Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn

2022-06-Vinnerbidrag-jubileumssangene-1-scaled-aspect-ratio-16-9
2022-06-Vinnerbidrag-jubileumssangene-1-scaled-aspect-ratio-9-16

Jubileumssangene

I anledning 150-årsjubileet for DELK ble det utlyst en lovsangs- og salmekonkurranse. På Sankthansstevnet kunne vinnerne presenteres, og gjennom stevnet fikk vi både fremført og sunget flere av sangene som kom inn.

Komiteen har gjort et solid arbeid med å vurdere alle bidragene som kom inn. Alle bidrag ble anonymisert før de ble vurdert, så man kan trygt si at bidragene som gikk av med prisene, var verdige oppmerksomheten.

Så var det faktisk to sanger som juryen ikke kunne sette over hverandre, og det ble delt ut to førstepriser! Den ene prisen gikk til Terje Simonsen fra Moe kirke med sangen «Fra slekt til slekt». Den andre prisen gikk til Svein Kr. Waale med salmen «Guds menighet skal seire.»

Juryen ga også hederlig omtale av to andre bidrag. Disse finner du under overskriften Påskesalmer nedenfor.

Foto: Privat

Guds menighet skal seire

Svein Kr. Waale (f. 1946) bor i Brunlanes og er tidligere fylkesordfører i Vestfold. Han har hatt mange verv, spesielt innenfor kulturfeltet. Svein Kr. ble oppmerksom på konkurransen, selv om han ikke går i en DELK-menighet til daglig, og bestemte seg for å skrive et bidrag og sende inn. Det er vakkert og godt å oppleve at vi som er kristne møtes og oppmuntrer hverandre på tvers av menighetsgrenser. Det ble en fin symbolikk i at det ble trukket to vinnere ev konkurransen. Én representant fra DELK, og én fra resten av kristen-Norge. Vi følger samme Herre og lovsynger samme Gud! På stevnet fortalte han litt om prosessen og innholdet i salmen.  Vi håper og tror at salmen blir sunget mange ganger i kirkene våre i årene som kommer.

Juryens begrunnelse var: «Det er slitestyrke i en så solid og samtidig lettfattelig tekst i kombinasjon med en enkel, flott og optimistisk melodi. Denne salmen er slitesterk nok til å til å tåle Delks forskjelligheter, generasjoner og framtid. Vårt ønske er at salmen blir brukt i gudstjenester framover i lang tid, og det tror vi at den kan. Vi lot oss begeistre av strukturen i teksten, gjentagelser og bruken av ordparet feire og seire.»

Dette er en salme som handler om hele trosgrunnlaget, Guds menighet her og i den verdensvide kirke skal feire og seire. Salmen bør passe i pinsefeiring, der vi feirer kirkens fødselsdag, eller den kan brukes på Allehelgensdag når vi legger vekt på det siste verset der Guds menighet skal seire. Salmen er ellers av generell karakter og kan benyttes i vanlige gudstjenester der temaer som trosbekjennelse, dåp, nattverd og himmelhåp er naturlige elementer.

De tre første versene omhandler trosbekjennelsen, og de begynner med Guds menighet skal feire. Første verset handler om skapelsen, og begynner med at Gud er alles far. Andre verset om Sønnen og at Kristus er vår bror. Det tredje verset handler om Den hellige Ånd og at Ånden gir oss mot. Disse tre versene begynner med Guds menighet skal feire fordi trosbekjennelsen er universell og gjelder for hele Guds menighet over hele veden.

De to neste versene begynner med Vår menighet skal feire. Her flyttes fokuset til den lokale menighet der de konkrete nådemidlene fungerer i gudstjenesten. Dåp og nattverd er synlige midler som forvaltes i vår menighet. Der er her våre barn døpes, der er her fadderansvaret legges på den enkelte menighet.

Det femte verset handler om nattverden, og knyttes også til lokalmenigheten. Det handler om at kirken lever her. Det er i vår kirke menigheten konkret opplever nattverdens innhold: «Ved korset blir vi tilgitt, han er i vin og brød. Vi løfter våre hjerter til han i liv og død». I alle vers har jeg i siste strofe tatt med introduksjonen til nattverdliturgien «Vi løfter våre hjerter» som et gjennomgangsmotiv i hele salmen.

I det siste verset innføres Guds menighet skal seire istedenfor feire. I de foregående versene har jeg brukt feire for å synliggjøre den lokale menighetens og den verdensvide kirkes feiring her og nå. Det siste verset handler om Allehelgenstemaet, og at himmelhåpet holder: Kristus holder ord og vi skal møtes i hans himmel på en evig, nyskapt jord. Så har jeg i de to siste linjene lagt vekt på at vi skal seire, triumfere med Kristus.

Mange ganger hører vi om hvor vanskelig og utfordrende troen er, og ofte er det et nødvendig tema, men vi må ikke bli der. I troen på den oppstandne og seirende Kristus må Guds menighet her, og i hele den verdensvide kirke, heve stemmen og synge: «Der skal vi triumfere, da seirer vi til sist; Vi løfter våre hjerter til Herren, Jesus Krist!»

