i beste mening.
  • Det niende bud: Du skal ikke begjære din nestes hus.
    • Hva betyr det?
      Svar: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke forsøker å få tak i vår nestes arv eller hus, og lurer det til oss ved å late som om vi har rett til det, – men hjelper og støtter ham så han kan ha sitt ifred.
  • Det tiende bud: Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, arbeidsfolk, husdyr, eller noe som hører ham til.
    • Hva betyr det?
      Svar: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke lokker eller truer kona, arbeidsfolkene eller husdyrene bort fra vår neste, – men får dem til å bli hos ham, og gjøre deres plikt.
  • Hva sier Gud om alle disse budene?
    Svar: Jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som lar straffen for fedrenes synd komme over barn i tredje og fjerde ledd, når de hater meg, men viser miskunn mot tusen ledd når de elsker meg og holder mine bud (2,Mos 20,5-6).

    • Hva betyr det?
      Svar: Gud truer med å straffe alle som bryter disse budene. Derfor skal vi frykte for hans vrede, og ikke synde mot budene. Men han lover nåde og elt godt til dem som holder dem. Derfor skal vi også elske ham og ha tillit til ham, og gjerne leve etter hans bud.

Den første artikkel: OM SKAPELSEN

Jeg tror på Gud Fader, Den Allmektige, himmelens og jordens Skaper.

Hva betyr det?
Svar: Jeg tror at Gud har skapt meg og alle skapninger, at han har gitt meg legeme, sjel, øyne, ører og alle lemmer, fornuft og alle sanser, og fremdeles holder alt dette ved like. Jeg tror også at han har gitt meg klær og sko, mat og drikke, hus og hjem, kone og barn, åker, husdyr og alle gode ting, – at han hver dag forsørger meg rikelig med det jeg trenger for å leve, – at han verner meg mot alle farer, vokter og bevarer meg mot alt vondt. Alt dette gjør han av bare faderlig, guddommelig godhet og barmhjertighet uten at jeg på noen måte har fortjent det eller er verdig til det. For alt dette skylder jeg å takke og lovprise ham, tjene og lyde ham. Det er både sant og visst.

Den andre artikkel: OM GJENLØSNINGEN

Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, fór ned til dødsriket, stod opp fra de døde tredje dag, fór opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.

Hva betyr det?
Svar: Jeg tror at Jesus Kristus, -han som er sann Gud, født av Faderen fra evighet, og sant menneske, født av jomfru Maria, – er min Herre, som har gjenløst meg, fortapte og fordømte menneske, kjøpt meg fri og frelst meg fra alle synder og fra dødens og djevelens makt, – ikke med gull eller sølv, men med sitt hellige, dyre blod og sin uskyldige lidelse og død, – forat jeg skal være hans egen, leve under ham i hans rike og tjene ham i evig rettferd, uskyld og salighet,- på samme måte som han har stått opp fra de døde, og lever og regjerer i evighet. Det er både sant og visst.

Den tredje artikkel: OM HELLIGGJØRELSEN

Jeg tror på Den Hellige Ånd, en hellig, allmenn kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv.

Hva betyr det?
Svar: Jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus Kristus, min Herre, eller komme til ham. Men Den Hellige Ånd har kalt meg ved evangeliet, opplyst meg med sine gaver, helliggjort og bevart meg i den rette tro, – på samme måte som han kaller, samler, opplyser og helliggjør hele den kristne kirke på jorden og bevarer den hos Jesus Kristus i den rette, ene tro. I denne kirke gir han hver dag meg og alle troende rikelig forlatelse for all synd. På den ytterste dag skal han vekke opp meg og alle døde og gi meg og alle troende i Kristus et evig liv. Det er både sant og visst.

Fadervår

Fader vår, du som er i himmelen.

Hva betyr det?
Svar: Kjærlig innbyr Gud oss her til å tro at han er vår rette Far, og vi hans rette barn, så vi trygt og tillitsfullt kan be til ham, som barna ber sin kjære far om noe.

Den første bønn: Helliget vorde ditt navn.

