Reportasje fra turen til Tunisia

Hvis du ikke orker å lese hele reportasjen fra turen, kan du i det minste bla gjennom bildene og få med deg noen av høydepunktene her:

Turen til Tunisia ble rett og slett en opplevelse vi kommer til å bære med oss lenge. På få dager fikk vi dykke ned i spennende kirkehistorie, lære mer om islam og hvordan religionen preger dagens Tunisia, og delta på en internasjonal gudstjeneste som virkelig satte spor.

Vi fikk også oppleve landet med alle sanser: fantastisk tunisisk mat (noen mente kanskje det ble litt mye couscous til slutt), imponerende byggverk, eksotisk natur og ikke minst Sahara – både til fots og i full fart over sanddynene på fire hjul. Underveis rakk vi både å bade i varme kilder og kjøle oss ned i bassengvann som kanskje var litt kaldere enn forventet.

Men kanskje det mest minneverdige var møtene med menneskene. Vi ble tatt imot med en gjestfrihet som gjorde sterkt inntrykk. Samtidig fikk vi også bygge sterkere relasjoner i gruppa. Hver kveld samlet vi oss til kveldssamlinger og smågrupper, hvor vi delte inntrykk fra dagen, leste fra Bibelen og ba sammen.

Det gjorde noe med perspektivet. Midt mellom ørkensand, gamle ruiner og nye vennskap ble vi minnet på at kirken er langt større enn det vi ser hjemmefra – og at de gode nyhetene fortsatt lever og bæres videre av mennesker over hele verden. Kanskje er det nettopp slike møter som både gjør oss litt mer takknemlige – og litt mer modige – når vi kommer hjem igjen.

Mandag startet vi dagen blant ruinene i Kartago, en av oldtidens mektigste byer ved Middelhavet. Her fikk vi høre om den imponerende havnen som først ble bygd av kartagerne, en fønikisk sjøfartsstormakt, og senere brukt av romerne. Havnen besto av en ytre handelshavn og en sirkelformet militærhavn med en øy i midten hvor admiralene hadde oversikt over flåten.

Guiden trakk også noen interessante linjer til Johannes’ åpenbaring. Mange bibelforskere mener nemlig at symbolikken i boken ikke bare handler om framtiden, men også om makten i Romerriket på Johannes’ egen tid. Det ga et spennende perspektiv til historien vi sto midt i.

Vi fikk også høre sterke fortellinger om kristne martyrer som ble sendt inn i amfiteatre for å møte løvene. En historie som gjorde inntrykk, fortalte om en gruppe kristne der dyrene ikke angrep, og der gladiatorene heller ikke klarte å løfte sverdene sine.

Senere dro vi til Sidi Bou Said – den berømte blå-hvite byen ved Middelhavet. Med hvitkalkede hus, blå dører og smale gater var det nesten som å gå rundt i et postkort. Noen av oss ble riktignok litt rundlurt av en lokal selger som plutselig plasserte fugler i hendene våre for et bilde – tunisere kan virkelig sine salgstriks.

Mandag kveld brukte vi på å utforske Tunis videre. Etter hvert tok vi fram en fotball vi hadde kjøpt tidligere på turen, og plutselig var en liten kamp i gang mot en gjeng lokale ungdommer. Ingen av dem kunne engelsk, så kommunikasjonen gikk i halvfransk, håndbevegelser og en god dose Google Translate. Men fotballspråket viste seg å være universelt – og vi dro derfra med noen nye venner.

Onsdag ringte vekkerklokka tidlig, og en lang dag i buss sto foran oss. Men heldigvis: det vi var på vei til, var vel verdt turen.

Målet var Ksar Ghilane – en oase midt ute i Sahara. Der ventet sand så langt øyet kunne se, og ikke minst ATV-kjøring gjennom ørkenen. Det viste seg raskt at sanddyner er enda morsommere når man kan suse opp og ned på fire hjul. Etterpå badet vi i varme kilder midt i oasen. Vannet var riktignok så varmt at flere lurte på om man egentlig ble mer avkjølt av å ikke bade.