Første gang publisert i Underveis 3/22

Foto: Privat

Fra slekt til slekt

Terje Simonsen (f. 1973) har vokst opp der Bjerkely kirke og skole ligger i dag. Han har vært aktiv i Moe kirke i mange år. Terje har vært eldste i menigheten, er meget musikalsk og bidrar med mye god musikk i menigheten. Han har skrevet flere sanger tidligere.

Juryens begrunnelse var: «Dette er en skikkelig jubelsalme som passer svært godt til et jubileum. Sangen har en veldig iørefallende melodi som man blir glad i å synge, og man blir glad av å synge den. Teksten er grundig, og den setter frelsen og gleden over frelsen i et historisk perspektiv og har den treenige Gud i sentrum.»

Utlysningsteksten i Underveis 2/21 løftet fram mange positive sider ved DELK. «Tenk om noen av disse tanker, minner, gleder, refleksjoner og visjoner kunne samles i en jubileumssalme», sto det. Dette motiverte meg til å gjøre et forsøk.

Tett på talespråket, Bibelen og DELK
Jeg tenkte at en god salmetekst skal være poetisk og ha et språk som «ligger godt i munnen». Og selv om språket gjerne kan være litt høytidelig, må en ny salmetekst bruke dagens språkdrakt. I tillegg skal salmen ligge nært talespråket med naturlig ordstilling. Rytmen i melodien bør være mest mulig lik rytmen i talespråket. Og selvsagt må salmeteksten være teologisk god. Bildespråk og uttrykksmåter kan gjerne hentes fra Bibelen selv, men uten at det blir oppramsing av bibelvers. Melodien jeg laget, skal oppmuntre til glede og har elementer i seg av både tradisjonelt salmetonespråk og nyere lovsangsmelodikk.

1. vers – i Jesus
Temaet i det første verset er at «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid» (Hebreerne 13,8). DELK har forandret seg mye på 150 år, men Herren forandrer seg aldri. De to første linjene tar utgangspunkt i Salmene 100,5: «Herren er god, evig er hans miskunn, hans trofasthet varer fra slekt til slekt.» De to siste linjene er inspirert av både Jesaja 54,10a og Matteus 24,35: «For om fjellene viker og haugene vakler, skal min godhet aldri vike fra deg» og «Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.» Disse to linjene tar også opp bibeltroskap, som er viktig for DELK.

Refrenget – en blomst
Hele grunnlaget for DELK, både før, nå og i fremtiden, er frelsen og freden som den treenige Gud har gitt oss. Frelsen ble gitt én gang, men freden får vi stadig. Likevel står «gitt» i preteritum og peker tilbake på de 150 årene. Refrenget blir som en blomst: Frelsen og freden er knoppen i midten, omkranset av kronbladene: Gleden og den treenige Gud.

2. vers – for hverandre
Andre vers fokuserer på fellesskapet og starter med Johannes 15,5: «Jeg er vintreet, dere er greinene.» Så tar teksten for seg hva fellesskapet består av: Bønn, lovsang, tilbedelse, Bibelen, nådegaver og nattverd. Uttrykket «det som står skrevet» henviser til hva som ofte sies i forbindelse med tekstlesing: «Det står skrevet i … «Åndens gaver» refererer til nådegavene: «Tjen hverandre, hver med den nådegave han har fått, som gode forvaltere over Guds mangfoldige nåde» (1. Peter 4,10). Her ligger både forkynnelse og alt annet som Bibelen viser at fellesskapet skal bestå av, blant annet uttrykt i 1. Korinterne 12. «Jesus, Guds Lam» refererer til nattverden og minner om Agnus Dei i nattverdliturgien: «Du Guds Lam, som bar all verdens synder». Samtidig er hele vår virksomhet basert på Jesu soningsverk; «Jesus, Guds Lam» strekker seg derfor også ut til alle DELKs virkeområder hjemme og ute.

3. vers – ut i verden
I tredje vers er tema skole og misjon. Både Misjonsbefalingen i Matteus 28. og Markus 10,14 (La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem) er tatt med for å understreke at Jesus ga oss et særlig ansvar overfor barna. I både skole- og misjonssammenheng vil vi at folk skal få vite at «Jesus er Herre». Vi «rydder vei» slik døperen Johannes gjorde, og som vi synger om i adventssalmen Rydd vei for Herrens komme.

Tillegg etter 3. refreng
Dette lille tillegget forsterker trosbekjennelseselementet. Det er også en tilbedelse. Melodien ellers i salmen gjør at teksten blir relativt tettpakket. Tillegget blir en kontrast til dette. Her er det lengre toner som inviterer til et rolig og ettertenksomt brudd. Noe liknende finner vi i 917 i Pris hans navn, Nåde uten ende av Hans Johan Sagrusten og Gunnar Melbø. Melodien i tillegget er også inspirert av Litaniet (922) og trekker med det inn liturgiske elementer.

Jeg håper «Fra slekt til slekt» kan bidra til glede og takknemlighet for menighetsfellesskapet og all den velsignelsen som vokser ut av det.

Første gang publisert i Underveis 4/22

Påskesalmer

Juryen ønsket også å løfte fram to andre bidrag, Kva gjer du ven av Olav Mosdøl og Sjå krossen med tekst av Kristin Reitan og melodi av Anne Mette Hals Klyve.