Hva betyr det?
Svar: Guds navn er nok hellig i seg selv, – men vi ber i denne bønnen at det må bli hellig også her hos oss.

Hvordan skjer det?
Svar: Det skjer når Guds Ord læres rent og rett, og vi også lever hellig etter det som Gudsbarn. Hjelp oss til det, kjære Far i himmelen! Men den som lærer og lever annerledes enn Guds Ord lærer, han vanhelliger Guds navn iblant oss. Bevar oss fra det, himmelske Far!

Den andre bønn: Komme ditt rike.

Hva betyr det?
Svar: Guds rike kommer nok av seg selv, uten at vi ber om det, – men vi ber i denne bønnen om at det også må komme hos oss.

Hvordan skjer det?
Svar: Det skjer når den himmelske Far gir oss sin Hellige Ånd, så vi får nåde til å tro hans hellige ord og leve etter hans vilje både her i tiden og siden i evigheten.

Den tredje bønn: Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.

Hva betyr det?
Svar: Guds gode og nådige vilje skjer nok uten at vi ber om det, – men vi ber i denne bønnen om at den også må skje her hos oss.

Hvordan skjer det?
Svar: Det skjer når Gud ødelegger og hindrer alle onde planer og all ond vilje hos djevelen, verden og vår syndige natur. De vil ikke la oss holde Guds navn hellig, og vil ikke la hans rikekomme. Men Guds vilje skjer når han styrker oss og holder oss fast i ordet og troen til vår siste stund. Det er hans nådige og gode vilje.

Den fjerde bønn: Gi oss idag vårt daglige brød.

Hva betyr det?
Svar: Gud gir nok daglig brød til og med til alle onde mennesker, også uten at vi ber om det, -men vi ber i denne bønnen at han må la oss forstå å sette pris på vårt daglige brød, og ta imot det med takk.

Hva menes med daglig brød?
Svar: Med daglig brød menes alt vi trenger for å leve: Mat og drikke, klær og sko, hus og hjem, åker og husdyr, penger og eiendom, god ektefelle og gode barn, gode arbeidsfolk og gode, pålitelige overordnede, et godt styre i landet, godt vær, fred, helse og god moral, godt rykte, gode venner, pålitelige naboer, og flere slike ting.

Den femte bønn: Forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere.

Hva betyr det?
Svar: Vi ber i denne bønnen at den himmelske Far ikke må se på vår synd og ikke avvise vår bønn på grunn av den. For vi er ikke verdige til å få noe av det vi ber om, og har ikke fortjent det, – men vi ber om at han vil gi oss alt av nåde. For vi synder mye hver dag, og fortjener ikke annet enn straff. Så vil også vi på vår side hjertelig tilgi dem som synder mot oss, og gjøre godt imot dem.

Den sjette bønn: Led oss ikke inn i fristelse.

Hva betyr det?
Svar: Gud frister nok ingen, – men vi ber i denne bønnen at han må bevare oss og holde oss fast, så ikke djevelen, verden og vår syndige natur får bedra oss eller forføre oss til vantro, fortvilelse og andre store synder og laster. Og vi ber om at vi må seire til slutt og beholde seieren, selv om vi blir plaget med slike ting.

Den syvende bønn: Men frels oss fra det onde.

Hva betyr det?
Svar: Vi ber i denne bønnen, likesom under ett, at den himmelske Far må frelse oss fra alt ondt på legeme og sjel, eiendom og rykte, – og at han til sist, når vår time kommer, må gi oss en salig død, og i nåde ta oss fra denne verdens jammer til seg i himmelen.

Amen.

Hva betyr det?
Svar: Jeg skal være sikker på at slike bønner er etter den himmelske Fars vilje, og at han hører dem. For han har selv sagt at vi skal be slik, og lovet at han vil bønnhøre oss. Amen, amen, det betyr: Ja, ja, det skal sikkert skje.

For det første: Hva er dåpen?
Svar: Dåpen er ikke bare vann, men den er vann som er tatt med i Guds befaling og forenet med Guds ord.