Etter et veldig godt måltid gikk turen videre – nå i Land Cruisere, dypere inn i ørkenen. Spørsmålet var bare: hvor skulle vi egentlig? Svaret var en ørkencamp. Natt til torsdag sov vi i telt på Campement Zmela, midt ute i sandhavet. Det var en ganske heftig opplevelse: sand overalt, stjernehimmel over oss og en kveld fylt av latter. Underholdningen sto vi nemlig for selv, med et klassisk “ørkenshow” fra ungdommene – inkludert konkurranse der gutta til slutt kunne gå seirende ut.

Torsdag morgen var det derimot lite tid til å nyte teltlivet. Klokka 05.00 var det opp igjen, inn i Land Cruiserne og full fart tilbake gjennom ørkenen. Neste stopp: Sousse.

Torsdag ettermiddag ankom vi hotellet i Sousse – hotellet mange hadde gledet seg ekstra til. Her var det både utendørs- og innendørsbasseng, treningsrom, fotballbane, tennisbane og – til stor jubel – varmt vann i dusjen! Men aller viktigst: all inclusive. Buffeten bugnet av mat fra alle verdens hjørner. Og hva valgte mange av oss? Tunisisk mat, selvfølgelig. Noen gikk så ivrig til verks at det nok satte sine spor.

Fredag formiddag dro vi til El Jem, hvor vi besøkte et imponerende og svært godt bevart amfiteater. Det minner mye om Colosseum i Roma, bare at her kan man fortsatt vandre rundt og virkelig kjenne historiens sus. Vi fikk høre flere sterke historier om de første kristne og martyrer som ble sendt inn i arenaen. Etterpå besøkte vi et mosaikkmuseum med vakre og imponerende kunstverk fra romertiden.

Så bar det tilbake til hotellet i Sousse. Resten av dagen ble brukt der. Vi utforsket området, spilte fotball med lokale, lekte «Big Bad Wolf», badet i bassengene (noen modige sjeler prøvde seg i det kalde utebassenget), og forsynte oss godt av både pannekaker og andre godsaker fra buffeten. Som vanlig ble dagen rundet av med kveldssamling.

Men én ting må sies: Hotellet i Sousse ble nok nesten like glade for oss som vi var for å være der. Hver kveld var det nemlig show med sang og musikk. Da hotelldanserne inviterte publikum opp på dansegulvet, var det én gjeng som ikke trengte betenkningstid: DELK UNG. Det går faktisk an å være et kristent forbilde på dansegulvet også! Flere hotellgjester kom bort etterpå og sa at de syntes det var gøy å se noen som virkelig kastet seg ut i dansen. En mann spurte til og med hvordan vi klarte å være så energiske og hyggelige uten å drikke. Vi tok det som et lite bevis på at det går an å vise litt av Jesu kjærlighet – selv på et hotellshow i Tunisia. Fascinerende!

Sent lørdag kveld forlot vi hotellet i Sousse og satte kursen nordover mot Tunis igjen. Flyet vårt lettet kl. 02.50, og først tidlig søndag morgen landet vi på Gardermoen. Litt trøtte – men veldig takknemlige. For en tur!

Minnene fra denne reisen kommer nok til å sitte lenge. Vi fikk møte et varmt og gjestfritt folk, oppleve en spennende kultur og ikke minst bygge sterke relasjoner med hverandre i gruppa. Samtidig fikk turen minne oss om noe enda viktigere: kallet vi som kristne har fått – til å gå ut med de gode nyhetene til alle folkeslag. Også til tunisere.

Det var sterkt å få et lite glimt av hvordan det kan se ut i praksis. Derfor ber vi om at opplevelsene fra turen ikke bare blir gode minner, men også noe som får prege oss videre. At det kan utfordre oss i hverdagen hjemme i Norge – og inspirere oss til å engasjere oss i arbeidet for at de gode nyhetene skal nå enda lenger, også utenfor Norges grenser.

– Benjamin