Menighet
77% av kristne tar imot Jesus før de er 21 år!
Når hjem og menighet spiller på lag kan det potensielt bli en kraftfull kombinasjon.
Det krever både at foreldre engasjerer seg frivillig i menigheten og det krever at menigheten er villig til å sette av tid og ressurser på barn og familier.
George Barna’s undersøkelser viser at de tretten første årene av ens liv er avgjørende for resten av livet – også hva gjelder tro.
Hans undersøkelser sier at nesten halvparten av alle som tar imot Jesus som sin Herre og Frelser gjør det før de er 13 år (43%). 64% gjør valget før de er 18 år og 77% før de er 21 år.
Dersom man spør den prosentandelen som har tatt imot Jesus etter 21 års alderen svarer mange at det de opplevde av kristen tro i barneårene var av vesentlig betydning – enten man gikk på en søndagsskole, var med på en kristen barneklubb, hadde en bestefar/bestemor som var kristen og så videre (Waldemar. Gnistrende barnearbeid. S. 28).
Konklusjonen er at det mest effektive vi kan gjøre for å utbre Guds rike som menighet er å satse på foreldre, barn, tweens og ungdom!
Nyttige spørsmål til refleksjon (hentet fra FriBu’s «Faseverktøy for menigheter»):
- Har vi smågrupper for barna der de snakker om det de lærer på søndagsskole, Btweens og lignende? Dette er en fin arene å eksempelvis lære å be høyt sammen med andre.
- Har vi eget arbeid for tweens (med grundig og tilpasset bibelundervisning)? Har vi eget arbeid for 1.-4. klasse? Får hver enkelt en helhetlig og sammenhengende innføring i troen i menigheten fra dåpsdagen og frem til studietiden?
- Hvordan fungerer samarbeidet foreldre-menighet hos oss?
- Er gudstjenestene/møtene tilrettelagt for barn/unge? Gleder de seg til å komme?
- Hvis vi er ærlige med oss selv – ser vi på søndagsskolen som barnepass og ikke som en essensielt viktig del av gudstjenesten? Eller ser vi de unge som noen vi trenger å prioritere høyt? Både hva gjelder menneskelige og økonomiske ressurser?
- Utruster vi foreldre til å være tilstede og beskytte barnet i sin hverdag med tilgang på spill, sosiale medier, skjerm og pornografi?
- Er kirken sine fysiske fasiliteter tilrettelagt for barn og unge i forskjellige aldre? Går det an å dele opp de unge i ulike rom etter alder?
- Jobbes det målrettet med de viktige overgangene barn-tweens og tweens-ungdom?
- Er det en strategi for å hjelpe de unge inn i tjenesteoppgaver i menigheten med tett oppfølging av voksne?
- Legger vi til rette for at foreldre kan bygge nettverk med andre kristne foreldre?
Alle-sammen gudstjenester/søndagsmøter
- Gudstjeneste: Bruk DELKs liturgi for familiegudstjeneste. Velg alle sanger og innslag ( utenom fast liturgi) på barnas premisser. Kjappe overganger mellom leddene. Gjerne bruk video-snutt relatert til dagens bibeltekst og/eller en musikkvideo som preludium. Drama-innslag er ofte en suksess. Talen rettes mot 4. klasse (ca. 9-10 år) som målgruppe (da får som regel de fleste aldersgrupper noe ut av talen. (Viggo Klausen. Alle sammen. S 28).
- Søndagsmøte: her er det stor frihet til å legge til rette for møter på de unges premisser! Legg opp noen av møtene som alle-sammen møter og ungdomsmøter.
Dåpssamtale – hjemmebesøk (gjerne to dåpssamtaler med førstegangsforeldre, punktene er inspirert/hentet fra FriBu’s dåpsmanual)
- Samtale 1: Bli kjent og snakk om livet deres. Kjenner du dem allerede er det en glimrende anledning til å bli enda bedre kjent med hvordan de har det i denne nye fasen de er inne i.
- Vær nysgjerrig og imøtekommende. Hvem er de? Hva kjennetegner dem som personer? Hva gjør de sammen for å slappe av? Er det noe de uroer seg for? Hvordan har de det? Er det noe de trenger hjelp til? Kan eventuelt menigheten bidra på noen måte?
- Server gjerne kaffe og noe enkelt å bite i
- Snakk med foreldrene om hvorfor de ønsker at barnet skal bli døpt og om de har noen ønsker for dåpsdagen. Dåpsdagen fra A til Å – led dem gjennom liturgien og det praktiske. Gi dem trygghet og besvar spørsmål. Fortell dem når de skal møte opp, hvor de skal sitte, når de skal komme frem og hva som skjer når gudstjenesten er ferdig.
- Samtal med foreldrene om dåpsteologien. Hva er dåpen? Hva skjer i dåpen? Hva får vi i dåpen? Osv.
- Avslutning: avtal neste samtale – gjerne innen de neste 14 dagene. Spør om du kan be for foreldrene og barnet.
- Samtale 2: Innledning – takk for forrige gang dere møttes. Spør om de har tenkt på noe siden sist. Trekk fram noe positivt du som prest husker fra den forrige samtalen.
- Snakk om foreldrenes rolle med å gi troen videre til barnet/barna og hvordan menigheten kan være en støtte i dette (bruk litt tid til forberedelse i forkant med tanke på dette punktet). Del hvilke tilbud menigheten har og gi tips til hvordan de kan innarbeide gode tros-vaner i hjemmet. Løft frem aktiv deltakelse i menigheten som ett av flere viktige punkter som er med å påvirke hvorvidt barna vil bli bevart i troen livet gjennom.
- Vær nysgjerrig på foreldrenes egen oppvekst. Hva har de selv opplevd av tro i barneårene? Gjennom foreldre og andre? Var de en del av en menighet? Ba de kveldsbønn? Sang bordvers? Andre ting?
- Hva er foreldrenes troshistorie?
- Snakk om hvordan de som familie kan koble seg relasjonelt med andre i kirken (er det f.eks. familiefredag, husgruppe for barnefamilier eller lignende?).
- Snakk på nytt om selve dåpsdagen, om det er noe de lurer på.
- Takk for samtalene og spør om du kan avslutte med en bønn.
Under møtet/gudstjenesten:
«Når du en 4. klassing, har du nådd alle.»