Hvilket Guds ord er det?
Svar: Det som vår Herre, Jesus Kristus sier hos Matteus (28,19): Gå ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere dåper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.

For det andre: Hva gir dåpen, og hvilken nytte har vi av den?
Svar: Den gir syndenes forlatelse, frelser fra døden og djevelen, og gir den evige salighet til alle som tror dett, slik som Guds ord og løfte lyder.

Hvilket Guds Ord og løfte er det?
Svar: Det som vår Herre, Jesus Kristus sier hos Markus (16,16): Den som tror og blir døpt skal bli frelst, men den som ikke tror, skal bli fordømt.

For det tredje: Hvordan kan vann gjøre så stor ting?
Svar: Det er ikke selve vannet som gjør det, men Guds ord som er sammen med vannet, og troen som stoler på dette ordet. For uten Guds ord er vannet bare vann, og ingen dåp. Men med Guds ord er det en dåp, det vil si: Et nåderikt livets vann og et bad som gjenføder ved Den Hellige Ånd, som Paulus sier i brevet til Titus (3,5-8): Han frelste oss ved det bad som gjenføder og fornyer ved Den Hellige Ånd, som han så rikelig har utøst over oss ved Jesus Kristus, vår Frelser. Slik skulle vi stå rettferdige for Gud ved hans nåde og bli arvinger til det evige liv, som er vårt håp. Dette er et troverdig ord.

For det fjerde: Hva betyr det å bli døpt med vann?
Svar: Det betyr at den gamle Adam i oss skal druknes ved daglig anger og bot, og dø med alle synder og onde lyster. I stedet skal et nytt menneske komme frem og oppstå hver dag. Dette nye menneske skal leve evig for Gud i rettferdighet og renhet.

Hvor står det skrevet?
Svar: Paulus sier i brevet til Romerne (6,4): Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåp til døden, forat vi skal leve det nye livet, likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens veldige kraft.

Hva er skriftemålet?
Svar: Skriftemålet inneholder to deler: Den ene er at man bekjenner synden, den andre at man mottar avløsningen eller syndstilgivelsen av skriftefaren som av Gud selv, – og ikke tviler på dette, men tror fullt og fast at syndene dermed er tilgitt av Gud i himmelen.

Hvilke synder skal man skrifte?
Svar: For Gud skal en bekjenne at en er skyldig i alle synder, også dem vi ikke vet om, slik som vi gjør i Fadervår. Men for skriftefaren skal vi bare bekjenne de synder vi vet om og føler i hjertet.

Hvilke synder er det?
Svar: Her skal du tenke på hva du er i lys av de ti bud, – om du er far, mor, sønn eller datter, arbeidsgiver eller arbeidstager, om du har vært ulydig, upålitelig, doven, sint, frekk og hissig, om du har gjort vondt mot noen i ord eller gjerninger, om du har stjålet, forsømt noe, vært skjødesløs eller gjort skade.

Vær så snill å lær meg en enkel måte å skrifte på!
Svar: Slik skal du si til din skriftefar:
«Kjære skriftefar, vær så snill å høre skriftemålet mitt, og gi meg syndenes forlatelse for Guds skyld.»

«Ja, bare snakk ut.»

«Jeg er en elendig synder og bekjenner for Gud at jeg er skyldig i alle synder. Særlig vil jeg bekjenne for deg at jeg er en upålitelig arbeidsmann (eller lignende), for de og de ganger har jeg ikke gjort det mine overordnede ba meg om. Jeg har irritert dem og fått dem til å banne. Jeg har forsømt meg og ikke forhindret skader. Jeg har også vært uforskammet i ord og gjerninger. Jeg har kranglet med mine arbeidskamerater, knurret og bannet mot mine overordnete, osv. Alt dette gjør meg ondt, og jeg ber om nåde. Jeg skal forbedre meg».

