Den beste lekeplassen

Skogen, med trær og knauser å klatre i, bakker å ake i og et utall av skatter å finne. Noen har blitt lagt der av mennesker i gamle tider. Gamle glassflasker og spiker, for eksempel. Sånt hører strengt tatt ikke til ute i skogen, så det tar vi med hjem. Det samme gjør vi hvis det skulle dukke opp rask og skrammel fra nyere tider. Det er det heldigvis ikke så mye av i den lille kroken av skaperverket hvor vi pleier å ferdes.

Andre er satt der av skaperen selv. Et mylder av ulike skapninger gjemmer seg. Løfter du på en sten, kan du finne mye rart som kravler, kryper og snor seg. Og hvis du er heldig, kan du kanskje finne en glinsende, lilla bille. Den blir behandla varsomt på et digert hasselbuskblad. Studeres inngående av nysgjerrige øyne og fingre, før den forskremte stakkaren endelig blir sluppet fri til å fortsette på dagens gjøremål.  Andre skatter blir båret hjem i magasekken. Bær plukkes med hendige fingre, og puttes rett i munnen. Ikke noe behov for kopp eller bøtte her. En stor favoritt er markjordbæra. Dem er det ikke så mange ta, men til gjengjeld er de ganske så små. Kanskje er det derfor de smaker så ekstra godt, når en endelig finner noen. Men bæra kommer ikke før utpå sensommeren og høsten, så ventinga kan bli lang. Fram til de begynner å vise seg, kan en drøye tida med gjøkesyre. Den dukker opp allerede i mai, og står der fremdeles når ungane kommer tilbake etter en lang sommerferie. Bare ingen tråkker den ned først. Den gjør ikke så mye ut av seg, der den står i skyggen under trea, gjøkesyra. Om en ikke skulle ha hellet med seg, eller ikke er av den foretaksomme typen, smaker det alltid helt fortreffelig med medbrakt nistepakke når en er ute blant granleggane. Spesielt hvis en har huska å ta med litt varm kakao i sekken. Da er det rent så en glemmer at en er på skolen, når en har noe godt å drikke og ei nistepakke å gnaga på.