Veileder for planting og utvikling av menigheter i DELK

I oktober/november 2020 vedtok DELKs rådsmøte og DELKs hovedstyre en ny Veileder for planting og utvikling av menigheter i DELK.

Tanken er at denne veilederen skal brukes både i eksisterende og kommende menighetsplanter i DELK – i tillegg til at også godt etablerte DELK-menigheter vil finne mye stoff når retningsvalg og prioriteringer skal gjøres i den lokale menighetsdriften.

Bakgrunnen for veilederen

I begynnelsen av DELKs historie ble det plantet mange nye menigheter, men så ble det en ganske lang periode uten planting av nye menigheter. Ikke så få av de menighetene som en gang var, har med tid og stund blitt nedlagt – av forskjellige årsaker.

Det er først i senere år – og særlig de 10 siste årene – at nye menigheter har blitt lagt til i DELK. Etter et såpass langt opphold uten menighetsplanting er det naturlig nok gått tapt mye kunnskap og og rutiner for hvordan veien går fra et forsøk på å plante en menighet og til en livskraftig menighet som selv er i stand til å plante nye menigheter. Dessuten har det norske samfunnet forandret seg rimelig mye de siste 100 årene – med de muligheter og utfordringer det gir.

Ikke alle forsøk på å plante nye DELK-menigheter har blitt vellykket. Flere forsøk har blitt avsluttet lenge før det ble noen menighet ut av forsøket.

Menighetsplantingsutvalget i DELK (MP) har tenkt mye og ofte drøftet hva det er som gjør at noen menighetsplanter blir til voksende og utadrettede menigheter der nye mennesker kommer til levende tro på Jesus, mens andre menighetsplanter må avsluttes fordi «det ikke var oppslutning». Andre menighetsplanter igjen blir til menigheter, men ikke ser ut til å vokse så mye.

Den ene siden av svaret er at det er Herrens verk når et menneske kommer til tro på Jesus og blir bevart. Mennesker kommer noen ganger til tro – gjennom Guds inngripen – helt uten menneskelig misjonsaktivitet. Andre ganger blir det drevet mye vitnetjeneste og menighetsplantingsarbeid – tilsynelatende helt uten resultater. Vi vet ikke hvorfor Guds Ånd noen steder og i noen perioder vekker åndelig liv hos mange mennesker, mens det andre steder og perioder ikke skjer noe (synlig for oss mennesker). Det vi vet er at det står at Gud «vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne» (1 Tim 2,4).

Samtidig har vi som kirke fått et oppdrag med å gjøre alle folkeslag til disipler (Matt 28,18-20) – inkludert de folkeslagene som har sin bopel i Norge. Vi har også fått beskjed om at de talentene vi har fått – de skal brukes (Matt 25,14-30).

Hvordan bruker vi da den arven vi har i DELK? Det viktigste har vi felles med alle andre kristne: Vi har fått Bibelen og vi har hørt evangeliet om Jesus. Det er Jesus som er spesiell, ikke vi DELK-ere.

Men hvordan bruker vi så alle de nådegavene, pengeressursene og alle andre ting vi har fått som menighetsfellesskap og som enkeltindivid? Hvordan forvalter vi best det vi har fått, slik at alle folkeslag blir disipler av Jesus?

En milepæl innenfor menighetsplanting i DELK var da generalforsamlingen 2019 vedtok Strategi for menighetsplanting. Et veldig viktig bidrag i dette dokumentet er at det har lært oss å skjelne mellom ulike typer plantinger, så som «planting ved mottakelse», «omplanting» og «planting ved sendelse».

Men selv etter vedtaket om strategi på GF -19 var det behov for en veileder. Hvem skal en henvende seg til når en ønsker å plante en ny menighet? Hvem skal ta avgjørelsene for hva som skal undervises? Hvem betaler for prestebesøkene i planten? Hvordan legger vi til rette for at menigheten får DELK-identitet? Men enda viktigere: Hva er det viktig å forkynne og undervise om? Hvordan skal ressursene i en menighetsplante prioriteres for å nå ut med budskapet om Jesus til de som enda ikke tror på ham som sin frelser?

Veilederen for planting og utvikling av menigheter er tenkt å bidra til refleksjon og handling rundt disse spørsmålene.

God lesing!

Publisert 7. jan 2021, av Andreas Johansson.