Foreldre og arbeidsgivere kan si:

«Særlig bekjenner jeg for deg at jeg ikke har ledet mine barn,mine arbeidere og min kone med trofasthet, til ære for Gud. Jeg har bannet og vært et dårligeksempel med stygge ting jeg har sagt og gjort. Jeg har ødelagt for naboen og baktalt ham, solgttil for høye priser, ikke gitt fullgode varer, og fusket med vekten.» Og ellers andre ting de har gjort mot Guds bud og sine plikter.

Men hvis noen ikke er plaget med slike eller enda større synder, da skal han ikke være engstelig for det, eller lete etter og dikte opp flere synder og på den måten gjøre skriftemålet til en pine. Nevn da en eller to synder som du vet om, for eksempel slik:

«Særlig bekjenner jeg atjeg en gang har bannet, og en gang snakket stygt og en gang har forsømt det og det».

Og det kan du la være nok. Men hvis du slett ikke vet om noen synd (det kan vel ikke være mulig), så nevn heller ikke noe spesielt, men ta imot tilgivelsen etter en vanlig syndsbekjennelse for Gud, som skriftefaren får høre.

Så skal skriftefaren si: «Gud være nådig mot deg og styrke troen din! Amen.» Og så: «tror du at min tilgivelse er Guds tilgivelse?» Svar: «Ja.»

«Det skal bli som du tror! Etter vår Herre Jesu Kristi ord og befaling tilgir jeg deg dine synder i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen. Gå i fred.»

Men de som har stor samvittighetsnød, eller er bedrøvet eller anfektet, dem vil en skriftefar forstå å trøste og hjelpe frem til troen med flere ord fra Skriften. Dette skal bare være en vanlig måte å skrifte på for alminnelige mennesker.

Hva er nattverden?
Svar: Det er vår Herre Jesu Kristi sanne legeme og blod i og med brød og vin, som Kristus selv har innstiftet for oss kristne for at vi skal ete og drikke det.

Hvor står det skrevet?
Svar: Slik skriver de hellige evangelister Matteus, Markus, Lukas, og Paulus: Vår Herre Jesus Kristus, i den natt da han ble forrådt, tok han et brød, takket, brøt det, gav disiplene og sa: Ta dette og et det. Dette er mitt legeme som gis for dere. Gjør dette til minne om meg. Likeså tok han kalken etter måltidet, takket, ga dem og sa: Drikk alle av den. Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utøses for dere til syndenes forlatelse. Gjør dette så ofte som dere drikker det,til minne om meg.

Hvilken nytte har vi av å ete og drikke slik?
Svar: Det viser ordene «det gis for dere» og «det utøses for dere til syndenes forlatelse». Sammen med det å ete og drikke er disse ordene hovedsaken i sakramentet. De som tror disse ordene, de har det som ordene uttrykker, nemlig syndenes forlatelse.

Hvem tar imot dette sakramentet på verdig måte?
Svar: Å faste og forberede seg legemlig er nok en pen, ytre skikk, men verdig og vel forberedter den som tror disse ordene: «Det gis for dere» og «det utøses for dere til syndenes forlatelse». Den som ikke tror disse ordene, men tviler, han er ikke verdig og beredt, for ordene «for dere» krever hjerter som tror helt og fullt.

MORGENBØNN

Om morgenen når du står opp av sengen, skal du velsigne deg med det hellige korsets tegn og si:

I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen.

Så skal du si frem trosbekjennelsen og Fadervår mens du kneler eller står. Hvis du vil, kan du også be denne lille bønnen:

«Jeg takker deg, min himmelske Far, ved Jesus Kristus, din kjære Sønn, fordi du har bevart meg fra all skade og fare i natt. Og jeg ber deg at du også vil bevare meg fra synd og alt ondt i dag, så alt jeg gjør og hele mitt liv må være til glede for deg. For jeg overgir meg med legeme og sjel og alt i dine hender. Jeg ber om at din hellige engel må være med meg, så den onde fiende ikke får noen makt over meg. Amen».

Gå så med glede til ditt arbeide, og syng gjerne en sang, for eksempel en som handler om de ti bud, eller noe annet som passer til andakten din.

AFTENBØNN

Om kvelden når du går til sengs, skal du velsigne deg med det hellige korsets tegn og si:

I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen.

Så skal du si frem trosbekjennelsen og Fadervår mens du kneler eller står. Hvis du vil, kan du også be denne lille bønnen:

«Jeg takker deg, min himmelske Far, ved Jesus Kristus, din kjære Sønn, fordi du nådig har bevart meg i dag. Og ber deg at du må tilgi alle mine synder og all urett jeg har gjort, – og at du nådig må bevare meg i natt. For jeg overgir meg med legeme og sjel og alt i dine hender. Jeg ber om at din hellige engel må være med meg, så den onde fiende ikke får makt over meg. Amen».

Gå så straks og glad til å sove.

BORDBØNN

Familien skal bli stille og gå med foldede hender frem til bordet og si: (Salme 145,15-16)

«Alles øyne venter på deg, og du gir dem mat i rette tid. Du åpner din hånd og metter alt som lever med det som godt er».

Forklaring: «Det som godt er» vil si at alle levende vesener får så mye å ete at de kan være glade og fornøyde. For bekymringer og gjerrighet hindrer for dette velbehag.

Og så skal de i frem Fadervår og denne bønnen:

«Herre Gud, himmelske Far, velsign oss og disse gavene dine, som vi tar imot av din milde godhet, – ved Jesus Kristus, vår Herre. Amen.»

TAKKEBØNN

De skal gjøre på samme måte etter maten, bli stille og si med foldete hender: (Salme 106,1;136,25 og 147,9-11)

«Pris Herren for han er god, hans miskunn varer til evig tid. Han gir mat til alt som lever, han gir grøde til dyrene, til ravnunger som skriker. Han bryr seg ikke om hestens styrke, og har ingen glede av rappfotet mann. Herren har behag i dem som frykter ham, og venter på hans miskunn».

Og så skal de i frem Fadervår og denne bønnen:

«Vi takker deg, Herre Gud vår Far, ved Jesus Kristus, vår Herre, for alle dine velgjerninger, du som lever og regjerer i evighet. Amen.»

1. Til biskoper, prester og predikanter:
En tilsynsmann må være uklanderlig, én kvinnes mann, nøktern, besindig, høvisk, gjestfri, dyktig til å lære andre, ikke drikkfeldig eller voldsom, men overbærende, ikke kranglevoren eller pengekjær. Han skal kunne lede sitt eget hus på en god måte, så hans barn viser lydighet og respekt. Dersom han ikke klarer å lede sitt eget hus, hvordan kan han da ha omsorg for Guds menighet? Han må ikke være nyomvendt. (1.Tim 3,2-6)

2. Hva tilhørerne skylder sine lærere og sjelesørgere:
Spis og drikk det de byr dere! For en arbeider er sin lønn verd. (Luk 10,7). Herren har bestemt at de som forkynner evangeliet, skal leve av evangeliet. (1.Kor 9,14). Den som blir undervist i ordet, skal la læreren få del i alle goder. Ta ikke feil, Gud lar seg ikke spotte. (Gal 6,6-7). Eldste som er gode menighetsforstandere, fortjener dobbelt belønning, fremfor alt de som arbeider med forkynnelse og undervisning. For Skriften sier: Du skal ikke sette mulebånd på en okse som tresker, og: Arbeideren er sin lønn verd. (1.Tim 5,17-18). Vi ber dere, brødre, å vise dem anerkjennelse som arbeider blant dere, de som er deres forstandere i Herren og formaner dere. Dere skal elske dem og sette dem overmåte høyt på grunn av den gjerning de har. Og hold fred med hverandre! (1.Tess 5,12-13). Vær lydige mot deres ledere, og rett dere etter dem! For de våker over deres sjeler og skal en gang avlegge regnskap. Sørg for at de kan gjøre det med glede, uten å sukke. Ellers blir det ikke til gagn for dere. (Hebr 13,17).

3. Om de politiske myndigheter:
Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg. Det finnes ingen myndighet som ikke er av Gud, og de som er ved makten, er innsatt av Gud. Den som setter seg opp mot dem, står derfor imot Guds ordning, og de som gjør det, skal få sin dom. Det er ikke for ingenting at den bærer sverd. Den er Guds tjener som skal fullbyrde hans straff over den som gjør det onde. (Rom 13,1-2 og 4).

4. Hvilke plikter folket har overfor myndighetene:
Gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er! (Matt 22,21). Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg. Det er nødvendig å underordne seg, ikke bare av frykt for straffen, men også for samvittighetens skyld. Dere betaler jo også skatt. Og myndighetene er Guds tjener, og satt til å ta seg av dette. Oppfyll deres forpliktelser mot alle. Betal skatt til den som skal ha skatt, og toll til den som skal ha toll. Vis respekt for den som har krav på respekt, og gi ære til den dere skylder ære. (Rom 13,1 og 5-7). Og nå formaner jeg dere fremfor alt å gjøre bønner og påkallelse, forbønner og takk for alle mennesker. Be for konger og for alle som har høy stilling, så vi kan føre et stille og fredelig liv, som er preget av Gudsfrykt og blir respektert av andre. (1.Tim 2,1-2). Du skal minne dem om å underordne seg under styresmaktene og myndighetene, rette seg etter dem, og være villige til å gjøre alt godt. (Tit 3,1). Rett dere for Herrens skyld etter enhver myndighet blant menneskene, enten det er keiseren, den øverste, eller landshøvdingene som han har utsendt, – de skal straffe dem som gjør det onde, og påskjønne dem som gjør det gode. (1.Pet 2,13-14).

5. Til ektemenn:
Dere ektemenn, vis forståelse i samlivet med hustruen, som er den svakere part, – og vis henne ære, for sammen skal dere arve nåden og livet. Gjør dette så ikke bønnene deres blir hindret. (1.Pet 3,7). Vær ikke harde mot dem. (Kol 3,19).

6. Til gifte kvinner:
Dere gifte kvinner skal underordne dere under deres menn, – likesom Sara var lydig mot Abraham og kalte ham herre. Hennes barn er dere nå blitt, dersom dere gjør hva godt er, og ikke lar dere skremme av noe. (1.Pet 3,1-6).

7. Til foreldre:
Dere foreldre, vekk ikke sinne eller trass hos barna, men gi dem den oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje. (Ef 6,4).

8. Til barna:
Dere barn skal være lydige mot foreldrene deres for Herrens skyld, for det er rett. Du skal hedre din far og din mor, det er det første av budene som har et løfte: så det kan gå deg godt og du kan lenge leve i landet. (Ef 6,1-3).

9. Til arbeidsfolk:
Dere slaver skal adlyde deres jordiske herrer som Kristus selv, med frykt og respekt og et oppriktig hjerte. Vær ikke øyentjenere som bare vil gjøre mennesker til lags, men Kristi tjenere, som helhjertet gjør Guds vilje. Gjør tjenesten med iver, som for Herren og ikke for mennesker. Dere vet at enhver skal få sin lønn av Herren for det han gjør, enten han er fri eller slave. (Ef 6,5-8).

10. Til arbeidsgivere:
Dere herrer skal behandle slavene på samme måte. Bruk ikke trusler! Dere vet at både de og dere har samme Herre i himmelen, og han gjør ikke forskjell på folk. (Ef 6,9).

11. Til all ungdom:
Dere unge må underordne dere under de eldre. Og alle skal dere være kledd i ydmykhet mot hverandre. For «Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde». Ydmyk dere da under Guds mektige hånd, så han kan opphøye dere når tiden er inne. (1.Pet 5,5-6).

12. Til enker:
Den som er virkelig enke og står alene, hun har satt sitt håp til Gud, og lever i bønn og påkallelse natt og dag. Men den som bare vil nyte livet, hun er levende død. (1.Tim 5,5-6).

13. Til hele menigheten:
Budene sammenfattes i dette: Du skal elske din neste som deg selv. (Rom 13,9) Bær frem bønner for alle mennesker. (1.Tim 2,1).

Når hver sitt Gudsord lære vil, da står det godt i huset til.